Så konsekvensene av klimaendringer i New York

På et seminar om klimaendringer fikk havrettsforskerne fra UiT et nært innblikk i hvordan orkanen Sandy rammet deres amerikanske forskerkolleger og resten av New York i 2012.
Moe, Trude Haugseth
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Trude Haugseth Moe
Publisert: 02.05.18 00:00 Oppdatert: 08.05.18 14:42
Tromsø

Professor Jason Czarnezki (t.h.) forteller norske og amerikanske forskerkolleger om da stormen Sandy traff New York med full styrke i 2012. Det gjorde inntrykk på havrettsforsker Elise Johansen (t.v.) Foto: Trude Haugseth Moe

New York Havn på nedre Manhattan, en solfylt aprildag i slutten av forrige uke. Vi kan skimte Frihetsgudinnen på Ellis Island i horisonten, og det ligger et sus av historie i havbrisen over havna som tok imot millioner av immigranter fra både Norge og resten av verden på 1800-tallet.

I dag er Manhattan tettpakket med moderne skyskrapere som glitrer i sollyset. Området ser strøkent ut, og det er vanskelig å se for seg at store deler av Manhattan og områdene rundt var totalskadet etter orkanen Sandys herjinger for seks år siden.

Da Sandy traff New York

Orkanen Sandy traff New York med full styrke 29. oktober 2012. Selve New York City, dens forsteder og øya Long Island ble hardest rammet. 53 mennesker døde, og tusener fikk hjemmene sine ødelagt. New Yorks undergrunnssystem og flere bydeler ble oversvømt av vann, New York-børsen stengte, mange deler av New York City var uten strøm i mange dager. Skadene ble estimert til cirka 30 milliarder dollar.

Hele området oversvømt

Ved siden av en stor trafikkbru nede ved havna, står professor Jason Czarnezki og snakker til gruppen av norske og amerikanske forskere.

–  Alle byggene herfra og helt opp til Pearl Street ble oversvømt, forteller han, og peker oppover mot en gate som ligger et par kilometer lenger opp fra vannkanten.

Han nikker mot en rusten stolpe under trafikkbrua.

– Her kan dere se hvor høyt opp vannet gikk.  Saltvannet har satt merke på stolpene, forteller Czarnezki.

Forskningssamarbeid mellom UiT og Pace i New York

Czarnezki er leder for miljørettsstudier og fungerende dekan ved Elisabeth Haub School of Law i ved Pace University i New York. I et par år nå, har miljørettsforskere fra Pace og havrettsforskere fra K. G. Jebsen-senter for havrett  ved Det juridiske fakultet ved UiT hatt et forskningssamarbeid som har resultert i flere publikasjoner og seminarer om miljø og hav – det siste seminaret nå i slutten av april.

På dag to av seminaret tok New York-forskerne med sine besøkende forskerkolleger fra UiT på ekskursjon i havna på Manhattan for å vise hvordan klimaendringene brått ble veldig reelt for New Yorkerne. 

Noen av forskerne som er en del av forskningssamarbeidet mellom Pace University i New York og KG Jebsen senter for havrett ved Det juridiske fakultet, UiT. Fra v. Elise Johansen (UiT), Jessica S. Albin (Pace), Jason Csarnezki (Pace), Ingvild Jakobsen (UiT), Lene Øye (UiT), ...og Katrina Kuh (Pace). Foto: Trude Haugseth Moe

Historisk lave leiepriser

Czarnezki  forteller om New Yorkere som måtte flykte for livet, og om venner av ham som ikke kunne bo i hjemmene sine på månedsvis. Selv flyttet han og familien hans til området rundt New York havn noen måneder etter Sandy, og han spøker med at det var bra «timet» siden leieprisene da var historisk lave på nedre Manhattan.

– Nå er leieprisene igjen blitt skyhøye, sier han og forteller at for en leilighet med to soverom må man ut med mellom 5000 og 6500 dollar i måneden (ca. 40 000 – 52 000 norske kroner). 

Han legger til at de fleste bygg som en del av restaureringsarbeidet, har bygget vannmurer i kjelleren og har det elektriske anlegget høyt oppe i bygningene for å forebygge skader.

New York har saksøkt oljeselskaper

Jeg tror orkanen Sandy har gjort New Yorkerne enda mer oppmerksomme på klimaendringer og gitt dem mer lyst til å jobbe mot det. Det har også påvirket politikerne våre. New York City har saksøkt både Shell, Exxon Mobil og andre oljeselskaper på grunn av klimaendringer, forteller Czarnezki.

