Bygger bro mellom skolen og lærerutdanningen


Forskningsprosjektet BRIDGES, der UiT deltar, skal gjøre lærerutdanningen i Norge enda bedre og mer relevant for skolene enn den er i dag.

 Veronica Bergan (t.v.), Kristine Haugen Rubilar, Kristin Emilie W. Bjørndal, Sigrun Svenkerud, Bente Knippa Vestad, Robert James Didham og Heidi Biseth var samlet på UiT i forrige uke for å starte opp BRIDGES.
Veronica Bergan (t.v.), Kristine Haugen Rubilar, Kristin Emilie W. Bjørndal, Sigrun Svenkerud, Bente Knippa Vestad, Robert James Didham og Heidi Biseth var samlet på UiT i forrige uke for å starte opp BRIDGES. Foto: Cecilie Harr Moen

BRIDGES har som målsetting å utvikle en lærerutdanning hvor tverrfaglig tilnærming brukes for å gjøre utdanningen relevant, både innholdsmessig og metodisk. Det skal gjøres for å utdanne faglig dyktige lærere som er utrustet til å håndtere skolehverdagen og de samfunnsutfordringene de skal hjelpe elever med å håndtere.

Prosjektet ledes av Universitetet i Sørøst-Norge (USN), og UiT og Høgskolen Innlandet er med som partnere. I prosjektet skal man også gjennomføre systematisk forskning for å finne ut hvilke tverrfaglige undervisnings- og læringsaktiviteter som fungerer bra og hva som kan gjøres bedre ved lærerutdanningene. Prosjektet hadde oppstartsseminar ved UiT i forrige uke.

Les mer om prosjektet her!

Bok om folkehelse og livsmestring

Det ene hovedelementet i prosjektet er tverrfaglig arbeid innad i lærerutdanningene. Utgangspunktet er de tverrfaglige temaene som beskrives i den nye lærerplanen, Fagfornyelsen: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Dette arbeidet ledes av førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT, Kristin Bjørndal.

Kristin Bjørndal leder den ene arbeidspakka i prosjektet.
Kristin Bjørndal leder den ene arbeidspakka i prosjektet. Foto: privat

– Vi gjør allerede en del viktig arbeid på de ulike lærerstedene. Nå skal vi styrke, videreutvikle og systematiskere forskjellige måter å jobbe tverrfaglig på med disse temaene og utvikle nye undervisningsopplegg, forteller Bjørndal.

Sammen med Veronica Bergan, som også er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, har Bjørndal for øvrig vært redaktør for en ny vitenskapelig antologi om folkehelse og livsmestring som er på trappene. 

En større sammenheng

Heidi Biseth, som er professor ved USN og leder hele prosjektet, legger til at opplæringsloven allerede nevner demokrati og medborgerskap som overordnet tematikk, men at den nye skolereformen har tydeliggjort at dette er et ansvar for hele utdanningssektoren.

– Det betyr ikke at det er nytt, det blir bare synlig på en annen måte med den nye lærerplanen. På samme måte har bærekraft og folkehelse og livsmestring kommet inn som noe vi virkelig må ta på alvor og sette på dagsorden, sier Biseth.

Hun mener temaene svarer på noen samfunnsmessige utfordringer som eksisterer nå og som vi vil få mer av i framtida.

– Vi må utdanne lærere som klarer å håndtere dem. Det kan vi ikke gjøre bare i samfunnsfag eller bare i matematikk, vi må se fagene i en større sammenheng, sier Biseth.

Viktig med praksis

Det andre hovedelementet i prosjektet er å systematisere og styrke samarbeidet mellom lærerutdanningene og skolesektoren.

– Skolen har allerede startet med Fagfornyelsen, som ble implementert fra august i år, mens vi ikke har kommet dit ennå i lærerutdanningen. Derfor har vi mye å lære av det skolene har kommet i gang med, sier Biseth.

Hun forteller at samarbeidet med praksisfeltet er veldig viktig fordi lærerutdanningene ikke alltid klarer å være i forkant av de nye lærerplanene som kommer med jevne mellomrom.

Heidi Biseth er prosjektleder for BRIDGES.
Heidi Biseth er prosjektleder for BRIDGES. Foto: Christian Halvorsen/UiT

– Mandatet vi får fra departementet og direktoratet med hva som skal være innholdet i lærerutdanningen er ikke alltid koordinert med reformene i skolesystemet. Når vi legger inn elementer i utdanningen, tar det fem år før studentene kommer ut som ferdige lærere. Derfor er det viktig at de kan lære også på andre måter, gjennom praksis. Det er annen vei å gå enn at vi endrer studieplanene underveis, sier Biseth.

En sosial konstruksjon

Biseth forteller at det er stor enighet innad i prosjektet om at man ikke kan tenke fag fordelt i hver sin silo.

– Vi kan ikke tenke at matematikk har en verdi ene og alene i seg selv som en matematisk fagdisiplin. Elever må lære det sammen med andre fag for til sammen å kunne leve og beherske samfunnet og bidra til å forme det og løse problemer i framtida. Da må vi jobbe sammen, ikke bare ha fagene parallelt, men vise studentene hvordan de henger sammen og hvordan de kan komplementere hverandre, sier Biseth.

Hun mener det går an å tenke seg en framtid hvor det bare er to-tre fag i skolen.

– Fag er en sosial konstruksjon. Vi deler for eksempel opp i norsk, engelsk og fremmedspråk, i stedet for at vi har ett fag som heter språkfag. Noe av utfordringen i lærerutdanningen er at vi kommer fra akademiske fagdisipliner og tenderer til å holde på våre fagdisipliner, i stedet for å se på hva den helhetlige borgeren vi skal utdanne trenger for å håndtere seg selv og samfunnet også på et globalt nivå. Det er dit vi må komme også i lærerutdanningen, sier Biseth.

På Twitter   #norgesarktiske