Midler fra Helse Nord til åtte UiT-prosjekter

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Helse Nord har tildelt 106,6 millioner kroner til forskningsprosjekter for 2021 etter utlysning i juni. 82,3 millioner kroner gikk til pågående prosjekter, mens 24,3 millioner kroner gikk til nye prosjekter.

Du kan se hele tildelingslisten på nettsidene til Helse Nord.

UiT Norges arktiske universitet har åtte av disse nye prosjektene, og en av dem som er glad for bevilgningen er forsker Erik Knutsen.

Avhengig av ekstern finansiering

Knutsen er 36 år og har vært ansatt ved Institutt for medisinsk biologi i ni år. Han jakter på bedre behandlingsmetoder for brystkreft.

Knutsen er en del av forskningsgruppen RAMP og fikk i sommer pris for sitt arbeid da Det helsevitenskaplige fakultet kåret han til årets yngre forsker.

Som mange yngre forskertalenter er han midlertidig ansatt og avhengig av ekstern finansiering for å drive forskningen sin fremover.

Tildelingen fra Helse Nord betyr at han fikk en forskerstilling i tre år, og totalt 3,9 millioner kroner fordelt over disse årene som skal dekke drift av prosjektet og lønn.

– Jeg er veldig takknemlig for å få støtte og at de satser på en yngre forsker. Det veksler mellom glede og litt frykt for at jeg nå skal i gang med mitt eget forskningsprosjekt – som er ganske omfattende, sier Erik Knutsen.

Jakter bedre behandlingsmetoder

I 2018 fikk over to millioner kvinner og menn brystkreft, og i Norge får rundt 3500 kvinner sykdommen hvert år. Selv om de fleste overlever denne kreftformen, er det mange som får alvorlige bivirkninger av behandlingen.

Målet med Knutsens forskning er å identifisere de pasienten som ikke har behov for den omfattende behandlingen som gis i dag, noe som vil lede til mindre senskader.

Knutsen jobber med en helt ny teknologi som heter single cell-sekvensering.

– Det betyr at vi nå har mulighet til å analysere hver enkelt kreftcelle for seg selv og lage en profil av cellen. Jeg skal se på kreftcellene som spredd seg til lymfeknutene og analysere om de er snille eller slemme, forklarer Knutsen.

Per i dag skilles det ikke på om kreftcellene er snille eller slemme. Så lenge man kan se at de er tilstede, så starter behandlingen. Behandlingen gir alvorlige bivirkninger og Knutsens mål er at det skal bli lettere å vurdere hvem som trenger behandling og ikke.

– Mitt mål er at vi kan identifisere og bare gi behandling til de som trenger det, slik kan vi hindre at flere får unødig behandling, sier Knutsen.

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver

Publisert: 10.12.20 13:55 Oppdatert: 18.12.20 10:09

Helse og velferd Om UiT Tromsø