Viktig bok om synet på samisk kunst

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Det er blant spørsmålene som blir reist i denne boka skrevet av førstelektor Monica Grini ved medie- og dokumentasjonsvitenskapstudiet ved UiT.

Monica Grini portrett — OPPGJØR: Boka er et lite oppgjør med tradisjonell kunsthistorisk oppfatning av samisk kunst. Foto: UiT

Primitiv fortolkning

Boka bør leses av alle kunstinteresserte som samtidig er opptatt av å lære mer om samisk kunst og om hvordan samisk kunst er tidligere ble kategorisert som «primitiv», sammenliknet med den toneangivende fortolkning av kunstbegrepet og nasjonsbyggingen for Norge.

– Boka er aktuell i forbindelse med samisk nasjonaldag, som nylig ble feiret. Utgangspunktet for 6. februar som samisk nasjonaldag er det første fellessamiske møtet som fant sted i Trondheim (Tråante) 6.–9. februar i 1917, sier Grini.

Hun påpeker at dette møtet også kan ses i sammenheng med senere fellessamisk kunstnerisk organisering på tvers av nasjonalstatlige grenser i Norden. Oppe til debatt på møtet var blant annet utfordringene de nasjonalstatlige grenselinjene førte med seg.

– I boka peker jeg på utfordringene ved slike grenser også i kunsthistoriefaget, sier Grini.

Utelatelsen påpekes

Her er hva Grini sa til avisa Sagat, som anmeldte boka da den kom før jul:

– Jeg mener at utelatelsen av samisk kunst fra kunsthistorien, og plasseringen av materialet i en etnografisk fremstilling, må ses i en større sammenheng som en del av fornorskingspolitikken, en strategisk assimileringspolitikk med formål å viske ut samiske identitetsmarkører og konstruere en ensartet nasjonalkultur.

Monica Grinis nysgjerrighet knyttet til samisk transnasjonalstatlighet i kunsthistorien sørger for at spørsmål som ikke tidligere er stilt, blir reist rundt hvilken plass samiske emner, praksis, gjenstander og aktører fikk i begreps- og institusjonsbygging knyttet til kunsthistoriefaget. Grini arbeider som førstelektor ved medie- og dokumentasjonsvitenskap ved UiT. Før jul 2021 ga hun ut ei bok som tar for seg fremstillingen av samisk kunst i kunsthistoriefaget: Samisk kunst og norsk kunsthistorie: Delvise forbindelser.

Boka bygger på hennes doktorgradsavhandlingen i kunsthistorie ved UiT, Samisk kunst i norsk kunsthistorie: historiografiske riss.

Les hele avhandlingen her

Institusjonsbyggere

Boka som bygger på doktorgradsavhandingen er utgitt i serien Stockholm Studies in Culture and Aesthetics ved Stockholm universitetsforlag. Utgivelsen er finansiert av publiseringsfondet ved universitetsbiblioteket, UiT og er en Open acess-publikasjon.

– Undersøkelsen viser at samiske kunstnere som Elle Hánsa/Hans Ragnar Mathisen (Keviselie) og Synnøve Persen har tatt jobben kunsthistorikerne har gjort i andre tilfeller. Kunstnerne har undersøkt og løfta frem samiske materielle praksiser og historisk materiale som lenge har blitt ignorert av kunsthistorikere, og de har vært institusjonsbyggere som har mobilisert og synliggjort samisk kunst som et eget felt.

bokomslag samisk kunst — VIKTIG: Boka til Monica Grini er viktig, fordi den fokuserer på synet resten av verden har hatt på samisk kunst som primitiv. Foto: Forlaget

«Samenes kunst»

Hun skriver i innledningen til sin doktorgrad at kunsthistorikeren Harry Fett i 1940 beskrev det han kalte for «samenes kunst» som «et kapittel for sig i menneskehetens kunstmyte, en Finnmarksviddas egen levende kunst». Fett koplet samisk kunst til å være del av en større gruppes kunst, nemlig alle de ulike folkegrupper og stammer som lever både i Sibir, Nord-Amerika og Grønlands øde områder helt opp mot polhavet, som han beskriver det. Samtidig beskrev Harry Fett den samiske kunsten som «Finnmarksviddas egen levende kunst» og en del av Norges kunst.

– Det er her snakk om delvise forbindelser. Kunsten i landet for øvrig ble som regel ikke satt i transnasjonale nordområde-relasjoner, men ble heller satt i relasjoner sørover som deler av en europeisk kunsthistorie, sier Grini.

Hun spør hvordan det Harry Fett kaller «et kapittel for seg» fremstilles i den norske kunsthistorien. Museer, samlinger, utstillinger, akademiske tekster og deres historiske kontekst og ideologiske perspektiv er sentrale i undersøkelsen. Kildematerialet er bredt og strekker seg over tidsperiode fra 1800-tallet og frem til i dag.

Les bloggen her om bokutgivelsen knyttet til samenes nasjonaldag

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 09.02.22 13:30 Oppdatert: 09.02.22 13:39

Historie Kunst og kultur Om UiT Urfolk Tromsø