Han viser til søksmålene som ble offentliggjort i januar, der byen New York vil ansvarliggjøre oljeselskapene for deres CO2-utslipp og få dem til å betale for kostnadene som følger av klimaendringene.

Gjorde inntrykk

Rundturen gjorde inntrykk på havrettsforskerne fra UiT, Ingvild Jakobsen og Elise Johansen. 

Rettsforskerne Elise Johansen (nr 3. fra v.) og Ingvild Jakobsen (nr 4 fra v.) mener jussen kan være et viktig verktøy i kampen for å redusere klimaendringer. Jason Czarnezki (nr 2 fra v.) fra Pace University og til h. internasjonal koordinator ved UiT, Lene E. Øye Foto: Trude Haugseth Moe

– Det gjør inntrykk å se at ekstremværet og oversvømmelsene som følge av klimaendringer fører til så stor skade og ødeleggelser. Når dette skjer på Manhattan hvor så mange mennesker bor så tett, blir jo omfanget enda mer alvorlig, sier Jakobsen, som er professor ved KG Jebsen senter for havrett ved UiT.

 – Det var sterkt å se hvor sårbare vi er for naturkreftene. Selv en av verdens mest moderne og urbane byer har lite å stille opp med mot ekstremvær som er en av konsekvensene av klimaforandringene, sier Elise Johansen, førsteamanuensis på havrettssenteret.

 Klimaendringene slår ulikt ut

Elise Johansen mener Norge er mindre utsatt for havstigning enn USA, men at vi i Norge vil merke andre konsekvenser av klimaendringer, for eksempel mer flom og rasfare.

– Dersom selv bare de mest forsiktige prognoser slår til, får dette store konsekvenser for mange millioner mennesker. Vi bør som en arktisk stat også ha et ekstra ansvar for det som skjer i Arktis. Der skjer endringene raskere enn noen hadde trodd, mener Johansen.

 Forskning viktig  

– Man får jo også en påminnelse om at det er viktig med forskning om klimatilpasninger og hvordan mennesker og bygninger kan beskyttes, sier Ingvild Jakobsen.

 Juristene mener forskning på juss og lovverk kan bidra til å minske klimaendringer og dermed også ekstremvær og katastrofer.  

 Juridiske avtaler og lovgivning kan bidra

– Jussen kan bidra som verktøy for å redusere utslipp. Dette kan gjøres både internasjonalt og nasjonalt. Internasjonalt, gjennom konvensjoner hvor statene blir enige om å redusere utslippene som deretter følges opp nasjonalt. Det kan også gjøres gjennom nasjonal lovgivning som stiller krav til hvor mye utslipp som er tillatt, forklarer Jakobsen.

Og legger til:

– Men dette er et felt hvor ikke bare jussen spiller en rolle. Andre virkemidler enn lovpålegg og forbud er viktig – slik som informasjon og holdningsarbeid.  

– It was crazy: Bartender og servitør Bryand Kee opplevde stormen i 2012. Foto: Trude Haugseth Moe

 – Det var sinnssykt

I restauranten The Twilight Zone noen hundre meter fra havna, jobber Bryand Kee som kelner og bartender. Han opplevde orkanen Sandy oktoberdagen i 2012.

It was crazy - det var sinnssykt. Vannet gikk helt opp til den blå streken på veggen der, forteller Kee.

Han peker på en blå krittstrek noen har tegnet på murveggen inne i baren, om lag halvannen meter over bakken.

– Uværet var helt gigantisk, alt ble oversvømt. Det var båter i gatene, forteller han.

 Var «heldige»

Han forklarer at deres restaurant var blant de «heldige», fordi de hadde det elektriske anlegget i første etasje, og ikke i kjelleren, som de fleste andre. Det ble ikke skadet og derfor kunne de gjenåpne etter en måneds tid.

 – For mange tok det minst seks til åtte måneder å få reparert lokalene – og mange har aldri åpnet igjen, forteller Kee.

 Må handle raskt

– En del mennesker fornekter at det skyldes klimaendringer, men jeg er overbevist om at det er det som ligger bak. Jeg tror hele California kan bli lagt under vann. Vi er nødt til å gjøre noe med det, og det raskt, mener Kee.

 Vil helst ikke tenke på det

Tenker du på at det kan komme flere orkaner?

– Tanken er der, selv om vi helst vil unngå å tenke på det, sier Kee.

Bartenderen ser bort.

– Det er for skremmende å tenke på at det kan skje igjen.

 

 

Moe, Trude Haugseth
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Trude Haugseth Moe
Publisert: 02.05.18 00:00 Oppdatert: 08.05.18 14:42
Tromsø
Vi anbefaler