UiT satser på og gir millioner til fremragende forskningsmiljøer

Midlene tildeles Norsk senter for havrett ved Det juridiske fakultet og kronobiologimiljøet på Institutt for arktisk og marin biologi. 

hav og is
Norsk senter for havrett og prosjektet Arctic Seasonal Time-keeping initiative (ASTI) fikk 30 millioner hver av UiT som nye Aurora-sentre. Foto: Signe V. Busch
Portrettbilde av Bludd, Ellen Kathrine
Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 07.01.21 23:00 Oppdatert: 08.01.21 08:40
Arktis Bærekraft Hav Helse og velferd Klima Lov og rett Naturvitenskap Urfolk

For å posisjonere de fremste miljøene ved UiT og gjøre dem sterke nok til å konkurrere eksternt har UiT opprettet en ordning med tildeling av såkalte Aurora-sentre. Aurora-sentrene tildeles miljøer som er fremragende og som har en ambisjon om å søke Senter for fremragende forskning i Forskningsrådet ved neste utlysning. 

Det ble nylig kjent at UiT får to slike nye sentre. Disse er:

  • The Norwegian Centre for the Law of the Sea - a UiT Aurora Centre
  • Arctic Seasonal Time-keeping initiative (ASTI)

– I år som i fjor var kvaliteten på søknadene om å bli Aurora-senter meget høy, men disse to søknadene skilte seg ut ved å være av særskilt høy kvalitet, sier prorektor for forskning ved UiT, Kenneth Ruud. 

Han sier at det er gledelig at to nye fakulteter nå får tildelt sine første Aurora-sentre. Sentrene tildeles 30 millioner kroner hver.

– Det viser at vi har fremragende forskningsmiljøer i alle deler av fagporteføljen til universitetet, mener han.

Fremragende havrettsforskning

– Forskningsmiljøet innen havrett ved det juridiske fakultet har vært nasjonalt og internasjonalt anerkjent gjennom flere år, og denne tildelingen befester deres posisjon som et verdensledende forskningsmiljø innen internasjonal havrett, sier Ruud.

– Vi er selvfølgelig veldige glade for at vi nådde opp til å bli Aurorasenter, og vi har fått veldige gode faglige vurderinger fra komitéen. Dette passet veldig bra, siden midlene vi hadde fra Jebsen-stiftelsen gikk ut i fjor, sier leder for Norsk senter for havrett, Tore Henriksen.

tore henriksen
Tore Henriksen, leder for Norsk senter for havrett. Foto: UiT

Tildelingen av status som et UiT Aurora senter vil gjøre Norsk senter for havrett i stand til å videreføre og -utvikle havrettsforskningen sin.

Formålet med det nye senterprosjektet er foreta systematiske undersøkelser av hvilke grenser og muligheter gjeldende havrett har til å oppnå målsetningene om bærekraftige hav. På bakgrunn av disse undersøkelsene skal forskningen identifisere mulige fremtidige utviklingstrekk.

– Nå kan vi holde fram med aktivitet, ansette phd'er og post doc'er og fortsette å drive fram ledende nasjonal og internasjonal forskning. 

I tillegg til rekke fast og midlertidige vitenskapelige ansatte som allerede er tilknyttet havrettssenteret, vil senterprosjektet føre til ansettelse av en førsteamanuensis, fire postdoktorer og tre stipendiater.

Henriksen forteller at forskere ved senteret også nettopp fikk midler til et prosjekt fra Forskningsrådet, og at dette vil bidra ytterligere til masse aktivitet. Vi kommer til å ha et sterkt fokus på tverrfaglig samarbeid med andre fagmiljøer framover. 

– Senteret har allerede sendt søknad om å bli Senter for fremragende forskning, det er vi spente på, sier Henriksen. 

Sosialt og økologisk press

Han forklarer at havrett kort kan beskrives som det sett av internasjonale regler som regulerer staters rettigheter og plikter i forhold til havets ressurser og annen bruk av havene. Kyststatene har fått kontroll over naturressursene i sine nære havområder, mens størsteparten av havene er felles for alle statene.

– Bakgrunnen for og styrende for forskningen er flere utviklingstrekk som utfordrer havretten: Først de omfattende sosiale og økologiske press som havet utsettes blant annet ved klimaendringer, overfiske, tap av biologisk mangfold og forurensing. Videre har ny økologisk kunnskap reist spørsmålstegn ved havrettens organisering i geografisk definerte soner som i begrenset grad tar hensyn til at sonene er knyttet sammen gjennom økologi og andre faktorer, sier Henriksen.

Han forklarer at det også reises spørsmål om hvordan havretten er egnet til å bidra til økt rettferdighet mellom stater og til å håndtere politiske spenninger.

– I dagens rettssystem er det de rike og ressurssterke statene som har tilgang til ressursene i fellesområdene. Stormakter søker økt innflytelse også på havene, noe som utfordrer havretten, sier rettsforskeren. 

