UiT styrker samarbeidet med arbeidslivet

15.10.20 Tomas Rolland

70 prosent av UiT-studentene blir og jobber i Nord-Norge etter utdannelsen. Nå styrker UiT samarbeidet med arbeidslivet for å sikre at enda flere velger å bli for å bygge og bo i nord.

Viserektor Bård Borch Michalsen leder det ene samarbeidsrådet.
Viserektor Bård Borch Michalsen leder det ene samarbeidsrådet. Foto: Tomas Rolland/UiT

– UiTs strategi og slagord er å være en drivkraft i nord. Det skjer blant annet gjennom utdannelse av kandidater som skal drive virksomhetene fremover. 7 av 10 som studerer ved UiT blir værende i landsdelen, men det er samtidig klart at potensialet kan utnyttes enda bedre, sier Bård Borch Michalsen, viserektor ved UiT.

Undersøkelser viser at mange studenter opplever arbeidsmarkedet i nord som lite inviterende. I 2019 ble 100 unge foran konferansen Agenda Nord-Norge intervjuet om utfordringer og løsninger for de unge i Norge.  

Michalsen oppsummerer kapittelet om kunnskapsflukt slik:

Det er en opplevelse av at man ikke kan ha en grenseløs ambisiøsitet i Nord-Norge. Dersom man vil “bli” noe må man gjerne ta utdanning eller jobbe utenfor landsdelen, som resulterer i en følelse av kunnskapsflukt ut av landsdelen. Denne kunnskapsflukten opplever også mange virksomheter.

– Mange rapporterer at de sliter med å rekruttere kompetent personell. Tilstrekkelig kompetanse er en kritisk suksessfaktor for nærings- og samfunnsliv i nord, sier Michalsen.

Møtebilde
Samarbeidsrådene i sitt første møte ved UiT i Tromsø. Foto: Christian Halvorsen, UiT

Oppretter to råd for samarbeid

Universitetsstyret ønsket i 2017 å bedre utdanningssamarbeidet med arbeidslivet, og nedsatte et utvalg bestående av representanter fra arbeidslivet og studenter og ansatte fra UiT. Et konkret råd fra utvalget var å opprette to samarbeidsråd, som spenner over litt ulike fagområder, der representanter for utdanning og samfunnsliv og arbeidsliv skal sørge for et tettere samspill.

Rådene kalles for Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) og nylig ble første møte gjennomført samlet for begge rådene.

  • RSA 1 – Energi, klima, samfunn og miljø, bærekraftig bruk av ressurser og teknologi. Ledes av Bjørn Solvang, dekan ved fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi ved UiT i Narvik.
  • RSA 2 – Helse, velferd og livskvalitet, samfunnsutvikling og demokratisering, teknologi. Ledes av Bård Borch Michalsen, viserektor ved UiT.

Rådene er satt sammen av representanter fra ulike private og offentlige arbeidsplasser.

Målsettinger for rådene:

  • RSA skal være et rådgivende organ for universitetsledelsen.
  • RSA skal bidra til å videreutvikle et styrket systematisk samarbeid mellom UiT og landsdelens samfunns- og arbeidsliv.
  • RSA skal bidra med råd til utvikling av studieportefølje med fokus utdanningskvalitet og arbeidslivsrelevans.
  • RSA skal bidra med råd for å styrke kontakten mellom studenter og landsdelens arbeids- og næringsliv.
  • RSA skal gi råd og innspill om hvordan generelle ferdigheter og framtidskompetanse som tverrfaglighet, omstillingsevne og innovativ tenkning kan inkluderes i utdanningene og gjennom samarbeid med arbeidslivet.

Hvor er barrierene?

– Det første møtet vi hadde var utrolig nyttig, da utforsket vi muligheter og så på hva som gjorde at vi kanskje ikke har fått dette helt til enda. Hvor er barrierene? spør Ida Kristine Jakobsen. Hun er hotelldirektør ved Clarion Hotel The Edge i Tromsø, næringslivsmentor ved Handelshøgskolen og deltar i RSA 2.

– Universitetet er en viktig og naturlig samarbeidspartner for oss, og vi rekruttere allerede en del medarbeidere direkte. Det er derfor viktig at vi bidrar til utdanningene og sørger for at de er relevante, sier Jakobsen.

Hun er opptatt av at den kompetansen næringslivet skal spille inn må være relevant og fersk, og bruker den pågående pandemien som et eksempel.

– For eksempel er dette med omstillingskompetanse noe som plutselig har blitt veldig viktig i mange bransjer, sier Jakobsen.

Et av målene ved å etablere en felles møteplass mellom universitetet og arbeidslivet er å finne praktiske måter å jobbe sammen på.

– Det er helt fantastisk at dette er etablert og det er helt åpenbart at det er bruk for det. Både mandat og visjon for arbeidet gjør at jeg er utrolig optimistisk etter det første møtet, sier Jakobsen.

Flere studenter må ha kontakt med arbeidslivet

Selv om et flertall av studentene allerede har samarbeid med arbeidslivet i løpet av studiene, for eksempel gjennom obligatorisk praksis, så viser UiTs egne undersøkelser at det fortsatt er cirka 40 prosent som går gjennom et helt studieløp uten å være i organisert kontakt med arbeidslivet.

– Mens en sykepleier vil ha god kjennskap til arbeidslivet gjennom lange praksisperioder er det for eksempel ikke det samme for de som studerer typiske økonomi- og teknologifag. De har minst kontakt med arbeidslivet gjennom studietiden, og her ser vi at det er et stort potensiale for å få til tettere koblinger, sier Michalsen.

Målet er at de vil se at det er gode muligheter for jobb og faglig utvikling i nordnorske bedrifter.

– Vi tror at ved å koble disse studentgruppene tettere til relevante arbeidsplasser gjennom studieløpet, så vil flere også se mulighetene som finnes i nord og velge å bli boende når de er ferdig med studiene, sier Michalsen.

portrett
Ida Kristine Jakobsen er hotelldirektør på The Edge i Tromsø. Hun mener det er viktig å se på løsninger som gjør samarbeidet mellom universitetet og næringslivet praktisk gjennomførbart. Foto: Sander Torneus

Starter pilotprosjekt

For raskt å gå fra ord til handling har Michalsen i tillegg tatt initiativ til å opprette et pilotprosjekt som kalles «Driv Hålogaland».

30 studenter ved UiT i Harstad og Narvik skal gjennom et halvt år bli kjent med en privat eller offentlig bedrift i regionen. Slik skal studentene bli bevisst mulighetene i regionen – og få kunnskap om kvalifikasjoner som er nødvendige for å få en fremtid i virksomhetene her. Prosjektet starter i november, og gjennom å koble studentene sammen med 6 konkrete virksomheter er målet at det skal føre til direkte avtaler om bachelor- eller masteroppgaver og sommer- eller deltidsjobber.

Dersom prosjektet lykkes er det aktuelt å gjøre tiltaket større og mer permanent.

Vertskapsavtaler med Harstad og Narvik

Det er også satt i gang et arbeid for å inngå vertskapsavtaler med Harstad og Narvik, der UiT har to av sine campuser.

– Vi skal samarbeide tettere for å gjøre Harstad og Narvik til universitetsbyer. Vi skal sørge for at studentene knyttes tettere til byen de studerer i, for eksempel gjennom å legge til rette for at studentene kan skrive bachelor- og masteroppgaver knyttet til kommunal sektor, sier Michalsen.

På Twitter   #norgesarktiske