Kan trening lagt opp etter menstruasjonssyklus gi bedre prestasjon?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Selv om kvinner har konkurrert i mange idrettsgrener i flere tiår, så følger de fortsatt treningsopplegg basert i hovedsak på idrettsfysiologisk forskning på mannlige utøvere.

– Vi har lite forskningsbasert kunnskap om kvinners respons på trening og hvordan hormonelle svingninger som følge av menstruasjon og prevensjonsmidler, påvirker treningen, treningskvaliteten, treningsutbyttet og prestasjoner. Disse svingningene kan føre til at kvinner responderer annerledes på fysisk trening enn menn, og at kvinner responderer forskjellig på ulike typer trening i ulike faser av menstruasjonssyklusen, sier lederen av forskningsprosjektet Boye Welde ved Idrettshøgskolen ved UiT.

Forskningsprosjektet FENDURA - Female Endurance Athlete - ønsker å fylle dette kunnskapshullet.

Les også: UiT satser videre på kvinneidrett

Naturlig syklus eller prevensjonssyklus

Jenter og kvinner i alle aldre opplever menstruasjonssyklusen ulikt. Noen har omtrent ingen plager, mens andre har humørsvingninger og andre igjen har store smerter som setter dem omtrent helt ute av spill. Det kan derfor være svært utfordrende for noen å gjennomføre knallharde treningsøkter eller konkurranser på noen dager hver måned. Kanskje er det da mer hensiktsmessig å trene lettere økter, og videre legge opp treningsplanen slik at man unngår de harde øktene på disse dagene.

Tina Pettersen Engseth, er doktorgradsstipendiat i prosjektet FENDURA, og forsker på hvordan denne månedlige syklusen påvirker utøvere innen langrenn og skiskyting.

jkjlk — Tina Pettersen Engseth ved Idrettshøgskolen ved UiT holder på med en doktorgrad om hvordan menstruasjonssyklusen og hormonell prevensjon påvirker kvinners trening og prestasjon. Foto: privat

– Vi undersøker hvordan menstruasjonssyklusen og bruk av hormonelle prevensjonsmidler kan påvirke treningskvalitet og prestasjon hos langrennsløpere og skiskyttere, sier Engseth.

I og med at det innen hormonelle prevensjonsmidler fins mange ulike preparater og merker er dette svært komplekst og skaper nye problemstillinger i forskningen.

– Det kan være flere grunner til at man velger prevensjon. For eksempel nevnes kontroll over mensen og hvilke dager den kan forventes, samt mindre plager, noen av dem, sier forskeren.

Utøvere fører dagbok

I prosjektet følger de rundt 80 utøvere på nasjonal og internasjonalt nivå som fører treningsdagbok der de noterer ned flere parametere knyttet til dagsform, menstruasjonssyklus og trening.

Alle utøverne er over 18 år, de fleste er i 20-årene. De kommer fra hele landet, og konkurrerer på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

– Datainnsamlingen er basert på selvrapportering av trening og opplevelse av dagsform, søvnkvalitet, readiness to train - altså hvor klare de føler seg til å trene eller konkurrere, og plager knyttet til menstruasjonen.

Utøverne fører daglig disse parametere i en digital treningsdagbok. De fleste benytter Olympiatoppens digitale treningsdagbok.

– Vi har et veldig godt samarbeid med Olympiatoppen, og har sammen fått lagt inn parametre som for eksempel søvnkvalitet, menstruasjonsplager, og "readiness to train". I tillegg til treningsdagbok følges utøverne opp med spørreskjemaer knyttet til blant annet bruk av hormonell prevensjon, menstruasjonssyklus og eventuelle negative og positive effekter knyttet til trening, sier Engseth.

Forskerne skal analysere disse dataene opp mot syklus og trening, ikke minst.

Får innsikt i egen menstruasjonssyklus

– Utøverne får også selv, gjennom dette, et godt innblikk i hvordan kroppen fungerer i forhold til syklus, både fysisk og psykisk. Vi håper en deltakelse har gitt utøverne mulighet til å lære mer om hvordan deres kropp fungerer i ulike faser av menstruasjonssyklusen, sier hun.

I det siste spørreskjema har de fått spørsmål om det har skjedd endringer i hvordan de legger opp treningen i forhold til syklusen. Utøvere selv eksperimenterer med dette, fordi det enda ikke er forsket nok på dette og man vet egentlig ikke hvilken effekt det har å trene etter syklusen eller ikke.

– Jeg tror at det vil kunne gi motivasjon og glede å legge opp trening etter syklus, spesielt dersom alternativet er at ofte presser seg igjennom harde intervalløkter med store menstruasjonsplager. Dersom man heller kan planlegge og gjennomføre treningen individuelt og med utgangspunkt i når en kjenner seg best på de ulike type treningsøkter, så vil det være positivt, tenker jeg, sier Engseth.

FENDURA

FENDURA finansieres av Tromsø Forskningsstiftelse, og er et samarbeid mellom UiT, NTNU, Olympiatoppen, Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund.

Prosjektledelse: Boye Welde, Bente Morseth og Øyvind Sandbakk.

To postdoktorer: Erik Andersson og John Osborne.

Tre PhD-stipendiater: Tina P. Engseth, Hanne Staff og Madison Taylor.

Guro S. Solli ved NTNU prosjektmedarbeider i 20 % stilling (Guro har nettopp avlagt en doktorgrad innafor dette temaet).

Hun mener at om den selvopplevde følelsen av treningen blir bedre, så er det positivt. Videre kan det å ha kjennskap til hvordan kroppen responderer i konkurranser igjennom syklusen kanskje bidra til å forklare hvorfor det aktuelle rennet plutselig gikk dårligere enn forventet.

– Kanskje har man spist godt og sovet bra, forberedt seg på samme måte som alltid, men så påvirker kanskje syklusen hvordan økta eller konkurransen går. Om man da har gjort seg kjent med dette, gjennom å “tracke” syklusen, kan det forhåpentligvis bidra til å gi utøverne litt lavere skuldre forklarer Engseth.

Kommunikasjon mellom trener og utøver viktig

– Noen forteller at de har mest lyst til å ligge under bordet å gråte av smerter, men går likevel på trening og gjennomfører den planlagte økta fordi de kanskje syns det kan være vanskelig å snakke med treneren om dette. Tidligere forskning viser at kun ca 30% snakker med treneren om mensen og medfølgende plager, sier hun.

Så kommunikasjon mellom trener og utøver er også veldig viktig inn i dette.

– Før vi startet rekrutteringen til dette prosjektet var vi i kontakt med trenere, og de var veldig positive og ønsket mer dialog med utøvere om dette. Noen utøvere er veldig plaget av mensen og kan faktisk velge å gå ut av idretten på grunn av dette, forteller hun.

Dette er kanskje et litt tabubelagt tema, men en endring er på vei. Trenere sier nå at de trenger kunnskap om dette, og utøvere står frem og bidrar med åpenhet og kommunikasjon om temaet.

Skiskyter Tiril Eckhoff, på det norske landslaget, har blant annet vært åpen om å snakke om menstruasjonssyklusen og hvordan hun legger opp treningen etter denne.

– Det er veldig viktig at dette settes fokus på i media og at det snakkes mye om det. Det er jo egentlig litt rart at det har vært så lite diskutert til nå, når det strengt tatt gjelder halve befolkningen. Mer forskning på dette vil forhåpentligvis gjøre det mer åpent og tilgjengelig, og da vil vi få et mer normalt forhold til det etterhvert, tror Engseth.

Hvordan bør kvinnelige utøvere trene med tanke på menstruasjonssyklusen?

– Vi håper vi, gjennom FENDURA, kan bidra til at både trenere og utøvere får mer informasjon om hvordan syklus og eventuelt bruk av hormonelle prevensjonsmidler kan påvirke trening og prestasjon og dermed optimalisere treningsutviklingen for kvinnelige utholdenhetsutøvere. Og det vil ha mye å si, mener forskeren.

– Vi har ikke bare fokus på høyere treningskvalitet og bedre prestasjoner. Det å få fram kunnskap som bidrar til en sunnere idrett, er også viktig. Da tenkes det både på å unngå og forebygge sykdom og skader, sier forskningsleder Boye Welde.

– I det neste prosjektet ønsker vi å måle prestasjon mer objektivt i ulike faser. Prosjektet vil være et multisentersamarbeid med UiT, NTNU, NIH og Meråker VGS. Vi håper selvsagt å få med noen av de 80 utøverne fra det første prosjektet med videre, spesielt også siden vi allerede har veldig gode bakgrunnsdata, sier Engseth

Unikt prosjekt

John Osborne er postdoktor i FENDURA-prosjektet. Han har kommet hele veien fra Australia for å jobbe her.

forsker John Osborne — Postdoktor i FENDURA-prosjektet John Osborne kom til UiT i januar for å forske på kvinnefysiologi og prestasjon. Foto: privat

– Dette prosjektet vil bidra til generell akademisk kunnskap om kvinnefysiologi, og ikke minst være nyttig for kvinnelige idrettsutøveres prestasjon. Dette er et område innen fysiologi der vi virkelig mangler kunnskap, denne kunnskapen fins virkelig ikke. Potensielt kan resultatene fra studien være nyttig både for trenere og støtteapparat, sier Osborne.

Han mener at vi på denne måten kan sikre at det fins kunnskap om hvordan menstruasjonssyklus og prevensjonsmidler påvirker prestasjon.

– Treningsmetoder bør nemlig være forskningsbaserte, og det er vanskelig når forskningen ikke eksisterer.

Osborne syns er utrolig at prosjektet til Pettersen har klart å få med 80 eliteutøvere, dette er veldig sjeldent.

– Vanligvis ville jeg være fornøyd hvis jeg fikk med 10 eliteutøvere! sier han.

– Det er helt utrolig at både FENDURA og også Female Football Centre har fått disse forskningsmidlene. I tillegg er samarbeidet med Olympiatoppen og alle utøverne helt fantastisk, samt at interessen for dette temaet eksisterer i samfunnet. Alle faktorene har virkelig kommet sammen, for å skape et fantastisk prosjekt, avslutter Osborne.

Les også: Får 42 millioner for å forske på kvinnelige fotballspillere

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 08.03.21 06:50 Oppdatert: 05.12.21 16:49

Helse og velferd Idrett og friluftsliv