Ny rapport med fokus på samisk, kvensk og norskfinsk befolkning i Troms og Finnmark

Senter for samisk helseforskning har på oppdrag fra Troms og Finnmark fylkeskommune skrevet en rapport med fokus på samisk, kvensk og norskfinsk befolkning basert på data fra den første Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark. Folkehelseundersøkelsen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet våren 2019 og hadde som formål å kartlegge helse, trivsel og andre forhold som har betydning for folkehelsen. Hovedrapporten fra undersøkelsen ble lansert høsten 2019.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Fylkeskommunen ønsket å få mer kunnskap om den multietniske befolkningen i sin region som en del av fylkeskommunens folkehelseansvar. Senter for samisk helseforskning ble derfor spurt om å utarbeide egne tilleggsspørsmål rettet mot samisk/kvensk/norskfinsk befolkning. Deltakerne svarte på spørsmål om kultur og språk, levekår, tilhørighet, helse, helserelatert atferd, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø, utdanning og diskriminering. Rapporten har to deler: del 1 består av en oversikt over svarene fra tilleggsmodulen, mens del 2 tar for seg noen helserelaterte spørsmål der fire grupper sammenlignes: samisk, kvensk/norskfinsk, blandet samisk/kvensk/norskfinsk og de som verken har samisk eller kvensk/norskfinsk bakgrunn.

Over en fjerdedel av deltakerne (ca. 5600 av 22 000) i denne fylkeshelseundersøkelsen ble definert som samisk/kvensk/norskfinsk ved at de hadde krysset av for samisk eller kvensk/norskfinsk på minst ett av elleve spørsmål om hjemmespråk, etnisk bakgrunn eller hva de selv regner seg som.

Undersøkelsen avdekker noen etniske forskjeller i helse, livsstil, levekår og livskvalitet, selv om forskjellen mellom gruppene i mange tilfeller er små. Det er jevnt over større kjønnsforskjeller enn etniske forskjeller. Grundigere statistiske analyser er nødvendig for å avdekke årsakene til de forskjellene vi ser.

Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark er et viktig bidrag til kunnskap om bosettingsmønsteret for samer og kvener og deres språksituasjon, i tillegg til at den gir unik informasjon om helse og levekår i våre fleretniske samfunn i det nye storfylket helt nord i landet.

Her kan du lese hele rapporten fra Senter for samisk helseforskning (PDF, 5 MB)

Melhus, Marita marita.melhus@uit.no Senioringeniør, statistikk/programmering

Publisert: 29.05.20 12:20 Oppdatert: 29.09.22 10:31

Helse og velferd