184 millioner til forskningsprosjekter ved UiT


– Dette er hyggelig nytt, sier UiT-professor Jørgen Berge. Han er prosjektleder for et av 19 forskningsprosjekter ved UiT som får til sammen 184 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Jørgen Berge forsker på hvordan lys påvirker marine økosystemer i Arktis gjennom mørketiden. Nå har Forskningsrådet innstilt på å tildele prosjektet
Jørgen Berge forsker på hvordan lys påvirker marine økosystemer i Arktis gjennom mørketiden. Nå har Forskningsrådet innstilt på å tildele prosjektet "The impact of artificial light on arctic marine organisms and ecosystems during the polar night" tolv millioner kroner. Foto: Jørgen Berge

– Vi ønsker å styrke kunnskapen om hvordan vi kan studere marine økosystem i Arktis i mørket. Vi vet at disse systemene er spesielt sårbare for lysforurensning, sier UiT-professor Jørgen Berge.

Han forteller at lysforurensning derfor kan bli et økende problem når havisen smelter. Berge er svært glad for at Forskningsrådet nå har innstilt på å tildele prosjektet tolv millioner kroner.

– Polarnatta i Arktis er vårt eksperimentelle laboratorium, men en slik studie bør ha relevans også andre steder i verden der man  forsker på liknende forhold, sier Berge.

Tidenes største pott

Midlene Forskningsrådet nå deler ut kommer fra tidenes største pott til forskning. I alt mottar 350 forskningsprosjekter fra hele landet totalt 3,3 milliarder kroner i støtte.

Her er oversikten over hvilke prosjekter som får støtte

Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, påpeker at forskningen skal løse store samfunnsutfordringer.

– Denne tildelingen går til mange av våre beste forskningsmiljøer, og jeg er sikker på at dette vil gi mye ny og spennende kunnskap som bygger samfunnet vårt videre. I en tid der kunnskap og fakta utfordres, er det enda viktigere enn tidligere å satse på forskning, sier Nybø.

– Mye å glede seg over

I år er ordningen for banebrytende forskning, kjent som FRIPRO, forsterket. Det er likevel svært tøff konkurranse om midlene som tildeles.

Prorektor Kenneth Ruud mener det er mye å glede seg over for UiTs del når det gjelder tildelingene fra Forskningsrådet. Foto: UiT

For UiT sin del ble åtte av de 17 forskningsprosjektene som slapp gjennom nåløyet hos Forskningsrådet tildelt midler nettopp via FRIPRO.

– Her er mye å glede seg over for UiTs del. Antallet tildelinger til UiT via FRIPRO har hatt en god økning fra i fjor. Forskningsrådets tildelinger viser at arbeidet med å få våre beste forskningsmiljø til å lykkes i konkurransen om forskningsmidler ser ut til å gi effekt, sier Kenneth Ruud, prorektor for forskning og utvikling ved UiT.

Ruud sier seg også fornøyd med spredningen i forskermiljø som står på lista over tildelinger.

– Jeg registrerer spesielt en gledelig høy uttelling for prosjekter innen humaniora og samfunnsvitenskap, sier han.

Investerer i UiT-prosjekter

Tirsdag ble det klart at Forskningsrådet også investerer i alt 16 millioner kroner i to kommersielt lovende forskningsprosjekter tilknyttet UiT.

– For UiT er slike prosjekter viktige fordi de kan danne grunnlaget for fremtidig kommersiell aktivitet. Gjennom denne bevilgningen vil prosjektene få anledning til å jobbe med å videreutvikle forskningsfunnene og forhåpentlig vise at disse vil kunne ha en bred anvendelse. På den måten vil de danne grunnlag for etablering av ny næringsvirksomhet eller lisensiering av rettighetene til kommersielle selskaper, sier prorektor Kenneth Ruud.

Nærmere 3000 søknader

Forskningsrådet behandlet i alt 2884 søknader om til sammen 28,4 milliarder kroner innenfor søknadstypene FRIPRO, Unge forskertalenter og Mobilitetsstipend.

– Vi trenger mer kunnskap, nye tjenester og mer innovasjon for å løse mange av de store utfordringene vi står overfor i dag. Forskningsrådet investerer målrettet i forskning som holder høy kvalitet og gir oss kunnskapen samfunnet trenger, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, i en kommentar til tildelingen.

Deler ut 120 millioner internt

For å posisjonere de fremste miljøene ved UiT og gjøre dem sterke nok til å konkurrere eksternt har UiT opprettet en ordning med tildeling av såkalte Aurora-sentre. Det ble nylig kjent at UiT får to slike nye sentre. Disse er:

  • Center for Language Acquisition, Variation & Attrition: The Dynamic Nature of Languages in the Mind som ledes av Marit Westergaard ved HSL-fakultetet
  • Aurora Centre for Nonlinear Dynamics and Complex Systems Modelling som ledes av Odd Erik Garcia ved NT-fakultetet.

– Aurora-sentrene tildeles miljøer som er fremragende og som har en ambisjon om å søke Senter for fremragende forskning i Forskningsrådet ved neste utlysning. Jeg er stolt over at det ble sendt inn mange svært gode søknader. Det betyr at det er hard konkurranse i Aurora-sentersatsingen, sier UiT-rektor Anne Husebekk.

Tverrfaglig satsing

I tillegg ønsker Forskningsstrategisk utvalg ved UiT å stimulere til at forskningsmiljøene jobber på tvers i tverrfaglige prosjekter med problemstillinger innenfor de fem satsingsområdene i strategien Drivkraft i nord.

Pål Vegar Storeheier er seksjonsleder ved UiT.
Pål Vegar Storeheier er seksjonsleder ved UiT. Foto: UiT

– Det er et mål at også disse skal lykkes på eksterne arenaer, sier leder for Seksjon for forskning og utdanningskvalitet, Pål Vegar Storeheier.

De to miljøene som får penger til tematiske satsinger i årets runde er:

  • Artificial intelligence solutions to virtually stain label-free cell and tissue images for studying cardiovascular diseases of fish and mammals som ledes av Alexander Horsch ved NT-fakultetet, med deltagelse fra Helsefak og BFE-fak
  • SECURE – Novel Marine Resources for Food Security and Food Safety som ledes av Edel Elvevoll ved BFE-fakultetet, med deltagelse fra Helsefak, Universitetssykehuset Nord-Norge og Det juridiske fakultet.

Hvert av miljøene får 30 millioner kroner hver. Halvparten av midlene kommer fra universitetsstyret, mens fakultetet/instituttet som forskningsmiljøet kommer fra må stå for den andre halvparten.

På Twitter   #norgesarktiske