Tillit til myndigheters håndtering av covid-19 gir god mental helse
Hvordan reagerte du i mars, da landet ble stengt ned på grunn av korona? Psykologieksperter ved UiT har forsket på våre reaksjoner og mentale helse i denne helt spesielle verdenskrisen.
I mars 2020 ble covid-19 erklært en global pandemi, og myndigheter over hele verden innførte restriksjoner for å redusere spredningen av koronaviruset. Noen land valgte strengere tiltak enn andre. Men hvilken effekt har egentlig sosial distansering og lignende tiltak på vår mentale helse? Hvordan tilpasser vi oss?
Forskere ved UiT har sammenlignet koronarestriksjoner i seks land, og sett på psykologiske reaksjoner hos befolkningen, deres tiltro til restriksjonene og tro på at regjeringen har kontroll på covid-19 i deres land.
De fant ut at de som var fornøyd med hvordan landet bekjempet utbruddet hadde bedre trivsel og lavere oppfattet risiko for å få korona.
Misnøye skapte frykt
– Vi fant ut at de som var misfornøyde med landets covid-19 bekjempelse, så på risikoen for å få covid-19 som større, var mer bekymret og uttrykte redusert tro på muligheten for å kontrollere utbruddet, forteller professor ved Institutt for psykologi, Gerit Pfuhl.
Sammen med kollega Martin Mækelæ, og internasjonale forskerkolleger, presenteres de ferske resultatene av studien nå i tidsskriftet Royal Society Open Science.
– Misnøye med regjeringens reaksjoner mot covid-19 førte til økte stressnivåer og psykologiske reaksjoner, forteller Pfuhl om resultatene.
– Uavhengig av hvilket land de bodde i, var de som var misfornøyd med tiltakene mer anspent, og oppfattet risikoen for å få korona i løpet av de neste to måneder høyere enn de som var fornøyd med hvordan landet bekjempet utbruddet, sier forskeren.
Pfuhl forklarer at dersom du opplever at landet ditt ikke gjør nok, så har du mer frykt, om du syns landet ditt gjør nok for å bekjempe utbruddet, så har du mindre frykt.
Disse nye forskningsresultatene gir viktig innsikt til beslutningstakere om hvordan man kan ta vare på befolkningens trivsel under en global krise.
Stor spørreundersøkelse
Forskerne sendte ut spørreskjema via sosiale medier i Norge, Tyskland, Israel, Colombia, Brazil og USA, land som hadde varierende grad av strenge og milde tiltak. 2285 personer er med i analysene til forskerne. Undersøkelsen var frivillig, og deltakerne ble stilt spørsmål om restriksjoner og reaksjoner, psykologiske faktorer, redsel og kunnskap, og generell demografi.
Gerit Pfuhl understreker at denne studien har sett på tiltakene som ble brukt tidlig i pandemien, nemlig 12.–31. mars.
– Da var det Colombia og Israel med total nedstenging som hadde de strengeste tiltakene. Mildest i sammenligning med de andre 5 landene vi undersøkte var USA, forteller Pfuhl.
De fleste taklet det bra
Så hvordan taklet vanlige folk situasjonen som oppstod i mars?
– De fleste taklet det bra. Eldre folk bedre enn yngre. Og Norge bedre enn andre land, sier Gerit Pfuhl.
– Blant landene vi gjennomførte studien i så klarte Norge seg veldig bra på mange områder. Vi hadde lite problemer med mental helse, og tillit til at egne handlinger og myndighetenes handlinger for å begrense smitte er effektive, forteller Martin Mækelæ som er psykologistudent på Forskerlinja.
Han sier at en stor andel nordmenn uttrykte at de var fornøyd med hvordan myndighetene håndterte situasjonen.
– Det var ganske få i Norge som var veldig redde. Men vi skal ikke ignorere de få, sier forskeren. Noen skrev til oss på epost, eller brukte åpent svarfelt til å uttrykke sin angst. Noen var blant annet redd for at partner skulle død av korona på grunn av hjertesykdom eller lignende, sier Pfuhl.
Hun mener det stemmer godt overens med det andre forskere har funnet ut, altså at noen få er veldig redde men de fleste taklet situasjonen ganske bra.
Tillit til samfunnet er bra for helsa
– De aller fleste rapporterte at de hadde tro på at smittervernstiltak er effektive, forteller Mækelæ.
– Det er fint å se at vi tilpasser oss. Det vil si at til tross for at nedstengingen av samfunnet har forandret måten å leve på beholdt de fleste fatningen, og spesielt de som ha troen på at landet vil lykkes med å bekjempe utbruddet.
– Med andre ord, jo større tillit du har til samfunnet, regjeringen, medborgere, og egen mestringstro, jo bedre er det for din egen mentale helse.
– De fleste, mer enn 90 prosent av befolkningen, utfører smittereduserende handlinger, og de fleste har mestringstro, forteller Pfuhl.
På spørsmål om hvilke restriksjoner som er de mest effektive, og som påvirker den mentale helsa minst, svarer Pfuhl:
– Alt som minsker å møte folk innendørs er veldig effektivt. Det vil si færre møter eller digitale møter – fordi dette skaper bare fysisk avstand men ikke sosial distanse.
Les også: Disse studentene går på Norges første forskerlinje i psykologi
Viktig med god kommunikasjon
Hvis vi fikk oppleve starten av pandemien på nytt, og hvis du var en del av den norske regjeringen, ville du gjort noe annerledes?
– Det er vanskelig å si. På den ene siden reagerte Norge seint, sånn som hele Europa gjorde, mener Pfuhl.
– På den andre siden, var Norge ganske gode til å kommunisere om pandemien. Myndighetene var ærlige på usikkerheten om hvor alvorlig det var.
– Det var god kommunikasjon fra regjeringen, men den kunne alltids blitt bedre, da med tanke på at tallet på døde ikke i seg selv er veldig informativt.
Hun mener man må se relativt på slike tall.
– Altså hvor mange av de som testet positivt døde, og om de døde med eller på grunn av korona. Dette kan minske frykten for at det er en veldig alvorlig, dødelig sykdom, avslutter forskeren.
