Stadig flere overlever akutt hjerteinfarkt, men hva skjer etterpå?
Ni av ti overlever den akutte fasen etter et hjerteinfarkt. Pasientene anbefales varig livsstilsendring og livslang behandling med ulike medisiner, men knapt én prosent oppnår de anbefalte behandlingsmålene. Det øker risikoen for nye hjerteinfarkt – og tidlig død.
Hvert år blir 11 000 pasienter innlagt på norske sykehuset med førstegangs akutt hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt er en akutt livstruende tilstand som oppstår når hjertet får for lite oksygen slik at hjertemuskelceller begynner å dø. Vanlige årsaker til hjerteinfarkt er høyt blodtrykk, høyt kolesterol i blodet, usunn livsstil, og hjerte- og karsykdom i nær familie.
Hele 94 prosent overlever den akutte fasen, og de som overlever hjerteinfarkt oppfordres til livsstilsendring som røykeslutt, sunt kosthold og fysisk aktivitet. Pasientene anbefales også livslang behandling med medisiner. Dette er tabletter som skal senke blodtrykk og blodkolesterol, samt gjøre at blodet ikke klumper seg og blokkerer pulsårene som forsyner hjertet med oksygen. Slik skal pasienten unngå et nytt hjerteinfarkt.
Risiko for nye infarkt
Forskning fra Tromsøundersøkelsen viser imidlertid at de fleste pasientene som overlever akutt hjerteinfarkt har for høy vekt, for høyt blodtrykk og for høyt kolesterol. Dette gir økt risiko nye hjerteinfarkt og økt risiko for tidlig død.
– Vi har undersøkt medisinbruk samt blodtrykk, kolesterol, overvekt, og livsstil hos deltakere i Tromsøundersøkelsen som har overlevd et hjerteinfarkt. Overraskende få oppnår behandlingsmålene, selv om mange bruker medisiner. Bare halvparten har normalt blodtrykk, 80 prosent har overvekt, og hele 90 prosent har for høyt nivå av det dårlige kolesterolet. Selv om retningslinjene sier at alle bør ha blodtrykk, vekt og kolesterol innenfor visse grenser for å unngå å bli syk igjen, så er det mindre enn én prosent som kommer i mål med alle disse tre risikofaktorene. Det er altfor få, sier forsker i Tromsøundersøkelsen, Laila Hopstock.
Kan bedre livskvaliteten
De gode nyhetene er at nesten 80 prosent holder seg innenfor retningslinjene for alkoholforbruk, 90 prosent angir at de ikke røyker, og – kanskje ikke så overraskende her i nord – 95 prosent spiser nok fisk i forhold til de europeiske retningslinjene.
– Våre funn stemmer overens med andre studier både fra Norge og andre europeiske land. Vi har fortsatt mye å gjøre for å bedre oppfølgingen av pasienter etter hjerteinfarkt, sier hjertespesialist og professor ved Institutt for samfunnsmedisin Maja-Lisa Løchen og legger til:
– Det er viktig at pasienter med hjertesykdom og befolkningen ellers er godt informert om betydningen av de tiltakene som kan bedre livskvalitet og livslengde.
Referanser:
Hopstock LA, Morseth B, Cook S, Eggen AE, Grimsgaard S, Lundblad MW, Løchen ML, Mathiesen EB, Nilsen A, Njølstad I. Treatment target achievement after myocardial infarction and ischaemic stroke: cardiovascular risk factors, medication use, and lifestyle: the Tromsø Study 2015–16. European Journal of Preventive Cardiology. 2021;zwab050. https://doi.org/10.1093/eurjpc/zwab050
(Editorial for artikkelen over: Aboyans V & Boukhris M. Secondary prevention after an acute cardiovascular event: far from targets and large room for improvement. European Journal of Preventive Cardiology. 2021:zwab085. https://doi.org/10.1093/eurjpc/zwab085
Cook S, Hopstock LA, Eggen AE, Bates K, Iakunchykova O, Kontsevaya A, McKee M, Schirmer H, Voevoda M, Kudryavtsev A, Malyutina S, Leon AD. Pharmacological management of modifiable cardiovascular risk factors (blood pressure and lipids) following diagnosis of myocardial infarction, stroke and diabetes: comparison between population-based studies in Russia and Norway. BMC Cardiovascular Disorders. 2020;20;234. https://doi.org/10.1186/s12872-020-01513-1
Hopstock LA, Eggen AE, Løchen M, Mathiesen EB, Nilsen A, Wilsgaard T. Blood pressure target achievement and antihypertensive medication use in women and men after first-ever myocardial infarction: the Tromsø Study 1994–2016. Open Heart. 2018;5:e000746. http://dx.doi.org/10.1136/openhrt-2017-000746
Hopstock LA, Eggen AE, Løchen ML, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T. Secondary prevention care and effect: Total and low-density lipoprotein cholesterol levels and lipid-lowering drug use in women and men after incident myocardial infarction – The Tromsø Study 1994–2016. European Journal of Cardiovascular Nursing. 2018;17(6):563–570. https://doi.org/10.1177/1474515118762541
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 2 Semestre -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk språk og litteratur - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid - master (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Ph.d.-utdanning i helsevitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Health Sciences
Varighet: 3 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie (deltid) - bachelor
Varighet: 4 År -
Idrettsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Psychology - master
Varighet: 2 År -
Spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin
Varighet: 10 Semestre