Vil vite mer om unge samers psykiske helse


I prosjektet Mihá undersøker forskere hvordan det er å være ung same i Norge og hvilke utfordringer og opplevelser de har knyttet til sin samiske identitet.

Illustrasjonsfoto: MostPhotos

Mihá er i gang med å rekruttere samiske ungdommer og unge voksne i alderen 16–31 år over hele landet til en spørreundersøkelse. Forskerne vil ha fokus på samisk identitet, psykisk helse og livskvalitet.

Gjennom både intervju og spørreundersøkelse ønsker forskerne å få svar på hvilke forhold som kan fremme og hemme unge samers psykiske helse og livskvalitet. Prosjektleder Ketil Lenert Hansen ved RKBU Nord mener prosjektet er viktig fordi det bidrar til å setter søkelys på utfordringer samiske ungdommer opplever. 

Prosjektleder, professor Ketil Lenert Hansen. Foto: Lars Weinehal

– Kartleggingen vil gi oss en forståelse av hvordan samiske ungdommers psykiske helse og livskvalitet er. Det vil gi oss en tydelig pekepinn på nødvendige tiltak som bør prioriteres i psykisk helsearbeid for å sikre at samisk ungdom i Norge får likeverdige helsetjenester og at man utjevner sosiale helseforskjeller som kan finnes mellom minoritets- og majoritetsungdom, sier Lenert Hansen.

– I dag er det for eksempel lite oppdatert kunnskap om forekomsten av psykiske plager og lidelser hos samiske barn og unge, legger han til.

Spørreundersøkelse

De kvalitative intervjuene med ungdommene er gjennomført. I tillegg har også helsearbeidere som arbeider med samisk ungdom og unge voksne og beslutningstakere blitt intervjuet. Nå er spørreskjemaundersøkelsene i gang, og Lenert Hansen oppfordrer samisk ungdom til å delta.

Mihá

Startet i 2018 og er et samarbeid mellom Mental Helse Ungdom, de tre de samiske ungdomsorganisasjonene Noereh, NSR-U og SUPU, SANKS Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (Finnmarkssykehuset) og RKBU Nord.

Er finansiert av Stiftelsen Dam og Sametinget.

– Vi håper at forskningen kan gi oss kunnskap om hvordan vi kan møte samisk ungdom i helse- og omsorgstjenestene med hensyn til kultur og helsefremming. Profesjonell og kunnskapsbasert helsehjelp kan bidra til at flere klarer å fullføre skole, stå i arbeidslivet og unngå å bli tidlig ufør, sier Lenert Hansen.

Delta i spørreskjemaundersøkelsen

Målrettede tiltak

Målet er at kunnskapen som kommer fram gjennom denne kartleggingen skal bidra til psykisk helsefremmende tiltak for samisk ungdom i møte med helse- og omsorgstjenester. Videre at risikofaktorer skal reduseres og at forebyggende tiltak skal styrkes.

– Prosjektet skal gi kunnskap om hvordan unge samer opplever sin psykiske helse og sine levekår og hvilke beskyttelses- og risikofaktorer ungdommene opplever. Resultatene som skal legges frem av undersøkelsen, vil være grunnlag for blant annet fremtidige målrettede helsefremmende tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester inn mot samiske barn og unges psykiske helse, sier professor Ketil Lenert Hansen.

Nytt studium ved UiT januar 2021: Sykepleierutdanning som gir spesialkompetanse i samisk språk og kultur. Les om studiet på nordsamisk: Buohccidikšu (oasseáiggi, čoagganeamit) – bachelor

Deltar i kommisjonsarbeid om arktisk helse og levekår

Professor Ketil Lenert Hansen bidrar inn i kommisjonsarbeid i tidsskriftet The Lancet med sin erfaring med forskning på studier om helse og levekår blant urfolk i arktisk.

– De siste tiårene har vi fått mange nye studier om helse og levekår blant urfolk i arktisk, det er fortsatt mye forskning som ikke er gjort. Dette kommisjonsarbeidet skal pågå i to år og vil oppsummere hva som finnes av forskningsrelatert data på området, i tillegg til å peke på hvor det ennå finnes store kunnskapshull, sier Lenert Hansen.

Fra UiT Norges arktiske universitet er også professor Siv Kvernmo ved Institutt for klinisk medisin og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Ande Somby med i kommisjonsarbeidet.

På Twitter   #norgesarktiske