Iskant-økosystemet svært viktig for store og små dyr i Polhavet


Området påvirkes også av næring som flyter inn fra Atlanterhavet. Det har CarbonBridge-prosjektet skaffet ny kunnskap om. 

forskere som jobber på is
CarbonBridge prosjektet har bidratt med viktig kunnskap om økosystemet ved iskanten, og næringen som kommer inn Polhavet via strømmer fra Atlanterhavet. Foto: Marit Reigstad

Nylig kom det ut et helt volum av tidsskriftet Frontiers in Marine Science som er dedikert til forskningsartikler fra UiT prosjektet CarbonBridge, som ble avsluttet i 2017. Prosjektet ble ledet av professor i marinbiologi Marit Reigstad, nå prosjektleder for gigantprosjektet Arven etter Nansen. CarbonBridge-prosjektet fokuserte på hvordan innstrømning av Atlantisk vann til Polhavet påvirker algeproduksjon og karbonkretsløpet i områdene vest- og nord for Svalbard.

Et av funnene fra prosjektet er blant annet at dyreplankton som når Polhavet i september kan være transportert helt fra området ved Lofoten og Vesterålen, og synliggjør at områdene mellom fastlands-Norge og Polhavet henger sammen økologisk.

forsker marit reigstad
Prosjektleder for både CarbonBridge-prosjektet og Arven etter Nansen, professor Marit Reigstad. Foto: Jørn Berger-Nyvoll
Funn fra CarbonBridge prosjektet gir ny og spennende forståelse.

Vi har lært at vi trenger samarbeid mellom fysikere, kjemikere og biologer for å forstå hvor produktive de arktiske havområdene blir i framtiden, sier prosjektleder Marit Reigstad.

Les artiklene fra prosjektet her: Carbon Bridge to the Arctic

Ny kunnskap

– Prosjektet har gitt ny kunnskap om hvordan havstrømmer påvirker økosystemet i området nord for Svalbard, sier Reigstad.

Hun forteller at havstrømmene fra Atlanterhavet gir gode forhold for høy biologisk produksjon og transporterer store mengder næring nordover og sørger for mer mat til fisk og marine pattedyr som lever nord for Svalbard.

Sammen med mindre is og varmere vann øker muligheten for at flere arter kan overleve lenger nord enn før.

– Vi har også fått bedre kunnskap om hvordan Polhavet fungerer som et viktig karbonlager av stor økonomisk verdi for samfunnet, men med et stadig surere arktisk hav som resultat. Studier av algeblomstringer og hvem som best utnytter denne næringskilden om våren sammenlignet med på sensommeren, gir oss verdifull kunnskap om at små mikrozooplankton - bittsmå dyr i havet- trolig blir mer viktig i næringsnettet i en framtid med mindre is og lengre sommersesong, sier Reigstad.

Vi må derfor forstå hvor effektiv næringstransporten er fra de minste organismene i næringsnettet for å vurdere mattilgangen for de høstbare artene i nord, forklarer Reigstad.

Basert på feltstudier med FF Helmer Hanssen i januar, mai og august 2014 og eksperimenter for å forstå økologiske sammenhenger, har innsamlede data blitt integrert med både historiske data og med fysikk- og økosystem modellsimuleringer for å gi kunnskap utover prosjektets geografiske og tidsmessige begrensninger.

Starten på større prosjekt

– Arven etter Nansen ble utviklet mens CarbonBridge pågikk, og startet opp da dette prosjektet var i havn, sier forskeren.

– Vi har tatt med oss betydningen av samarbeid på tvers av fagområder for å forstå hvordan økosystemene fungerer og responderer på klimaendringer, som hvor viktig det fysiske miljøet er, sier Reigstad.

Hun forteller at de i Arven etter Nansen har utvidet det tverrfaglige samarbeidet betydelig, og hun mener det er spennende og viktig å se hvor nødvendig det er for å forstå helheten i hvordan atmosfære, havis, havstrømmer og økosystem fungerer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

sel kikker opp av isen
Iskant-økosystemet er viktig for både store og små dyr. Foto: Birgit Nesheim

– Vi bygger også en bedre forståelse av de ulike havområdene i nord, og hvordan de påvirker hverandre, sier hun.

CarbonBridge gav kunnskap om hva som tilføres Polhavet gjennom havstrømmene vest og nord for Svalbard.

– I Arven etter Nansen jobber vi lenger øst, både fra Barentshavet, ned sokkelskråningen der Atlanterhavsstrømmen passerer, og ut i Polhavet, forklarer Reigstad. 

Større iskantsone enn man trodde

– De siste tiårene har vi lært mye om iskantsonen og økosystemet knyttet til denne. Og vi har lært mye nytt, sier Reigstad.

Hun forteller at de har lært om hvordan det relevante området for økosystemet er en iskantsone, og ikke bare en iskant.

Hele området som dekkes av havis deler av året utgjør denne iskantsonen, sier Marit Reigstad.

– Vi har lært om hvordan iskant-økosystemet også forsyner fastsittende dyr på havbunnen med betydelige deler av årlig matbehov, om hvor stor aktivitet det er under polarnatta, når vi feilaktig trodde alt lå i dvale, med blant annet egg- og larve produksjon hos en rekke organismer, forklarer forskeren.

– I tillegg har ulykken med reketråleren Northguider demonstrert hvor fort det kan skje dramatiske ulykker når vær- og isforhold plutselig blir dårligere, hvor vanskelig det er å varsle og redde i områdene i nord, mener hun.

Vi ser også hvordan de arktiske havområdene tar opp økende karbonmengder fra atmosfæren, og lagrer dette, med stadig surere hav som resultat, sier Reigstad.

Hun forklarer at sammen med økte mengder miljøgifter og endringer i klima opplever organismene i økosystemet mange samtidige endringer som gjør dem mer stresset og sårbare. De mange endringene gjør det også vanskeligere for oss å forutsi hvordan de vil reagere og hvor mye de tåler.

Professoren mener derfor det er viktig at vi opererer med robuste marginer basert på god kunnskap, og en føre-var holdning for all aktivitet i de nordlige havområdene. Særlig gjelder det viktige biologiske områder som iskantsonen.

Og generelt, er det viktig at vi reduserer karbonutslippene våre, avslutter Reigstad.

Internasjonalt samarbeid

forsker på dekk av forskningsskip
Lena Seuthe var postdoktor i CarbonBridge prosjektet og ledet en av forskningstemaene. Her ombord på FF Helmer Hanssen. Foto: Maria Lund Paulsen

CarbonBridge-prosjektet har vært et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt, SINTEF, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og UNI Research, UNIS, Scripps Institution of Oceanography (USA), Laval Universitet (Canada), Universitet i Tartu (Estland), Universitet i Akron (USA), Institute of Oceanology (Polen), Universitet i Århus (Danmark), Mediterranean Institute for Advanced Studies (Spania), International Arctic Research Center, University of Fairbanks (USA), AARI (Russland)and AWI (Tyskland).

Prosjektet har utdannet en doktorgradskandidat og to postdoktorer, og bidratt til arbeidet hos flere masterstudenter og doktorgradskandidater.

Resultatene fra prosjektet har vært formidlet på en rekke arrangementer for ulike grupper av publikum, inkludert barnehagebarn, skoleelever, forvaltere, kunstnere og forskere i ulike fagmiljø. 

På Twitter   #norgesarktiske