Disse forskningstemaene krever at rettsvitenskapelige metode utvikles, og blir mer åpen for å ta inn perspektiver fra andre vitenskaper som historie, geografi og økologi.  Senterprosjektet vil bestå av en rekke delprosjekter som ser på egnetheten til organiseringen av havretten i soner, som drøfter hvordan stater suverenitet bidrar til/hemmer bærekraftig forvaltning av havene og regelsettet som gjelder for havets fellesområder, hvor ingen enkeltstat har eksklusiv myndighet.

Fremragende kronobiologi

Det andre senteret ved UiT er altså Arctic Seasonal Time-keeping initiative (ASTI), som ledes av professor David Hazlerigg ved Instsitutt for arktisk og marin biologi. 

– Det er veldig god timing for oss å få disse midlene. Det gjør at vi kan erstatte forskere som går av med pensjon, og dermed holde forskningsmiljøet ungt og muliggjøre en fortsettelse av forskningen, på den måten kan vi levere stafettpinnen videre og sørge for videreutvikling av fagfeltet, forteller Hazlerigg.

Disse midlene gjør at prosjektet kan ansette to forskere som etterhvert vil få faste stillinger og tre stipendiater eller postdoktorer.

david Hazlerigg
Professor David Hazlerigg fra Institutt for arktisk og marin biologi. Foto: privat

Timing er avgjørende for å overleve. Ville dyr må tilpasse fysiologien til rett tid i forhold til deres skiftende miljø, og her spiller endringer i dagslys en viktig rolle. Timing handler om å forutse og svare på endringer i naturen. For å sørge for dette har altså dyr en innebygd «hjerne-kalender» som følger årstidene. Dyr trenger en slik hjerne-kalender for å sikre at de for eksempel vet når vinteren kommer.

Tilpasninger som lagring av fett, fjærskifte og vinterpels er ikke gjort over natta, det kreves derfor å starte prosessene før tilpasningen trengs. Koordineringen av de indre fysiologiske prosessene til å sammenfalle med når de kreves for å overleve i det ytremiljøet er det kronobiologi handler om, og som David Hazlerigg og hans kolleger forsker på.

– Vi er det nordligste forskningsmiljøet innen dette fagfeltet, sier Hazlerigg.

Ekstremt i Arktis

Han forklarer at å synkronisere fysiologien med miljøet rundt seg er enda viktigere i ekstreme miljøer som i Arktis.

– Her er et ekstremt klima og det er mørkt halve året, og lyst halve året. Vi vet for lite om hvordan dyrene er tilpasset et slikt dramatisk klima, sier Hazlerigg.

Ved klimaendringer, vil dyrene måtte tilpasse seg og det er derfor viktig å forstå hvordan disse dyrene er tilpasset dette ekstreme miljøet. Hazlerigg forklarer at dette vil fylle et strategisk hull i kronobiologiforskningen globalt, og passer utmerket i forhold til at UiT er verdens nordligste forskningsuniversitet.

– Dette er dyreforskning, så vi ser inni dyrene, men med et miljøperspektiv, sier Hazlerigg.

Han forklarer at vår og høst er veldig viktige overgangsfaser for disse dyrene.

Forskerne kommer blant annet også til å se på hvordan kronobiologi påvirker matsikkerhet. I Nord-Norge produseres både laks og reinsdyr, som er gode proteinkilder for mennesker. Men hvordan påvirker lyset og det ekstreme klimaet disse dyrene? Og hvordan påvirkes mennesker selv av endringene i lys som foregår gjennom året?

Dette og mye mer inngår i senteret sine tre hovedtemaer. Det første fokusområdet er å forstå hvordan selve kjernemaskineriet av hjernens kalender og klokke fungerer. Videre, i det andre temaet ønsker de å bedre forstå hvordan populasjoner av samme art, som lever på ulike breddegrader har tilpasset seg sitt leveområde over tid. Vil deres tilpasning gi innblikk i det genetiske grunnlaget for sesongmessig tidsgivning? Dette vil komplementeres med sammenligning mellom ulike arter fra både laboratoriet og felt studier.

Senterets tredje hovedtema er «sesongmessig én helse». Her vil senteret forske på sesongmessige variasjoner i immunstatus, menneske – dyr interaksjoner og hvor plastisk den indre kalenderen er i forhold til et miljø som er i rask endring.

– Kunnskap om dette er avgjørende for å forstå hvordan menneskelig påvirkning i form av klimaendringer og lysforurensing påvirker helsen til både dyrene, menneskene og miljøet, sier Hazlerigg.

Senteret forener det ypperste innen genetisk, fysiologisk og adferds forskning for å helhetlig fornye fagfeltet.

– Vi har store forventninger til disse senterne, og ser med spenning frem mot de fremragende forskningsresultatene de vil produsere. Vi forventer også at disse miljøene tar en internasjonalt ledende posisjon innen sine respektive fagfelt, sier Kenneth Ruud om de to nye Aurora-sentrene.

Les også: Dyr følger en indre kalender

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler