Samiske aksjonister forteller

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

De to samiske aksjonistene Jorunn Eikjok og Hans Ragnar Mathisen samtaler med postdoktor i religionsvitenskap, Liudmila Nikanorova. Podcastene er del av et forskningsprosjekt som i 2020 fikk støtte fra Norges Forskningsråd. «The Governmateriality of Indigenous Religion(s) (GOVMAT)»

Portrett av Liudmila Nikanorova — URFOLKSRELIGION: Postdoktor Liudmila Nikanorova samtaler med de samiske aksjonistene. Foto: Olya Shavrina

Urfolksaktivisme og samisk motstand

– Vi fant ut at når vi må gjøre det meste digitalt i vårt forskningsarbeid, så tenkte vi det var en fin mulighet å formidle stemmene fra flere av dem vi har intervjuet på forskningsfeltet gjennom flere podcast-episoder, sier postdoktor Liudmila Nikanorova.

I podcasten får vi høre om urfolksaktivisme, både før 1979 med Alta-aksjonen og sultestreiken foran Stortinget og hva som har kommet seinere.

– Det har vært viktig for oss ved UiT å samarbeide med de som har mest kunnskap om de aktuelle historiske hendelser, nå 40 år etter Alta-aksjonen. Både Jorunn Eikjok og Hans Ragnar Mathisen deler sårbare minner om rasisme og fornorskning. For eksempel forteller Jorunn Eikjok at hun ennå den dag i dag opplever det hun kaller for kolonialisme i sin hverdag og begge forteller om samiske rettigheter og kampen for å oppnå dem, sier Nikanorova.

Den største markeringen

Eikjok sultestreiker foran Stortinget — SULTESTREIK FORAN STORTINGET: Det var til dels dramatisk da en gruppe samer startet sultestreik i protest mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdaget. En av dem var Jorunn Eikjok. Foto: Altapostens arkiv

I podcasten deler Jorunn Eikjok sine tanker og motivasjoner for hvorfor hun ble urfolksaktivist og man får ta del i hennes opplevelser av sultestreiken i samband med Alta-aksjonen. I den første episoden med Eikjok hører vi om hvordan det var å feire 17. mai med kofte på, hvordan elever som bare kunne samisk ble undervist på norsk. Og hvordan det var å lære seg å bruke samisk som voksen. Konflikten om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget for 40 år siden er et skille i forholdet mellom Staten og samene. Protestene mot utbyggingen i Alta var den største samiske markeringen av motstand mot vedtak fattet av Storting og regjering, både ved det såkalte Nullpunktet i Stilla i Alta og utenfor Stortinget i Oslo.

I den første delen av episoden forteller Jorunn Eikjok om hva som ledet opp til et liv som aktivist

Den andre delen av episoden med Jorunn Eikjok handler om Alta-aksjonen

Hør hele podcasten her!

Kunst og kart på samisk

Kunstneren Hans Ragnar Mathisen, Elle-Hánsa eller Keviselie, kjært barn har mange navn, er kanskje aller best kjent for sine karttegninger. Det første kartet han tegnet var et kart over Sápmi som ble kjent fordi det tegnet nordområdene som et grenseløst område. Kartet presenterte han ved Verdensrådet for urfolk ved Tseshaht-reservatet i British Columbia i Canada. Dette kartet inneholdt samiske stedsnavn. Navn som var ukjent for de aller fleste, inkludert ham selv. I podcasten deler Mathisen sine opplevelser av å miste sitt morsmål, men også å lære det igjen. Han forteller også hvordan han lager kart og tegninger av samiske trommer og kunstverk.

Hør kunstneren Hans Ragnar Mathisen sin historie her

Sapmi Hans Ragnar Mathisen.jpg — DET FØRSTE GRENSELØSE: Dette kartet er fra 1975 og er Keviselies første kart over nordsamisk område. Foto: keviselie-hansragnarmathisen.net

Fakta om forskningsprosjektet:

GOVMAT-prosjektet forsker blant annet på religioner og deres roller i politikk knyttet til urfolkrettigheter, klima, sosiale medier, miljøvern, jus og politikk. Og det er ikke bare i Sapmi at religionene er satt under forskernes lupe. Også i lokalsamfunn i Costa Rica, Etiopia, India, Peru og Russland gjør forskerne feltarbeid.

UiT-forskere i prosjektet er: Bjørn Ola Tafjord, Siv Ellen Kraft, Liudmila Nikanorova og Konsta Kaikkonen.

Publisert: 04.02.21 12:00 Oppdatert: 04.02.21 15:16

Arktis Bærekraft Kunst og kultur Lov og rett Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø