Sørøya – et stiprosjekt i verdensklasse

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Fjelltur merking av sti — PROSJEKTLEDEREN: Tom Eirik Ness fra Hammerfest kommune har ledet hele stimerkingsprosjektet. Foto: Hammerfest kommune

Det var dette studentprosjektet som var bakgrunnen for at UiT-rektor Anne Husebekk sammen med leder av campusadministrasjonen ved UiT i Alta vandret de merkede stiene på Sørøya. Det er 15 av UiTs studenter som har arbeidet i til sammen 9 måneder med merking og reising av varder. Til sammen er turstiene merket med mer enn 5000 varder. Arbeidet med dette ble hele tiden ledet av førstelektor ved idrettshøgskolen UiT, Rune Waaler.

Masterstudent på løypa

rektor Anne og campusleder Rune — BEFARING: Rektor Anne Husebekk ved UiT og campusleder Rune Sundelin ved UiT i Alta, gikk deler av stien Sørøya på langs etter sankthans. Foto: UiT

guide sørøya nielsen — GUIDE: Rikki Nielsen som har skrevet masteroppgave i idrettsvitenskap om stien på Sørøya var guide og er her sammen med UiTs ene bærekraftspilot, Annichen Iwarsson. Foto: UiT

En god idé

Hammerfest og Hasvik kommuner som inngikk for noen år siden et samarbeid om å merke en sammenhengende tursti fra fjellet Fuglen ved Sørvær til Akkarfjord og Tarhalsen nord på Sørøya. Arbeidet ble planlagt til å være gjennomført i perioden 2017 til 2021. Nå er det meningen at man neste år skal kunne sluttføre de siste kilometrene så hele stien er merket.

Det å sørge for merking av turstien på Sørøya ble lansert som en ide fra natur-og miljøfaglig rådgiver i Hammerfest kommune,Tom Eirik Ness. Alle involverte parter syntes det var en god ide å få merket en tursti på Sørøya fra syd til nord, spørsmålet var bare hvem som skulle gjøre jobben.

Merking av sti på sørøya — T- FOR TURISTFORENINGEN: Hele stiprosjektet er merket med steinvarder som er påmalt den røde T-en som turistforeningen bruker når de merker løyper. Foto: Hammerfest kommune

Tom Eirik Ness i Hammerfest kommune, sier han tenkte så det knaket, før han kom på at dette kanskje var noe han kunne spille inn for UiT Norges arktiske universitet som et studentprosjekt. Han hadde førstelektor Rune Waaler i tankene for å få gjennomført prosjektet.

– Som sagt så gjort. Jeg kontaktet Waaler og fra det øyeblikket rullet ballen om man kan bruke et slikt uttrykk når det er snakk om å sette opp merkesteiner, sier Tom Eirik Ness.

Han sier at Hammerfest har en egen strategi for bolyst, trivsel, friskhet og reiseliv og en gjennomføring av dette stiprosjektet mente han passet godt inn i strategien.

Utvikle friluftsliv

– Jeg mente derfor at Sørøya med sine 812 kvadratkilometer som Finnmarks største øy delt mellom de to kommunene Hasvik og Hammerfest måtte egne seg godt for et slikt samarbeid. Formålet med prosjektet er å utvikle friluftsliv på kysten som merkevare og identitet for kommunene og forankre det inn som strategi for nettopp bolyst, trivsel, friskhet og reiseliv. Turstien blir omlag 100 kilometer lang og merkes i henhold til Den Norske Turistforenings (DNT) merkestandard. (Med røde T malt på steiner), forklarer Ness.

Han legger til at kommunene ikke er ferdige med prosjektet. For det skal bygges tre turhytter langs turstien i løpet av 2022–2023. Hyttene skal være åpne for allmenn bruk og inngår som en del turstiprosjeket. Ness forteller at det blir to hytter i Hasvik kommune og en i Hammerfest. I tillegg til hyttene skal det bygges to gapahuker langs stiene. Disse skal plasseres en i hver ende av turstien,altså på fjellet Fuglen ved Sørvær og på Tarhalsen på nordenden av øya.

Søker nye sponsorer

fyrlykt uit-ansatte — VED FYRLYKTA: Her har turfølget fra UiT Norges arktiske universitet nådd til enden av Fyrvokterveien. Foto: UiT

– Hver av hyttene blir på cirka 20 kvadratmeter og det blir en enkel planløsning. Hytteprosjektene påbegynnes så snart turstitraseen er ferdigmerket. Og til bygging av hyttene er vi på jakt etter sponsorer. Fefo eller Finnmarkseiendommen som de også kalles, har støttet hytteprosjektet med 350.000 allerede i 2018. Den såkalte Fyrvokterveien på Tarhalsen helt nord på Sørøya ble restaurert i 2007, 2008 og 2009 av Hammerfest kommune i samarbeid med Hammerfest Industriservice as. Turstien Sørøya på langs går frem helt til der Fyrvokterveien begynner, slik at de er koblet sammen. Man må gå helt ut til fyrlykta på Tarhalsen, da først har man gått hele Sørøya på langs, en strekning på cirka 100 km. Fyrvokterveien ble forresten bygget i 1932–1933 av Tarhalsen Fiskarlag, sier Tom Eirik Ness som var prosjektleder også for restaureringen av denne Fyrvokterveien i sin tid.

Hammerfest og Hasvik kommuner har nå inngått en samarbeidsavtale med Hammerfest og omegn turlag om ferdigstillelse av merkearbeidet, avslutter Ness.

varde sørøya — KJEMPEVARDEN: Her er deler av turfølget samlet ved den store varden på Sørøya. Foto: UiT

En stor oppgave

Førstelektor ved Idrettshøskolen UiT, Rune Waaler forteller at han for sin del og UiT startet jobben med stiprosjektet allerede i 2016.

