Påvirker deltakelse i Tromsøundersøkelsen livskvalitet og helse?
Siden 1974 har flere enn 45 000 personer deltatt i Tromsøundersøkelsen. Nå undersøker forskere om deltakelsen påvirker helsen og livskvaliteten.
Å delta i Tromsøundersøkelsen innebærer å svare på spørreskjema og delta i ulike tester og undersøkelser. Helsepersonell og forskere kaller det «å screene». Akkurat nå pågår det et forskningsprosjekt i Tromsøundersøkelsen der man ser nærmere på hva det har å si for deltakerne å være med på en slik stor undersøkelse.
– Å screene innebærer å undersøke antatt friske mennesker for å se om de er syke eller om de har tidlige tegn til sykdom. Screeningundersøkelser kan bidra til økt overlevelse fordi vi kan oppdage sykdom tidlig og komme raskt til med behandling, sier forsker og lege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Ingvild Mathiesen Rosenlund.
Hun er en av forskerne som skal finne ut mer om hvordan deltakelse i Tromsøundersøkelsen påvirker livskvalitet og helse.
Livskvalitet og helse
Rosenlund forteller at screeningundersøkelser imidlertid også kan avdekke tilstander som ser ut som sykdom, men som ikke er det.
– Dette kan føre til unødvendige etterundersøkelser og behandlinger. I denne studien vil vi undersøke om det å bli undersøkt med mange screeningundersøkelser i Tromsøundersøkelsen påvirker livskvalitet, helseangst, forbruk av helsetjenester, sykefravær og dødelighet. Vi skal sammenligne en gruppe deltakere i Tromsøundersøkelsen som har blitt undersøkt med mange avanserte screeningundersøkelser med en kontrollgruppe, forklarer Rosenlund.
Forskningsprosjektet har fått navnet «Livskvalitet og helse etter Tromsøundersøkelsen». I løpet av 2021 har 1314 tidligere deltakere i Tromsøundersøkelsen blitt forespurt om å delta. Så langt har 967 deltatt. Forskerne bruker data fra Tromsøundersøkelsen, nasjonale helseregistre og Statistisk sentralbyrå. De har også samlet inn svar ved hjelp av nye spørreskjema, om blant annet livskvalitet og medisinbruk.
Å leve med ubehandlede diagnoser
En av problemstillingene forskerne undersøker er hvordan screeningfunn av intrakraniale aneurismer, altså utposinger på blodårer i hjernen, påvirker deltakerne. Slike utposninger kan sprekke og gir da svært alvorlige hjerneslag. Risikoen for at aneurismen skal sprekke er veldig liten og som regel mindre enn risikoen ved forebyggende behandling. De fleste som har fått påvist utposing på blodårer gjennom Tromsøundersøkelsen er derfor ikke behandlet. Forskerne ønsker å finne ut hva det gjør med deltakerne det gjelder.
– Vi skal undersøke hvordan det er å leve med vissheten om at man har en aneurisme i hodet. Vi skal blant annet intervjue et utvalg deltakere som har fått påvist en slik utposing på blodårer i hjernen, for å finne ut hva det har å si for deres livskvalitet og helse, sier Rosenlund.
De første resultatene fra forskningsprosjektet ventes å være klare innen utgangen av 2022.
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Fagdidaktikk for lærere - master
Varighet: 4 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie (deltid, samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 2 Semestre -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid (deltid, samlingsbasert) - master
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie (deltid, samlingsbasert) - bachelor
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie (deltid) - bachelor
Varighet: 4 År -
Idrettsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Psychology - master
Varighet: 2 År -
Spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin
Varighet: 10 Semestre -
Spesialistutdanning i kjeveortopedi
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Contemporary Issues in Risk and Crisis Management - master
Varighet: 2 År