Disse studentene går på Norges første forskerlinje i psykologi
25. september var det offisiell åpning av den splitter nye forskerlinja ved Institutt for psykologi på UiT Norges arktiske universitet. De fire forskertalentene som er tatt opp, presenterte sine forskningsprosjekter under åpninga.
Onsdag var det taler, hornmusikk, kaker og blomsteroverrekkelser til de nye studentene i ei offisiell markering av oppstarten av studiet.
– Instituttet er svært glade over at psykologi ble valgt ut som pilot til dette programmet og vi er stolte over at vi har den eneste forskerlinjen i psykologi i Norge, sa Ingunn Skre, instituttleder ved Institutt for psykologi ved UiT i åpningstalen.
For de mest motiverte
Forskerlinjen er en del av en nasjonal satsning fra Norges Forskningsråd der de har valgt ut fem pilot-forskerlinjer ved forskjellige utdanningsinstitusjoner i Norge. Studieprogrammet retter seg mot de aller mest motiverte og forskningsinteresserte studentene ved master og profesjonsutdanningen i psykologi, og det er høye krav for å komme inn på programmet.
– Dette er studenter som allerede tidlig i studieløpet viste interesse og motivasjon for forskning, fortalte Skre.
– For motiverte studenter er dette en gylden anledning til å bli involvert i forskningsprosjekter tidlig i studieforløpet. Å være forskerlinjestudent kan være et springbrett for en videre karriere i akademia, sa Sarah Martiny, leder for forskerlinjeprogrammet ved institutt for psykologi, i sin tale.
– Utrolig glad
Hvordan føltes det for studentene som har blitt tatt opp ved det nye studieprogrammet?
– Jeg ble utrolig glad da jeg kom inn! Jeg var veldig nervøs, for det betydde så mye for meg, og da jeg kom inn tenkte jeg at alt arbeidet med masteren var verdt det, forteller en lykkelig Linda Johansen i forkant av åpningen.
Også de andre to studentene som var til stede, er glade for å ha kommet inn.
– Ja, jeg var veldig spent og sjekket e-posten min mange ganger om dagen i ukesvis. Dette er en veldig fin anledning til å smake på forskerlivet, smiler Vendela Husberg.
Skal forske på studiefrafall, sosial kompetanse, søvnproblemer og signalstoffer
Under åpninga, satt de nye forskerstudentene fremst i salen, og de presenterte sine forskningsprosjekter for publikum.
Efim Nemtcan fortalte at han forsker på frafall fra studier. Han skal undersøke sammenhengen mellom hvordan studenter har det på studiet, faglig og sosialt, og hvordan tiltak – for eksempel å få opplæring i gode studiemetoder – kan påvirke frafallet i høyere utdanning.
Linda Johansen forsker på hvordan man kan fremme sosial kompetanse hos barn mellom tre og fem år, og deres sinnsforståelse. Hun bruker tegnefilmer som verktøy, og diskuterer karakterenes tanker og følelser med barna. I ettertid undersøker hun om det har hatt positiv effekt å diskutere dette ved å se om barna scorer bedre på sosial kompetanse.
Vendela Husberg skal forske på sammenhengen mellom alkoholproblemer og søvnproblemer. Hvor mange av de med alkoholproblemer har også søvnproblemer, og hvordan påvirker dette deres liv? Som datagrunnlag bruker hun den store Tromsøundersøkelsen, med 22 000 personer i databasen.
Den fjerde studenten, Martin Jensen Mækelæ, var ikke til stede ved åpningen, men han skal forske på signalstoffer i hjernen sin rolle i beslutningstaking.
– Viktig for et levende fagmiljø
Jan Rosenvinge, prodekan for forskerutdanning ved Det helsefaglige fakultet, mener at linja er viktig for rekruttering.
Det helsefaglige fakultetet har rekruttert leger, psykologer, tannleger, sykepleiere og andre helsearbeidere til landsdelen i mange år. Skal vi greie det, må vi ha levende og bærekraftige fagmiljøer – og da trenger vi fornyelse, sa Rosenvinge.
– Vi vil gjerne “importere” forskere utenfra, men vi trenger også at våre egne studenter blir forskere. Så denne linja er et middel til rekruttering av forskere innenfra, fortsatte Jan Rosenvinge i sin tale.
Prorektor ved UiT, Kenneth Ruud, uttrykte stor glede ved å åpne studiet, og takket instituttet for det harde arbeidet som ligger bak. Han gratulerte studentene med å ha gjort et godt studievalg.
– Studiet vil gi spennende utfordringer og danne et meget godt grunnlag for en forskningskarriere, sa Ruud.
Om forskerlinja i psykologi
- Norges Forskningsråd finansierer forskerlinjen i psykologi. Målsettingen med det nyetablerte studieprogrammet er å styrke rekrutteringen av forskertalenter til fremtidige forskerkarrierer.
- Norges forskningsråd finansierer også fire andre pilot-forskerlinjer ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og Norges Miljø og Biovitenskapelige universitet.
- Studenter som tas opp, får et års permisjon fra masterstudiet, og får stipend for ett studieår, i tillegg til to sommerstipender - før og etter studieåret. Studentene kan også jobbe videre på forskerlinjeprosjektet fram til de er ferdige med sitt opprinnelige studie, og motta stipend underveis. Studiet kan regnes som første år av et Ph.d- forløp, og dermed kan man fullføre tidligere enn vanlig.
- Forskerlinjen er den tredje ved Det helsefaglige fakultetet ved UiT. Det fins fra før av forskerlinjer innen odontologi og medisin.
