– Urfolk har en proaktiv rolle i kunnskapsproduksjon

En ny bok om urfolk og samfunnsliv i Arktis bør interessere et bredt spekter av studenter så vel som beslutningstakere i nordområdene, mener Torjer A. Olsen, instituttleder ved UiT. 

urfolk arktis uit utdanning politikk
VIKTIG: UiT-forskere i fleng bidrar til denne håndboka om urfolk i Arktis. Foto: Forlaget Routledge
Publisert: 12.01.21 14:15 Oppdatert: 14.01.21 12:56
Arktis Bærekraft Hav Klima Naturvitenskap Samfunn og demokrati Urfolk Økonomi Tromsø

– Boka gir en spennende oversikt over situasjonen til urfolk i Arktis, mener Torjer A. Olsen, instituttleder ved Senter for samiske studier. Boka han snakker om, Routledge Handbook of Indigenous Peoples in the Arctic, blir nå utgitt på forlaget Routledge. Ifølge Olsen er det både interessant og viktig at et stort forlag som Routledge gir ut en slik bok. 
– På denne måten manifesteres stillingen til urfolksforskning og til urfolk i Arktis som forskningsfelt, hevder han.

Les mer om boka her! 

Mange involverte fra UiT

Det er flere UiT-forskere med i boka. Else Grete Broderstad, professor i urfolksstudier ved Senter for samiske studier, er en av redaktørene. Hun har også skrevet flere av kapitlene, mens juss-professor Øyvind Ravna, førsteamanuensis ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid, Eva Josefsen, og professor Torjer Olsen har skrevet egne kapitler.

Olsen mener boka er også et godt eksempel på institusjonssamarbeid i nord. I tillegg til redaktører og forfattere fra flere institusjoner ved UiT, er en rekke andre institusjoners representert med forfattere av egne kapitler. 

Rollene i storsamfunnet

Den første delen av boka undersøker arktiske urfolks mangfold med fokus på grunnlaget for å ha det bra i storsamfunnet. Den andre delen handler om forbindelsen mellom arktiske urfolks identitet og livsgrunnlaget basert på land og ressurser. Denne forbindelsen underbygger urfolks rett til å bruke land og ressurser. Den tredje delen gir innsikt i urfolks politiske involvering fra det lokale til det internasjonale nivå, herunder retten til selvbestemmelse, går det fram av faktabeskrivelsen av boka.

Har mange klimautfordringer

Professor Else Grete Broderstad forklarer nærmere mange av urfolkenes ulike utfordringer.
– Arktiske urfolk utgjør 10 prosent av fire millioner innbyggere i Arktis. Land og ressursgrunnlag er avgjørende for de  arktiske urfolkssamfunnene. Samtidig gir klimaendringer i Arktis en dobbel så høy oppvarming som det globale gjennomsnittet, påpeker Broderstad.
Økosystemer endres og urfolk kjemper med å tilpasse seg disse endringene. Samtidig står urfolk i første rekke gjennom å fremme bærekraftige løsninger. Mangfoldet i urfolkskulturer og et nært forhold til land og ressurser, plasserer urfolk i en unik posisjon i diskusjonen om bærekraft i Arktis.
– Boka berører en rekke tema: Hva er bærekraft i arktiske urfolkssamfunn, trusler mot land og ressurser og urfolks egne innovative initiativ når det gjelder kulturell, politisk, økonomisk, sosial og åndelig velvære. Er disse initiativene bærekraftige for å sikre politisk, økonomisk, sosial og kulturell selvbestemmelse, spør professor Broderstad.

Populærmusikk og tvangsflytting

I boka kan man også lese mer om en rekke forhold som berører urfolk i Arktis, for eksempel hvordan man ved hjelp av moderne elektronikk beskytter urfolks språk og kulturer i Øst-Sibir. Mens et kapittel har fått navnet "Stemmer fra skogene, stemmene fra gatene", og handler om populærmusikk og modernistisk transformasjon i Sakha i Jakutia i Nordøst-Sibir, så er et eget kapittel viet sovjettidens tvangsflytting av urfolk på Kolahalvøya i det som er dagens Russland. 

Rettigheter og klimakamp

UiT-professor Øyvind Ravna tar for seg samerett og rettigheter i Norge, med et fokus på utvikling i nyere tid. Else Grete Broderstad og Eva Josefsen fra UiT tar for seg forståelsen av mandatet og samspillet knyttet til jordbesittelsesreformen i Finnmark, mens Gail Fondahl, Viktoriya Filippova, Antonina Savvinova og Vyacheslav Shadrin beskriver endring av urfolks territoriale rettigheter i det russiske nord i et eget kapittel. Håndboka har egne kapitler om inuitter og fangst både i Grønland og Alaska. 

Bokas tredje del tar for seg temaet urfolk og selvbestemmelse i Arktis. Rauna Kuokkanen skriver om urfolks selvstyre i Arktis, der hun vurderer omfang og legitimitet knyttet til selvstyret i Nunavut, i Grønland og i Sapmi. I tillegg finnes kapitler om svenske samers innflytelse på klimaendringer og om det nye fokus på Arktis de seinere år. 

Publisert: 12.01.21 14:15 Oppdatert: 14.01.21 12:56
Arktis Bærekraft Hav Klima Naturvitenskap Samfunn og demokrati Urfolk Økonomi Tromsø
Vi anbefaler