Kongen som vant folkets hjerter

Hvorfor ble kong Haakon det samlende symbol, ikke bare på frihetskampen, men også lenge etter at krigen var over? Forfatteren Carl Emil Vogt går i dybden på disse spørsmålene i fjorårets bok «Heltekongen Haakon. Symbol i krig og fred».

Flere personer i åpen bil foran jublende folkemasse.
Kong Haakon og kronprinsesse Märtha fotografert i Oslo 7. juni 1945 i forbindelse med hjemkomsten etter krigen. Foto: Rigmor Dahl Delphin
Portrettbilde av Rydmark, Dag
Rydmark, Dag dag.rydmark@uit.no Rådgiver
Portrettbilde av Eidum, Espen Viklem
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 10.06.22 10:00 Oppdatert: 10.06.22 12:28
Historie

Beretningen om kong Haakon er historien om monarken som vant folkets tillit. Dette gjaldt folk over hele det politiske og sosiale spekter, noe som var ganske spesielt den gangen.

Haakon VII ble det fremste symbolet på motstand mot okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling. Etter krigen vokste auraen rundt kongen til en personkultus som gjorde at den tidligere danske prins Carl gikk inn i historiebøkene som Norges fremste nasjonalhelt. Boken er et resultat av UiT-prosjektet «I en verden i total krig: Norge 1939–1945».

Myter

Hva skyldes den aura som fortsatt er knyttet til kong Haakon? Det er mange myter knyttet til kongen og krigen, myter som har festet seg i folks bevissthet?

Historiker og forfatter Carl Emil Vogt.

– Det er en lang rekke myter knyttet til kongen og krigen. Ikke minst er fortellingen om regjeringens og kongens felles nei til tyskerne for mange blitt til et kongens nei. Det kan av og til hete at kongen sto fast, mens politikerne vaklet. Men jeg tror det er viktig å se litt bak dette og anerkjenne behovet for samlende skikkelser i krig. Ukrainas president Zelensky er jo det åpenbare eksempelet akkurat nå. Man samler seg bak statslederen. Men dette gjelder jo bare så lenge statslederen handler riktig. Kongen kunne nesten ikke sagt ja til tyskerne, det ville vært å bryte med regjeringen, anerkjenne Quisling og dessuten tysk okkupasjon. Den belgiske kongen valgte senere samme vår å overgi hæren og bli i Belgia. Dette var en god stund populært, men etter hvert snudde befolkningen seg mot ham, sier historikeren og forfatteren Carl Emil Vogt.

Samlende skikkelse

– Auraen rundt kong Haakon skyldes på den ene siden behovet som oppstår for en samlende skikkelse. Det handler om at han var kongen, statsoverhodet. Mens regjeringene skifter, sitter kongen. Haakon hadde vært regent i Norge siden 1905 og hadde skapt seg en posisjon. Som konge, hadde han også urgamle tradisjoner å spille på. Nordmennene er et kongetro folk. 

Boka «Heltekongen Haakon. Symbol i krig og fred».

– Videre handler det om kongens handlinger, men det handler også om konstruksjon. Det vil si at kongen ble brukt av regjeringen og både det offisielle propagandaapparatet, befolkningen og hjemmefronten som dyttet ham opp på en pidestall. Kongen er hevet over politikken. Det gjør ham lett å bruke. Alt fra konservative til Arbeiderpartifolk og til og med kommunister sluttet opp om ham. Dette ble jo nettopp påpekt av Nasjonal Samling som reagerte på at kommunister og republikanere aktivt brukte kongen og hans symbol i motstandskampen, hevder Vogt.

UiT-prosjekt

– Ideen til en slik bok om kong Haakon kom fra min kollega her ved UiT Norges arktiske universitet, professor Stian Bones. Boken var i utgangspunktet lagt inn i en søknad til Forskningsrådet om et prosjekt som hadde som formål å nytolke aspekter ved norsk historie under andre verdenskrig, sier leder for forskningsprosjektet «I en verden i total krig: Norge 1939–1945» og professor i moderne historie ved UiT, Tom Kristiansen.

Boken ble imidlertid tatt ut igjen og finansiert av Eckbos Legat og Bergesenstiftelsen, sier Kristiansen. 

Motstandssymbol

– Bakgrunnen for at jeg gikk i gang med bokprosjektet, var en forespørsel fra Tom Kristiansen og forskningsprosjektet «I en verden i total krig: Norge 1939–1945», sier Carl Emil Vogt.

– De ønsket seg en bok om konstruksjonen av kong Haakon som helt og den posisjonen kongen har hatt i okkupasjonshistorien også etter andre verdenskrig. Jeg har forsøkt å finne ut i hvilken grad kongen ble konstruert som helt av andre, eller om han kanskje vokste frem som et motstandssymbol av seg selv. Jeg syntes dette var svært spennende spørsmål å undersøke. Kong Haakon har jo tross alt vært vår største nasjonalhelt, og symbolet, H7, samlet motstandsbevegelsen, sier han. 

Følg gjerne UiT-prosjektet gjennom formidlingskanalen totalkrig.no.

Rydmark, Dag dag.rydmark@uit.no Rådgiver
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 10.06.22 10:00 Oppdatert: 10.06.22 12:28
Historie