Påvirker deltakelse i Tromsøundersøkelsen livskvalitet og helse?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Å delta i Tromsøundersøkelsen innebærer å svare på spørreskjema og delta i ulike tester og undersøkelser. Helsepersonell og forskere kaller det «å screene». Akkurat nå pågår det et forskningsprosjekt i Tromsøundersøkelsen der man ser nærmere på hva det har å si for deltakerne å være med på en slik stor undersøkelse.

– Å screene innebærer å undersøke antatt friske mennesker for å se om de er syke eller om de har tidlige tegn til sykdom. Screeningundersøkelser kan bidra til økt overlevelse fordi vi kan oppdage sykdom tidlig og komme raskt til med behandling, sier forsker og lege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Ingvild Mathiesen Rosenlund.

Hun er en av forskerne som skal finne ut mer om hvordan deltakelse i Tromsøundersøkelsen påvirker livskvalitet og helse.

Livskvalitet og helse

Rosenlund forteller at screeningundersøkelser imidlertid også kan avdekke tilstander som ser ut som sykdom, men som ikke er det.

Ingvild Mathiesen Rosenlund er en av forskerne i prosjektet. Foto: UiT

– Dette kan føre til unødvendige etterundersøkelser og behandlinger. I denne studien vil vi undersøke om det å bli undersøkt med mange screeningundersøkelser i Tromsøundersøkelsen påvirker livskvalitet, helseangst, forbruk av helsetjenester, sykefravær og dødelighet. Vi skal sammenligne en gruppe deltakere i Tromsøundersøkelsen som har blitt undersøkt med mange avanserte screeningundersøkelser med en kontrollgruppe, forklarer Rosenlund.

Forskningsprosjektet har fått navnet «Livskvalitet og helse etter Tromsøundersøkelsen». I løpet av 2021 har 1314 tidligere deltakere i Tromsøundersøkelsen blitt forespurt om å delta. Så langt har 967 deltatt. Forskerne bruker data fra Tromsøundersøkelsen, nasjonale helseregistre og Statistisk sentralbyrå. De har også samlet inn svar ved hjelp av nye spørreskjema, om blant annet livskvalitet og medisinbruk.

Å leve med ubehandlede diagnoser

En av problemstillingene forskerne undersøker er hvordan screeningfunn av intrakraniale aneurismer, altså utposinger på blodårer i hjernen, påvirker deltakerne. Slike utposninger kan sprekke og gir da svært alvorlige hjerneslag. Risikoen for at aneurismen skal sprekke er veldig liten og som regel mindre enn risikoen ved forebyggende behandling. De fleste som har fått påvist utposing på blodårer gjennom Tromsøundersøkelsen er derfor ikke behandlet. Forskerne ønsker å finne ut hva det gjør med deltakerne det gjelder.

– Vi skal undersøke hvordan det er å leve med vissheten om at man har en aneurisme i hodet. Vi skal blant annet intervjue et utvalg deltakere som har fått påvist en slik utposing på blodårer i hjernen, for å finne ut hva det har å si for deres livskvalitet og helse, sier Rosenlund.

De første resultatene fra forskningsprosjektet ventes å være klare innen utgangen av 2022.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 12.01.22 09:50 Oppdatert: 12.01.22 10:48

Helse og velferd Om UiT