Flere helsesøstre i nord
Universitetet tilbyr allerede masterprogram ved campus Tromsø. At de nye programmene havner i Harstad og Alta, er ikke tilfeldig. Rekruttering av kompetente folk til helsesøsterstillinger har i mange år vært en utfordring for kommunene i distriktene, og i Alta jubles det i gangene for det nye, lokale studietilbudet, som er på deltid og går over tre år.
– Det er utrolig viktig med en enda bedre mulighet til å få utdannede helsesøstre, og per i dag har vi flere ansatte som vil søke på utdanningen. Jeg tror det vil bli rift om de ti plassene, sier Tone Dervo, avdelingsleder for helsestasjon og skolehelsetjenesten i Alta.
En del av utfordringene knyttet til kompetanse og rekruttering ligger i at det er mange sykepleiere uten spesialisering som står i stillinger som helsesøstre.
– Vi har mange sykepleiere i helsesøsterstillinger som er ansatt med forbehold om at de tar videreutdanning, og vi håper å kunne beholde dem når de har fullført, sier Dervo.
Regjeringen har gitt økte rammeoverføringer til kommunene for å sørge for bedre dekning av helsesøstre og annet personell på helsestasjonene, men utdanningskapasiteten har over flere år gått ned.
Lokal konkurranse
– Det sier seg selv at det har vært vanskelig å få tak i riktig kompetanse. Nå ser vi definitivt et skarpt lys i enden av tunellen og har troen på at dette kommer til å bli kjempebra. Vi håper det blir et tilbud som en kan videreføre på sikt, sier Dervo.
Søkerne på studieplassene i Alta og Harstad konkurrerer om plassene lokalt, noe fagansvarlig for mastergradsutdanningen for helsesøsterfag ved UiT, Anne-Gerd Karlsen, mener er positivt.
– Vi vil ha søkere med tilknytning til utdanningsstedet. Det vil si at søkere fra Nord-Troms og Finnmark konkurrerer om plassene i Alta, og søkere fra Sør-Troms og Nordland konkurrerer om plassene i Harstad. Vi håper dette skal gjøre det enda mer attraktivt og praktisk gjennomførbart å ta utdanning på heltid, sier Karlsen, som får støtte fra avdelingslederen i Alta.
– Når utdanningen nå havner i Alta og Harstad, blir det lavere reise- og boutgifter, men vi vet at for de som kommer inn fra mer landlige strøk, kan det være en økonomisk utfordring. I vår fikk Alta kommune til en avtale der ansatte i helsestasjon og skolehelsetjeneste som ønsker å videreutdanne seg, får lønn med permisjon under samlinger. Vi får se om dette er nok til å rekruttere flere til studiet. Utdanningen går jo samtidig som folk er i arbeid, og det er definitivt ingen frøkensport, sier Dervo.
Trenger praksisplasser
I Tromsø sitter Karlsen og håper at de to programmene skal gi flere positive ringvirkninger.
– Når vi kan tilby mastergradsprogram i distriktene, kan disse studentene også rekrutteres til Ph.D-stillinger og undervisningsstillinger, og på den måten kan de være med på å utvikle og forske på faget vårt. Endringer i tiden gjør at vi trenger helsesøstre som hele tiden er oppdatert og som er interessert i å drive faget frem. Skal vi ha flere studieplasser, må vi også ha flere som kan lære bort faget, sier Karlsen.
Praksisplasser er ofte en utfordring, og Karlsen håper kommunene vil være med på å dra lasset, og ber dem samtidig om å ha tålmodighet.
– Kommuneledelsene og helsesøstrene må være villige til å gi oss de praksisplassene vi trenger, det er vi helt avhengige av for å få et økt opptak. Jeg håper kommunene kan legge til rette for at studentene får fullført mastergraden sin, og ikke ansetter dem når de bare har fullført de 80 studiepoengene som ifølge rammeplanen gjør dem kvalifisert til å jobbe som helsesøster, sier Karlsen.
Masterprogrammene har lokalt opptak med søknadsfrist 1. mars 2019, og vil bli tilgjengelig i studiekatalogen ved UiT fra 8. januar 2019.
Ved campus Tromsø eksisterer det samme studiet allerede. Det ble ikke tatt opp nye studenter i 2018.
|
Fra helsesøster til helsesykepleier |
|
Nytt navn på profesjonen ble godkjent og vedtatt av helseminister Bent Høie og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland 12. september 2018. Det nye navnet er helsesykepleier. Bakgrunn : Et ønske om at alle spesialsykepleiere bør ha kjønnsnøytrale titler. En arbeidsgruppe i Norges sykepleierforbund har jobbet med å komme frem til det nye navnet siden 2015. Alternative benevnelser som var høyt oppe til vurdering: "Helsesykepleier for barn og unge" og "Spesialsykepleier - barn og unges helse". Bare omtrent halvparten av landets befolkning vet at helsesøstre/helsesykepleiere er sykepleiere med spesialutdanning. Kilde: Sykepleien.no |
