Markerer Tromsøs fortrinn på kunstig intelligens

Med et robust forskningsmiljø og en halv milliard kroner i forskningsmidler, nyter Tromsø-miljøet innen forskning på kunstig intelligens (KI) stor internasjonal anerkjennelse. Kunnskapen vil de dele på en konferanse til sommeren. 

Robert Jenssen (t.v.), Karl Øyvind Mikalsen og Rolv Ole Lindsetmo er tre av de som har vært ivrigst i å ta i bruk kunstig intelligens innen helse og sykehusbehandling.
Robert Jenssen (t.v.), Karl Øyvind Mikalsen og Rolv Ole Lindsetmo er tre av de som har vært ivrigst i å ta i bruk kunstig intelligens innen helse og sykehusbehandling. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/Krysspress
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver, kommunikasjon
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Oddny Johnsen Pingvinavisa
Publisert: 20.04.21 08:47 Oppdatert: 21.04.21 08:22
Bærekraft Helse og velferd Teknologi

Resultatene som forskere i Tromsø har produsert i de senere år – og det faktum at de startet før nesten alle andre – er det som har gitt Tromsø en veldig god posisjon på feltet internasjonalt. I bunn for dagens satsing finner vi Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Visual Intelligence, ledet av UiT-professor Robert Jenssen. Dette inkluderer partnere som Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Helse Nord IKT, og ledes av UiT Norges arktiske universitet. Senteret samarbeider tett med aktører som Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) og DIPS.

Etter hvert er partnerne blitt flinke til å bygge videre på hverandres erfaringer og utnytte hverandres styrker. Samtidig er det kort vei til å teste ut ulike verktøy i sykehuset. Samarbeidet gir det tette miljøet i Tromsø en fordel som gjør at de holder seg helt på høyde med, og tidvis foran, store, internasjonale KI-miljø.

– Vi nyter den fordelen det er å ha et lite og oversiktlig, men samtidig robust forskningsmiljø, slår Rolv Ole Lindsetmo fast.

Han er klinikksjef for Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken ved UNN.

Samler de fremste på feltet

15. og 16.  juni i år skal Tromsø-miljøet markere sin posisjon på kunstig intelligens gjennom en stor konferanse og for første gang vise seg fram ordentlig. De har fått noen av de fremste ressursene i verden på kunstig intelligens til å holde foredrag på Midnattssolkonferansen, som foregår både digitalt og på hotellet The Edge i Tromsø sentrum. På nett opprettes det live «pauserom», slik at de som følger streamingen kan mingle og snakke uformelt med hverandre mellom foredragene.

Les mer og meld deg på konferansen her!

Midnattssolkonferansen for pasientnær kunstig intelligens arrangeres i Tromsø i juni. Karl Øyvind Mikalsen ved Senter for pasientnær kunstig intelligens (t.v.) er ansvarlig for konferansen sammen med blant andre Robert Jenssen ved Visual Intelligence-senteret ved UiT.
Midnattssolkonferansen for pasientnær kunstig intelligens arrangeres i Tromsø i juni. Karl Øyvind Mikalsen ved Senter for pasientnær kunstig intelligens (t.v.) er ansvarlig for konferansen sammen med blant andre Robert Jenssen ved Visual Intelligence-senteret ved UiT. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/Krysspress

Karl Øyvind Mikalsen fra Institutt for klinisk medisin ved UiT er både daglig leder for SPKI og ansvarlig for konferansen. Han forteller at konferansen har flere formål:

– Den skal for det første gi en oversikt over status på arbeidet med kunstig intelligens innen helse verden over. Så får vi presentert hvor langt vi er kommet i Tromsø, og sentrale prosjekter det jobbes med her. I tillegg skal Helse Nord legge frem sin nye strategi knyttet til bruk av kunstig intelligens i helsetjenesten for de neste fire årene, og ikke minst skal vi foreta offisiell åpning av «Senter for pasientnær kunstig intelligens (SPKI) ved UNN og UiT», sier Mikalsen.

Viktig med pasientnært senter

SPKI er en viktig milepæl for det videre arbeidet med kunstig intelligens i Tromsø. SFI-ordningen har tidligere fått kritikk fordi slike sentre har manglet det å ta steget med forskningen helt ut til brukeren.

– SPKI vil sikre at forskningen kommer inn i klinikken og at investeringen i SFI Visual Intelligence kommer bedre til nytte. UNN var tidlig ute med å få pasientdata i en form som gjorde at de kan analyseres av datamaskiner, og tidlig ute med å bruke dette pasientrettet, påpeker Robert Jenssen.

