Klare for 113: Første paramedisinkull uteksaminert

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Nylig feiret det første paramedisinkullet at de var ferdige med sin bachelor i paramedisin med en høytidelig markering og kake.

– Det føles både veldig bra og vemodig å være ferdig, sier Fredrik Alfhei.

– Ja, disse tre årene har vært så bra, så det er litt trist at det er over, supplerer medstudent Camilla Wahlstrøm.

De er begge fulle av lovord om studiet og foreleserne.

– UiT har samlet de beste medisinerne og eksperter fra de andre helsefagene, slik at vi skal få den brede og varierte kompetansen vi trenger for å jobbe i ambulanse, sier Camilla.

Viktig for utviklinga av akuttjenesten

De fleste som i dag jobber i ambulanse er fagarbeidere med fagbrev, og noen er sykepleiere. Det at flere nå får en treårig bachelorutdanning gjør at paramedisinerne selv kan bidra til utvikling innen faget.

– Studiet er viktig for utviklinga av den framtidige akuttjenesten i landsdelen. Ved å få høyere kompetanse, tar vi eierskap til vårt eget fag. Slik kan vi etter hvert kunne forske, produsere kunnskap og utvikle tjenesten til det beste for folk som trenger øyeblikkelig hjelp.

Det sier Thomas Hansen, som er studieleder og universitetslektor på bachelorutdanninga ved UiT.

Populært på grunn av TV-serien 113?

Studiet er blant de mest populære på UiT, og har høye søkertall. Kan det skyldes den populære TV-serien 113 på NRK?

– Søkertallene var høye selv før serien startet. De har økt litt etter serien, så litt kan skyldes det. Men jeg tror det er populært fordi å være paramedisiner er en veldig spennende og variert jobb, og utdanninga er tilsvarende, sier Hansen.

Studentene har mye praksis, i ambulanse, på legevakt og på akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK).

– Men TV-serien gir absolutt et fint innblikk i den store variasjonen og har skapt mer forståelse for utfordringene i yrket, sier Hansen.

Mer utfordring med avstander i nord

Den nybakte paramedisineren Fredrik sier han alltid har visst at han ville jobbe i ambulanse.

– Mange tror at det bare er action og blålys, men det er veldig variert: alt fra å holde noen i hånda på vei til sykehuset, til akutt livredning. Og legger til:

– Jeg ville ta utdannelsen ved UiT fordi jeg visste at jeg ville få større utfordringer i praksis her, enn i Oslo. Med de store avstandene i Nord-Norge har ambulansen en enda viktigere rolle her, mener Fredrik, som også synes fjell og toppturer er en stor bonus.

Vil bli i Tromsø

Nå tar både Fredrik og Camilla ekstravakter i ambulansen på Universitetssykehuset i Nord-Norge, mens de leter etter fast jobb.

De kommer begge fra Oslo, men har ikke tenkt å reise tilbake sørover igjen med det første.

– Vi blir her! Vi trives så godt, både med jobb, venner, hobbyer, byen og den nordnorske kulturen. I tillegg er Universitetssykehuset i Nord-Norge helt i spissen nasjonalt innen fagfeltet akuttmedisin, avslutter to av de historiske paramedisinerne.

Gruppebilde av første kull med bachelor i paramedisin, UiT. — Her er hele kullet med UiTs første bachelor i paramedisin, med lærere: Bakre rad, fra venstre: Ingrid Emberland (universitetslektor), Ståle Bratland (høgskolelærer), Johannes Strand (universitetslektor), Henrik Nyvoll Bjørklund, Isak Gangeskar, Kristian Sletten Hanisch, Tora Fuskevåg, Hanne Opdal Iversen, Fredrik Kristoffersen Alfhei, Magnus Windsrygg, Andreas Valland, Halvard Holand, Thomas Hansen (studieleder), Henriette Riley (førsteamanuensis) Fremre rad, fra venstre: Nora Amalie Olsen Haugen, Camilla Marie Wahlstrøm, Siren Ingeborg Dahlkvist, Maria Johansen Helistø, Nora Thrana, Elisabeth Bye, Vera Widenoja Sudbø, Trine Sandhaug, Hege Haugen Sætren, Malene Volden Langelandsvik. Foto: Bjørnar G. Hansen/UiT

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 18.06.21 16:45 Oppdatert: 22.06.21 23:30

Helse og velferd Studentliv / Studier