Reiselivet etter korona – hvor vil turistene og hva gjør destinasjonene?
Hvem blir fremtidens reisende og hvilke destinasjoner vil de velge framfor andre? Dette skal forskere ved UiT Norges arktiske universitet finne ut av gjennom et større forskningsprosjekt. Tett på 11 millioner kroner er stilt til rådighet for forskerne de neste fire årene.
For å kunne gjenreise reiselivsnæringen, som har vært i knestående under koronapandemien, mener reiselivsforskerne at kunnskap om hvem fremtidige gjester vil være og hvilke preferanser de vil ha er svært viktige etter korona. Prosjektet som UiT-forskerne nå skal gjennomføre, legger vekt på å delta i oppbygging av en kunnskapsbasert og bærekraftig reiselivsnæring. Koronaviruset har vist at næringa er sårbar, globalt avhengig og trenger kunnskap.
Ledes fra UiT i Alta
Prosjektet som har fått finansiering på nærmere 11 millioner kroner ledes av professor Bente Heimtun og instituttleder Bente Haug ved Institutt for reiseliv og nordlige studier ved UiT i Alta. Forskerne vil utnytte den eksisterende kompetansen om naturbasert reiseliv, bærekraft og urfolk eller minoriteter som finnes ved UiT. Mye av forskningen vil gjøres gjennom et PhD-prosjekt og en postdoc-stilling. Resultatene fra de to forskningsområdene om de reisende og om stedene de reiser til, vil brukes i videreutviklingen av utdanningsprogrammer ved UiT Norges arktiske universitet.
Om prosjektet
Prosjektet består av to pilarer. I den første pilaren vil det settes søkelys på hva turistene gjør etter koronaen og hvordan de tenker rundt egen feriemobilitet.
– Vi vil særlig være opptatt av på hvilke måter koronapandemien har bidratt til endringer i holdninger og atferd, sier Bente Heimtun.
Er det slik at pandemien har gjort nordmenn mer bevisste på og opptatte av miljømessige konsekvenser av utstrakt feriemobilitet og vil nasjonale, regionale og lokale reisemål få endret betydning? Arbeidet med denne pilaren er allerede i gang og professor Bente Heimtun har sammen med professor Arvid Viken vært på Nordkapp. Der har de gjort forundersøkelser og intervjuet turister om deres valg av reisemål og hvordan de som reisende vil agere «post korona».
– Vi har snakket med 16 nordmenn som besøkte Nordkapp. I intervjuene var vi på jakt etter deres syn på endringer i egen reiseatferd og hvilke konsekvenser koronapandemien har hatt for eget reisemønster under pandemien. Svarene indikerer at noen reisende ser verdien i kortere reisestrekninger og nære opplevelser. Svarene antyder også at turistene tilsynelatende viser et større ansvar som reisende, både med tanke på klimautfordringer og det faktum at pandemien fortsatt truer med voksende smittetall også i den såkalte fjerde bølgen, forteller Bente Heimtun.
«Og kor skal vi reis hen?»
I den andre pilaren vil forskerne være opptatt av destinasjonsutvikling.
– Her vil forskningen sette spesielt søkelys på Helgelandskysten, Sápmi og Finnmark, forteller UiT-professor Britt Kramvig som har ansvaret for denne delen av prosjektet.
– Vi ønsker å styrke vårt samarbeid med destinasjoner og aktører som er viktige i produksjon av opplevelser for de som besøker landsdelen. Vi ønsker videre å kartlegge hva som er viktig, og hvordan destinasjoner iverksetter FNs bærekraftsmål. I prosjektets første fase skal vi kartlegge hvilke nye grep og endringer som har skjedd på destinasjonsnivå; altså se på hvordan steder har møtt koronautfordringene. Senere i prosjektet vil vi følge gjenoppbyggingen av reiselivet, i tett dialog med relevante destinasjonsselskaper/næringsorganisasjoner og kompetansemiljøer, sier forskerne.
– Vi vil bygge på dialogbasert forskning og samproduksjon av kunnskap, avslutter professor Britt Kramvig.
-
Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Fiskeri- og havbruksvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Akvamedisin - master
Varighet: 5 År -
Master of Philosophy in Visual and Multimodal Anthropology
Varighet: 2 År -
Arkeologi - master
Varighet: 2 År -
Peace and Conflict Transformation - master
Varighet: 2 År -
Indigenous Studies - master
Varighet: 2 År -
Computer Science - master
Varighet: 2 År -
Geosciences - master
Varighet: 2 År -
Biology - master
Varighet: 2 År -
Technology and Safety in the High North - master
Varighet: 2 År -
Physics - master
Varighet: 2 År -
Molecular Sciences - master
Varighet: 2 År -
Law of the Sea - master
Varighet: 3 Semestre -
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Historie - årsstudium
Varighet: 1 År -
Engelsk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Arkeologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Religionsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, datamaskinsystemer - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Allmenn litteraturvitenskap - årsstudium
Varighet: 1 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Historie - bachelor
Varighet: 3 År -
Religionsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Geologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Økonomi og administrasjon - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor
Varighet: 3 År -
Økonomi og administrasjon, siviløkonom - master
Varighet: 2 År -
Ledelse, innovasjon og marked - bachelor
Varighet: 3 År -
Russlandsstudier - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Kunst - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordsamisk fra begynnernivå - årsstudium
Varighet: 1 År -
Kunsthistorie - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Religionsvitenskap - årsstudium
Varighet: 1 År -
Romfysikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Klima og miljøovervåkning, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Sosialantropologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Bærekraftig teknologi, ingeniør - bachelor
Varighet: 3 År -
Historie - master
Varighet: 2 År -
Russlandsstudier - master
Varighet: 2 År -
Filosofi - master
Varighet: 2 År -
Nordsamisk på morsmålsnivå - årsstudium
Varighet: 1 År -
Anvendt fysikk og matematikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Barnevernsarbeid - master
Varighet: 2 År -
Forfatterstudium 2 - årsstudium
Varighet: 1 År