– Kunstig intelligens er som en konstant «second opinion». Bare bedre fordi den ikke bare baserer seg på én ekstra mening, men på et enormt tallerfaringsgrunnlag som bør bli tillagt betydning i beslutninger, forklarer han.

Les også: Viktig satsingsområde for UNN

Mikalsen tror at spesielt Nord-Norge kan ha stor nytte av de verktøyene som utvikles nå.

– Vi har store avstander og små faglige kliniske miljø. Kunstig intelligens kan øke tilgangen på faglig støtte. En lege kan for eksempel legge et bilde av et vanskelig sår inn i databasen, og ved hjelp av kunstig intelligens få analysert såret, få en oversikt over hva som vanligvis gjør at slike sår ikke gror og deretter forslag til beste behandling, sier Mikalsen.

Beslutningsstøtte

Arbeidet med kunstig intelligens i Tromsø startet for 10–12 år siden, da en ivrig gjeng på Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved UiT begynte å forske på og utvikle algoritmer som kunne analysere store mengder data. Samtidig forsøkte en minst like ivrig gjeng ved UNN å finne metoder for å få mer utbytte av  informasjonen de hadde rett foran seg, men som det var umulig å analysere effektivt manuelt: nemlig pasientdata.

De ulike miljøene visste ikke om hverandre i starten, men begynte etter hvert å møtes jevnlig over en kaffekopp for å diskutere hva som ville være mulig å få til sammen. Så kom det ene prosjektet etter det andre.

Klinikksjef Rolv Ole Lindsetmo var en av de ved UNN som var først ute med å utforske muligheter innen kunstig intelligens.
Klinikksjef Rolv Ole Lindsetmo var en av de ved UNN som var først ute med å utforske muligheter innen kunstig intelligens. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/Krysspress

– Å bruke kunstig intelligens i helsetjenesten handler ofte om å klare å hente ut relevant informasjon fra de mange millioner opplysninger vi allerede sitter på, for eksempel i pasientjournalsystemet. Så er det også slik at jo flere variabler du har for å lage en tverrfaglig anbefaling rundt for eksempel en kreftpasient, jo vanskeligere er det å vekte informasjon mot hverandre. Alt du får vite kan trekke i hver sin retning. Vi pleier å si at hvis du har mer enn fem variabler å vurdere, så kommer den menneskelige hjernen til kort. Da kan kunstig intelligens hjelpe til med å filtrere og sortere informasjonen, forklarer Lindsetmo.

Han drømmer om et fremtidig «dashbord» i pasientjournalen som oppsummerer pasientens sykdomsbilde gjennom grafer og diagram, og som kan regne sannsynlighet for riktig diagnose og behandling.

Kan gi inntekter

– Tromsø-miljøet er attraktivt. Vi merker det når vi søker om forskningsmidler, og vi merker det fordi stadig flere forskere fra andre universitet i verden ønsker å samarbeide med oss. Artiklene vi publiserer får innpass i de viktigste forskingstidsskriftene i verden. Der hvor Stanford og MIT og andre anerkjente universitet viser fram sin forskning, der finner du også UiT og UNN sine funn, forteller Jenssen.

Og miljøet rundt dette er internasjonalt, også i Tromsø. Han anslår at rundt halvparten av de som jobber innen feltet har internasjonal bakgrunn, og flere har allerede gått til toppstillinger utenlands med sin bakgrunn fra prosjektene i Breivika.

– Til høsten oppretter UiT en egen utdanning innen kunstig intelligens. Det er stor interesse blant studentene for å jobbe i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens, teknologi og helse, sier Jenssen.

Det er vanskelig å si hva slags og hvor mange verktøy som Tromsø-miljøet kan klare å utvikle med bakgrunn i kunstig intelligens, men millionsatsingen er ventet å gi stor avkastning. Både sykehus, universiteter, bedrifter og gründerbedrifter jobber for å forbedre og effektivisere helsevesenet. Kanskje kan UNN om noen år selge KI-produkter som sykehuset selv har deltatt i å utvikle.

‒ De siste ti årene har vi hatt fokus på grunnforskning og metodeutvikling i samarbeid mellom det naturvitenskapelige og helsefaglige. Nå er vi kommet til Trinn 2 på veien til å lage innovasjonsprodukter. Vi kan teste det vi lager under kontrollerte forhold og hensynta etikk og jus og andre ting som må avklares. Vi må først kunne dokumentere at algoritmene vi bruker er trygge og kan bidra i helsetjenesten. Så er neste steg å se om dette er noe andre kan ta del i, og eventuelt kommersialisere, oppsummerer Lindsetmo.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver, kommunikasjon
Vi anbefaler