– Da gikk jeg opp stiforslag fra Tom Eirik sine ressursgrupper i Hasvik og Hammerfest, og la «blyantstreken» inn på GPS, og deretter til kart. En del synfaring ble gjort allerede da og den videre jobben var egentlig å organisere ikke bare studentene, men det meste av stiprosjektet. I 2017, 2018 og 2019 organiserte jeg til sammen 15 studenter fra bachelor i Arktisk friluftsliv og naturguiding som stibyggere på Sørøya. 15 studenter til sammen, men aldri mer enn 10 hver sommer. Og som stibygger er det en rekke gjøremål, som synfaring for å finne beste trase, male røde T-er på de vardene vi bygde og sette opp skilt, sier Waaler.

Han forteller at synfaringen tar lenger tid enn folk er klar over.

Stier i Norge er gjerne blitt til gjennom generasjoners bruk – prøving og feiling. Etter mange år finner man den beste traseen. Synfaring innebærer å prøve ut mange alternativer, gå frem og tilbake, begge veger, logge og slette spor, før man til slutt finner den beste traseen både for vandreren og for naturen, forklarer Waaler.

merking sørøya — HARD JOBBING: Her er førstelektor Rune Waaler (t.v.) sammen med Rikki Nielsen (i midten med tommestokken) og til høyre er det Asbjørn Risgaard-Nielsen, også han dansk. Foto: Hammerfest kommune

Sikkerhet og teltliv

– Vakkert, sikkert og mest mulig lettgått skal det være og på Sørøya går cirka 85 kilometer av stien der det tidligere ikke var sti. Havskodda på Sørøya er generelt tettere enn fjelltåke. Derfor må både T-er og varder stå tettere enn normalt etter DNTs standard. Vi har vel satt omtrent 5000 varder og 15.000 T-er. På Sørøya er det på grunn av geologien mye kilevarder som gjelder. En del trepunktsvarder er også laget. Stien går langs kjølen av Sørøya. Anmarsj til der hvor arbeidet foregikk kunne noen ganger ta to dager fra Alta. Stibyggerne måtte derfor kunne bo i telt i opp til 14 dager, bære inn sin egen mat, forflytte seg i terrenget og ivareta sin egen og gruppens sikkerhet i all slags vær, sier Waaler.

Han legger til at i tillegg til varder og T-er er det satt opp skilt. Det er snakk om rundt 65 skilt, på 22 ulike skiltpunkt.

– For å ivareta kvaliteten i arbeidet ble det også laget en merkeinstruks som forholdt seg til DNTs merkehåndbok og de naturgitte forholdene på Sørøya. For å ivareta sikkerheten, ut over det mannskapet alt kunne gjennom sin utdanning, ble det utarbeidet et eget HMS-dokument og vi produserte betydelig mengde kartmateriale

Merking på flere måter

Waaler forteller at UiT-studentene brukte en rekke ulike måter å merke på, med både Kilevarder, Trepunktsvarder og Visningsvarde med siktestein. Her er beskrivelsen av disse:

Kilevarder/Bauta:

varde stein sørøya — STØDIG: Kilevardene settes slik for å sikre at merkesteinen holdes oppreist.

Trepunktsvarder:
Dette er den varden som skal brukes mest. Varden bør ha minst tre etasjer og etableres der det er god tilgang på stein og behov for høyere varder.

stein varde sørøya — TRE PUNKTER: Tre støtter og en flat stein på toppen.

Tre – fire heller eller flate steiner legges oppå hverandre. Mellom disse legges det tre mindre steiner som hellene hviler på. Hellene må ligge støtt. På toppen legges en solid toppstein, ev. støttet opp med mindre stein som kiler. Toppsteinen kan falle ned. T-en bør derfor males på en stein lenger ned på varden. Det males T-er på begge sider av varden.

Visningsvarde med siktestein:

Brukes på steder der stien svinger, på forhøyninger i terrenget og der det er behov for å peke ut retning.
Konstruksjonen kan også være kombinasjon av Visningsvarde og trepunktsvarde.
Husk at varden skal ha siktesteiner i begge retninger.
T-ene males på en stein noe lenger ned i varden.

Mye oppmerksomhet for UiT

Waaler sier at det vil bli en betydelig oppmerksomhet rundt stiprosjektet og UiT i tillegg til de nesten 100 kilometer sti, for allerede har Sørøya-stiene blitt presentert en rekke steder.

– Det ble en presentasjon av prosjektet på Stikonferansen 2018 i Hamar. Så er det Rikki sin Masteroppgave som også blir publisert i form av en artikkel i boka Sørøya den grønne øya. Her foreligger det en nettutvave og boka trykkes til julehanden 2021. Det skal komme en fagfellevurdert artikkel basert på Rikki Nielsen sin masteravhandling og den er planlagt i tidsskriftet Utmark. Så er det også på gang en fagfellevurdert artikkel basert på erfaringer med organisering til tidsskiftet Plan. Denne er under produksjon og til sist blir det torlig også en presentasjon av prosjektet på neste stikonferanse. Prosjektet er også omtalt i DNTs medlemsblad Fjell og Vidde og i boka Kunsten å vandre, som kom ut til DNT sitt 150 års jubileum, sier lederen for prosjektet med UiT-studentene, Rune Waaler.

Publisert: 15.07.21 12:00 Oppdatert: 24.07.21 21:26

Arktis Bærekraft Hav Helse og velferd Idrett og friluftsliv Klima Naturvitenskap Reiseliv Studentliv / Studier Alta Hammerfest Svalbard