Flyr elektrisk inn i fremtiden

04.10.19 Tomas Rolland

De er små og lette, men bærer fremtiden med seg. Norges to eneste operative el-fly skal sette UiT Norges arktiske universitet i fremsetet når det gjelder forskning og utvikling av elektrisk luftfart.

Instituttleder Ynge Birkelund og viserektor UiT Kriss Rokkan Iversen står forran el-flyet LN-EON.
Fra venstre, instituttleder for teknologi og sikkerhet og prosjektleder for el-fly satsingen, Yngve Birkelund og viserektor Kriss Rokkan Iversen. Foto: Tomas Rolland

Søsterflyene LN-ION og LN-EON ble formelt døpt i en seremoni på Bardufoss lufthavn onsdag 2. oktober.

Flyfakta

  • Produserers av Pipistrel og heter Alpha Electro
  • Vekt 370 kg + 180 kg nyttelast
  • Vingespenn 10,5 meter
  • Lengde 6,5 meter
  • 2 seters cockpit
  • 2 separate batterier, 21 kWh
  • El-motor, maks effekt 70 kW 

- Det er en stor dag for UiT Norges arktiske universitet og for landsdelen at vi har fått på plass det som er el-fly nummer to og tre i Norge. Avinor har sagt at all innenriksluftfart skal være elektrisk innen 2040, og dette markerer en stor milepæl på vegen, sier Kriss Rokkan Iversen, viserektor ved UiT.

UiT skal ligge i front og utvikle den miljøvennlige grønne luftfarten, og at det skal gjøres i et arktisk perspektiv.

- Universitetet har bærekraft som et grunnleggende element, og vi ser hele tiden på hvordan vår forskning og utdanning kan støtte opp under den globale dugnaden som FNs bærekraftsmål innebærer. Dette prosjektet synliggjør vårt fokus på bærekraft og viser veg mot fremtiden, sier Iversen.

UiT har så langt bevilget 4,3 millioner kroner (2017), noe som dekker både innkjøp av fly og infrastruktur for lading.

Sparer både penger og miljø

University of Tromsø School of Aviation (UTSA), er Norges eneste offentlige flyskole og utdanner hvert år 24 flystudenter. I denne forbindelsen samarbeider UTSA med UiTs forskningssenter Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC) for å gjøre flyvningene mest mulig miljøvennlig. Flyene skal nemlig lades ved hjelp av energi fra egen solcellepark som monteres på hangarveggen.

- ARC har som målsetning å jobbe med overgangen fra fossil til fornybar energi, og dette prosjektet handler ikke kun om el-fly. Det handler også om solcellene som monteres på veggen her, om lagringssystemet for strøm og om det å sette opp en infrastruktur slik at vi kan lade våre fly og bruke de uten å hente strøm fra nettet. Og alt dette skal skje i en arktisk setting, sier Yngve Birkelund, instituttleder ved Institutt for teknologi og sikkerhet og prosjektleder for el-fly satsingen.

100 kvadratmeter med solceller på hangarveggen monteres nå og skal produsere nok strøm til at de to flyene er helt selvforsynt med strøm.

- Infrastrukturen her er ikke kjempestor og den kommer ikke til å redde verden alene, men det er viktig å få den på plass og teste den ut. Poenget er at det vi får til her, det kan skaleres opp til større systemer, forklarer Birkelund.

For flyskolen sin del er det veldig interessant å se nærmere på hvilke muligheter som ligger for å spare penger. Elektriske fly er vesentlig rimeligere i drift enn tradisjonelle fly, krever mye mindre vedlikehold og vil bety store økonomisk besparelser.

To menn bærer på et solcellepanel.
El-flyene skal fly på ren solenergi og som en del av prosjektet monteres det 100 kvadratmeter med solceller på hangarveggen. På den måten blir flyene 100 prosent selvforsynt med egen strøm. Foto: Tomas Rolland

Vil sitte i fremsetet

Prosjektet har valgt å satse på kjent teknologi og et system som oversiktlig både i størrelse og kompleksitet. Birkelund tror dette er en stor fordel.

- Vi starter smått, vi setter i gang og vi bruker kjent teknologi. Denne infrastrukturen setter oss i forskningsfronten rent operasjonelt innen elektriske fly, og vi har ambisjoner om å bidra med relevant og viktig forskning i årene fremover, sier han.

Skal pushe grenser

De to el-flyene er mindre enn de skoleflyene som brukes pr. i dag, og de er svært energieffektive. Med fulladet batteri flyr de opp til en time, og energien de bruker tilsvarer bare 2,7 liter bensin.

Håpet er at dette prosjektet skal gi verdifull kunnskap i overgangen til fornybar energi, og det er en helt klar fordel at dette skjer i et utfordrende arktisk klima. Det vil likevel ikke bli mye vinterflyging til å begynne med.

- I begynnelsen skal ikke flyene brukes vinterstid, men på sikt skal grensene pushes litt. Dette er forskningsfly, og under kontrollerte forhold skal vi se hvordan de fungerer og hvordan ytelsen til flyene påvirkes av kulde, forklarer Birkelund.

 

 

 

Målet mer prosjektet er:

  • Etablere en vellykket infrastruktur for miljøvennlig flyving.
  • Få erfaring med el-fly til flyverutdanningen.
  • Etablere distribuert produksjon og forbruk av elektrisk energi.
  • UiT skal være en pådriver for el-fly på kortbanenettet i Norge.
  • Etablere en flybro mellom Tromsø og Bardufoss på solenergi.
  • UiT skal bidra i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.

Skal ikke brukes i utdanningen – enda

Studentene slipper ikke til bak spakene riktig enda. Flyene er i første omgang ikke godkjent for bruk i utdanningen av nye piloter, men Birkelund håper å ha dette på plass på sikt.

- I forhold til tradisjonelle fly er det veldig lave driftskostnader forbundet med el-fly, og dette betyr jo at vi, som alle andre flyskoler, er kjempeinteressert i ta i bruk denne teknologien, sier han.

I første omgang skal instruktørene teste flyene og bli vant med å kjøre dem.

- Vi må vite hvordan elektriske fly vil oppføre seg i arktisk klima før vi slipper studenter løs i dem, men på sikt er det helt klart at vi ønsker å la studentene å fly dem, sier Birkelund.

Neste år starter UTSA opp med masterprogram for pilotutdanningen, og her vil el-fly være en naturlig del av undervisningen. 

På Twitter   #norgesarktiske