Bruker koronadata for å gjøre statistikk spennende

Forskere ved UiT har utviklet en ny læringsmetode som skal gjøre det enklere og mer interessant for studentene å lære seg kvantitativ metode, geografiske informasjonssystemer og statistikk. Blant annet ved hjelp av data om covid-19. 

Jonas Stein, Unn-Doris Bæck og Camilla Brattland er blant forskerne som har utviklet «Gators metode».
Jonas Stein, Unn-Doris Bæck og Camilla Brattland er blant forskerne som har utviklet «Gators metode». Foto: UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 10.01.21 21:08 Oppdatert: 11.01.21 09:13
Pedagogikk Samfunn og demokrati Studentliv / Studier

– Studentene lærer å undersøke koronapandemien ved hjelp av reelle data og kan stille egne forskningsspørsmål til datasettet vi har utviklet. Det kan gjøre dem tryggere på egne evner til å forstå og bruke kvantitativ metode. Vi håper det skal øke motivasjonen til å studere i en digital studiehverdag under pandemien, ettersom studentene får en opplevelse av å være med på å løse dagsaktuelle spørsmål, sier førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsvitenskap, Camilla Brattland.

Sigrid Elisabeth Ekrem er student ved UiT.
Sigrid Elisabeth Ekrem er student ved UiT og synes hun har hatt mye nytte av den nye metoden. Foto: privat

Sammen med Marcus Buck og Jonas Stein ved Institutt for samfunnsvitenskap, har hun ledet arbeidet med å utvikle en metode på tvers av de samfunnsvitenskapelige fagmiljøene ved UiT. Den skal øke studentenes motivasjon til å bruke kvantitativ metode i egne bachelor- og masteroppgaver. Prosjektet har utspring i forsknings- og læringslaben The Stein Rokkan Research Lab for Quantitative Social and Political Science

Bruker åpne datasett

Årlig tar rundt 250 bachelor- og masterstudenter ved Institutt for samfunnsvitenskap og Norges fiskerihøgskole kurs i kvantitativ metode og geografiske informasjonssystemer (GIS). Gjennom prosjektet, som har fått navnet Gators metode, får disse studentene nå tilgang til læringsinnhold som er utviklet spesielt for samfunnsvitenskapelige fagmiljøer ved UiT.

– Gjennom datasettene vi har utviklet gjennom prosjektet, som er publisert i forskningsdataarkivet DataverseNO, får studentene tilgang til en rekke variabler. Vi har to datasett på covid-19, og ved hjelp av disse kan studentene fylle på med egne data og finne svar på dagsaktuelle forskningsspørsmål, slik som i hvilken del av Norge det er høyest smitte og om søringkarantenen hadde noen effekt, forklarer Brattland.

Hun understreker at det er unikt at studentene får bruke slike åpne data som grunnlag for undervisningen. I tillegg til data om koronatilfeller og -dødsfall, inneholder datasettene variabler om en rekke forskjellige forhold, som er spesielt relevante for nordnorske forhold. Her spiller både politikk og fiskeri en rolle, noe som gjenspeiles i variabler som hvor mange som stemte på Senterpartiet i kommunen og om den er en fiskerikommune. Det ene datasettet er på kommunenivå og inkluderer observasjoner for alle Norges 356 kommuner. Det andre er på internasjonalt nivå og inkluderer observasjoner for 199 land.

– Veldig nyttig

En av studentene som har hatt glede av den nye metoden er Sigrid Elisabeth Ekrem (24) som tar en bachelor i sosiologi. Hun synes den nye metoden har fungert veldig bra.

– Det var veldig bra å bruke de datasettene, fordi de er relevante og lette å forholde seg til. Jeg brukte dem hele veien, sier Ekrem.

Prosjektet har også fått produsert podkastserien «Gators metode» som handler om hva kvantitativ metode er, hva det kan brukes til og hvordan det kan læres. Gjennom sju episoder diskuterer forelesere og studenter spørsmål om hvordan kvantitativ metode kan brukes til å besvare faglige spørsmål, hvorfor det er nyttig å lære seg og hva som kan hjelpe studentene å mestre faget. I tillegg forteller tidligere studenter om hvordan de knakk koden og deler sine beste tips.

Gjennom prosjektet har forskerne laget flere podkaster, som ledes av tidligere journalist Svein Harald Lian (t.v.). Her er det Marcus Buck, Unn-Doris Bæck og Jonas Stein som blir intervjuet.
Gjennom prosjektet har forskerne laget en egen podkast, produsert av Prosit Productions og ledet av tidligere journalist Svein Harald Lian (t.v.). Her er det Marcus Buck, Unn-Doris Bæck og Jonas Stein som blir intervjuet. Foto: UiT

Det er også laget en serie med instruksjonsvideoer med øvelser med datasettene og ulike analyse- og statistikkverktøy som kan hjelpe studentene til å bruke verktøyene i sitt arbeid. Serien vil være tilgjengelig i 2021 og forklarer bruken av datasettene i statistisk og kartografisk programvare.

– Det var veldig positivt at disse ressursene var der dersom man hadde behov for dem. Dette er et såpass tungt og teknisk fag, at det er viktig å ha slike ressurser tilgjengelig, så man får med seg det med man trenger, sier Ekrem.

Rett før jul fikk metoden også HSL-fakultetets undervisningspris. 

– Ser en effekt

Brattland forteller at de kanskje kan se en effekt, etter å ha utviklet og testet ut metoden i ett semester. Bare åtte prosent av studentene strøk på eksamen høsten 2020, noe som er lavere enn den vanligvis har vært.

– Det er for tidlig å si noe om dette ennå, men det blir spennende å følge med på hvordan dette utvikler seg videre. Strykprosenten på kvantitativ metode har vanligvis vært relativt høy, og noe av grunnen tror vi er at studentene ikke har sett på casene de har jobbet med som relevante. Kvantitativ metode vil fremdeles oppleves som vanskelig av mange, men gjennom å gjøre eksemplene relevante for flere fagmiljøer vil det være enklere å se hvorfor det er relevant å kunne statistikk og jobbe med kvantitative datasett, sier Brattland.

Hun tror den største effekten for studentene vil komme først når metoden har vært brukt en stund.

– Prosjektet har uansett endret måten vi fagansatte samarbeider om fagene på, noe som igjen vil virke motiverende for studentene og forhåpentligvis støtte opp om flere flinke studenter, sier Brattland. 

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Vi anbefaler