Ny testmetode avslører blodforgiftning hos nyfødte

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Blodforgiftning er en alvorlig tilstand for nyfødte, som i verste fall kan føre til dødsfall. For at spedbarna skal overleve og ikke få senskader, er det nødvendig å starte tidlig med en antibiotikabehandling.

Problemet er at det med dagens testmetoder er vanskelig å vite sikkert om barnet har blodforgiftning eller ikke. Leger har derfor til nå gitt antibiotika også når de er i tvil, for å være på den sikre siden.

Stort overforbruk av antibiotika

Faktisk har norske leger over en treårsperiode gitt nesten fire tusen nyfødte barn antibiotika i deres første leveuke på grunn av mistanke om blodforgiftning. I realiteten er det kun en liten brøkdel av disse barna som faktisk får påvist blodforgiftning. Dette tyder på et stort overforbruk av antibiotika.

Portrett av Aline Bjerkhaug, UiT — Aline Bjerkhaug har forsket på en ny, bedre metode for å teste babyer for blodforgiftning. Slik kan man forbindre unødvendig bruk av antibiotika. Foto: UiT Norges arktiske universitet

– Det har vært mye helgardering, da det er utfordrende å vite sikkert, og raskt nok, om barnet har blodforgiftning eller ikke.

Det sier Aline Bjerkhaug, som er siste års forskerlinjestudent i medisin ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har nettopp publisert en fagartikkel om den nye testmetoden.

– Den nye testmetoden gjør at nyfødte kan slippe flere vonde blodprøver og unødvendig medisinering, sier Bjerkhaug.

Hun har studert og evaluert metoden i samarbeid med sine to veiledere, barnelegene Hildegunn Norbakken Granslo og Claus Klingenberg ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), for å vurdere om norske sykehus kan bruke metoden.

Vanskelig å avdekke blodforgiftning

Til nå har legene brukt det de kaller «klinisk skjønn» for å vurdere om den nyfødte kan ha blodforgiftning. Det vil si at dersom barnet har feber og er slapt, tar de en blodprøve, som så må «dyrkes», for å se om det vokser fram bakterier som tilsier blodforgiftning.

Man kan egentlig ikke ta så mye blod fra en nyfødt, og derfor er ikke sjansen for å fange opp problemet så stor. I tillegg kan det ta timer til dager før man får resultatene fra dyrkningen. Derfor må legene ofte starte opp med antibiotikabehandlingen før det foreligger svar.

Den nye metoden finner spor i blodet
Når et barn har blodforgiftning, brukes energien i blodet opp for å bekjempe forgiftningen. Det legger igjen såkalte metabolske spor i blodet, som skilles ut fra kroppen gjennom urinen.

– I den nye metoden klarer vi å påvise disse metabolske sporene ved hjelp av en mye mindre mengde blod eller ved hjelp av urin. Slik kan vi mye lettere skille syke babyer fra de friske, og det blir mindre ubehag for barna, forteller Bjerkhaug.

Antibiotika forandrer viktig tarmflora

En nyfødt er full av gode, nødvendige bakterier de får fra moren sin. Det er uheldig å gi barn som ikke trenger det antibiotika, fordi det forandrer disse bakteriene de har i tarmene – den såkalte normalfloraen.

– Selv om vi enda ikke helt vet hvordan den påvirker barnet, vet vi at denne normalfloraen er veldig viktig. Det er derfor en god nyhet dersom mange friske barn kan få slippe å få denne floraen forstyrret, forteller Bjerkhaug.

Det er også viktig å stoppe overforbruk av antibiotika for å forhindre utviklingen av antibiotika-resistens, altså at sykdomsfremkallende farlige bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika.

Laget animasjonsvideo

For å forklare hvordan den nye testmetoden virker, har Bjerkhaug laget en animasjonsvideo.

Her kan du se videoen om den nye testmetoden som kan påvise blodforgiftning hos spedbarn:

Det gjenstår fortsatt en del forskning. Bjerkhaug vil bruke resten av doktorgraden sin til å finne ut hvordan de kan behandle blodforgiftning hos nyfødte, hvordan de nyfødte påvirkes av antibiotikabehandlingen og videre undersøkelse av den nye test-metoden.

– Slik kan vi i fremtiden minske dødeligheten og hvor mange babyer som blir syke av blodforgiftning – uten å bruke antibiotika unødvendig, avslutter Bjerkhaug.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 01.07.21 11:55 Oppdatert: 02.07.21 09:51

Helse og velferd