Stadig flere får blodpropp


I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av blodpropp økt med 27 prosent.

Mens man ser at forekomsten på hjerteinfarkt har sunket de siste 20 årene, stiger tallene for blodpropp. Det viser tall fra Tromsøundersøkelsen.

Blodproppforsker Sigrid Brækkan
Forsker Sigrid Brækkan mener det er urovekkende at forekomsten av blodpropp øker. Foto: Dana Meknas

– Den årlige insidensraten økte fra 158 per 100.000 personer  i perioden 1996/97, til 201 per 100.000 personer i 2010/11. Dette tilsvarte en økning på 27 prosent for hele perioden, forteller førsteamanuensis Sigrid Brækkan ved K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning, UiT.

Hun mener blodpropp er en undervurdert folkesykdom som svært mange lider av – og som kan være veldig farlig.

Blodpropp tross sunnere livsstil

Brækkan og kollegaen John-Bjarne Hansen har gjort to studier hvor forekomst av blodpropp (venøs trombose) ble undersøkt. Deres resultater viser at forekomsten av venøs trombose har vært stigende de siste 15 årene. Til sammenligning viser forskning at hjerteinfarkt har gått betydelig ned i samme tidsperiode.

Brækkan forteller at man gjennom Tromsøundersøkelsen kan se at befolkningen har fått en sunnere livsstil i løpet av de siste 20 årene.

– Gjennomsnittsnivåene av kolesterol, blodtrykk, og hvilepuls har gått ned, andelen røykere er redusert, og andelen som er fysisk aktive øker. Imidlertid har andelen overvektige og personer med diabetes økt, sier hun.

Urovekkende økning

66 prosent av nedgangen i antall hjerteinfarkt kan tilskrives en sunnere livsstil og mer fordelaktig kardiovaskulær risikoprofil i befolkningen, så hvorfor får vi oftere blodpropp nå enn tidligere?

– Noe av økningen kan nok skyldes bedre diagnostiseringsmetoder for lungeemboli, og at vi dermed oppdager flere hendelser nå enn tidligere. Det er likevel urovekkende at forekomsten øker, sier Brækkan, og legger til at i løpet av de siste tiårene har det vært et større fokus på å gi forebyggende behandling til pasienter i høyrisikosituasjoner, som for eksempel ved sykehusinnleggelse, eller etter kirurgiske inngrep.

– På den annen side er det slik at risikofaktorer som høy alder, fedme og kreft øker i befolkningen, og disse kan ha bidratt til å holde forekomsten av blodpropp oppe.

I motsetning til hjerteinfarkt, kjenner man til få livsstilsfaktorer eller modifiserbare risikofaktorer for venøs trombose. 

– For å muliggjøre forebyggende tiltak på befolkningsnivå i fremtiden, trengs det derfor mer forskning for å avdekke risikofaktorer for venøs trombose, konkluderer Brækkan.

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content