Viktige tips til kommende professorer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Lederen av forskningsgruppa, professor Kjell Olsen, slo fast i sin innledning til forelesningene for de to kvinnelige professorer knyttet til UiT i Alta at de statistisk sett er langt yngre enn gjennomsnittet for de som rykker opp til professor. Rundt 40 interesserte hadde møtt frem til de to forelesningene, som kunne gi en del tips til andre i akademia som måtte ha lyst til å satse på opprykk.

Professor Silje Solheim Karlsen fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk foreleste over dette temaet: «Å se ut i periferien, til det som ikke har en plass i kanon: Om å etablere og definere dybde og bredde i forskningen, og litt om det å skrive opprykksøknad.»

Kvalitet, dybde og volum

Silje Solheim Karlsen sier hennes valg av tema var at det å jobbe for kompetanseheving for mange er et litt «ullent» prosjekt.

– Kriteriene for vurdering til opprykk er ganske åpne, og erfaringer viser at det kan være til dels store forskjeller innfor fagtradisjonene for hva som «teller mest» i et opprykksarbeid. For eksempel står det i retningslinjene og veiledninga for bedømmelse av søkere til professorater og professoropprykk at forskningen vurderes etter kvalitet, dybde og volum – og at søkeren skal vise faglig bredde. Dette tolkes ofte som at dersom en skal søke opprykk, må man ha minst to forskningsfelt der kvalitet, dybde og volum skal tilsvare to doktorgradsarbeid, sier Solheim Karlsen.

Kan kanskje hjelpe

I sin forelesning snakket hun derfor litt om hvordan hun gikk fram for å arbeide fram, utvikle og definere forskningsfeltene sine og få tilstrekkelig med fagfellevurderte publikasjoner, som endte med opprykk til professor. Hun fortalte både om hva hun la vekt på å gjøre av forsknings- og utviklingsarbeid, utfordringer med å kunne møte noen av kriteriene, og også litt om hvordan hun formulerte dette i opprykksøknaden rent konkret.

– Jeg håper at dette kan være til hjelp for flere som tenker på å søke opprykk, til både førstestilling og toppstilling, på kortere og lengre sikt, avslutter Solheim Karlsen.

Viktige forskningsperspektiver

Professor Trine Kvidal-Røvik ved Institutt for reiseliv og nordlige studier tok i sin forelesning utgangspunkt i dette: «Populærkulturens anti-hegemoniske potensial. Om å ta det trivielle seriøst.» Kvidal-Røvik snakket om noen viktige perspektiv som har vært gjennomgående i hennes forskning. Hun viste hvordan perspektivene har hatt betydning for de spørsmålene hun har stilt i forskningen sin, men ikke minst hva dette betyr for hvordan hun forstår sin rolle og sitt ansvar som forsker.

– Jeg er ofte opptatt av å undersøke og forstå det som skjer i media og populærkultur, og bruker gjerne en kulturfaglig inngang for å undersøke hva som skjer på kommersielle arenaer. Min hensikt og motivasjon er forankret i en tro på at det som rører seg på disse arenaene er svært relevant å forstå for oss som er opptatt av sosiale og politiske endringsprosesser, av makt og innflytelse, sier Trine Kvidal-Røvik.

– I forlengelsen av Siljes foredrag, er mitt foredrag forhåpentligvis også nyttig for kolleger som selv tenker på opprykk, fordi at i en opprykkssøknad er det viktig å være bevisst sin egen posisjon, og hente energi i tema og spørsmål som en brenner for, forteller Kvidal-Røvik.

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 18.02.22 15:00 Oppdatert: 18.02.22 16:17

Arktis Historie Om UiT Pedagogikk Reiseliv Samfunn og demokrati Alta