– Rekrutteringen må økes radikalt

Denne uken inngår UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet et samarbeid med mål om å bedre rekrutteringen til lærerutdanningene i Nord-Norge.
Wangen, Henriette Leine
Publisert: 02.11.17 11:17 Oppdatert: 03.11.17 10:59

– Sammen skal vi kartlegge hva vi skal gjøre sammen, hva vi skal gjøre hver for oss og hvordan vi skal koordinere arbeidet, for å øke rekrutteringen, sier prorektor for utdanning Wenche Jakobsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Det er lave søkertall til grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn som skaper flest utfordringer og lærermangel i Norge, og spesielt i fylkene Nordland, Troms og Finnmark høres et rungende rop etter lærere. Jakobsen mener det er et todelt problem Norge står overfor: Samtidig som for få studenter søker seg til lærerutdanningene, velger også mange utdannede lærere å arbeide i andre yrker. I artikkelen «Én av fire nyutdannede lærere jobber ikke i skolen», skrevet av Dagens Næringsliv, fremkommer det at 25 prosent av alle nyutdannede lærere ikke begynner å arbeide i skolen.

– Det er snakk om ulike karriereveier og at også skoleeierne må gjøre nye tiltak for å endre denne utviklingen. Vi løfter disse utdanningene opp og frem, fordi rekrutteringen nå må økes radikalt, sier Jakobsen.

Fra venstre; prorektor for utdanning ved Nord universitet Hanne Solheim Hansen og prorektor for utdanning Wenche Jakobsen ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Henriette Leine Wangen

Speiler foreldrene

Ved å utveksle ideer og erfaringer med Nord universitet, håper UiT at søkertallene til lærerutdanningene i Nord-Norge skal få en ny renessanse. Det å «finne» løsningsnøkkelen i denne utfordringen, er likevel alt annet enn enkelt. En reell mangel på utdanningspersonell, både i distriktene og i byene i Nord-Norge, ble bekreftet i Konjunkturbarometeret 2017. I rapporten fremkom det også at dersom det ikke skjer noe med tilbudet av kompetanse, kan det på sikt utarte seg til et stort problem.

– Vi vet at barn som kommer fra familier med høyere utdanning også har økt sjanse til senere å ta høyere utdanning. Om vi ikke tar tak i den spiralen og snur den rundt, helt fra barneskolenivå, klarer vi ikke å øke utdanningsnivået og kreativiteten i regionen, sier prorektor for utdanning Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet.

– Samfunnet vårt er ikke tjent med å få ufaglærte inn som ansatte i skolen, men om vi ikke får utdannet mange nok lærere, blir det resultatet. Derfor er jeg nysgjerrig på erfaringer som Nord universitet har opparbeidet seg; gjør de noe annerledes enn oss eller har de styrker ved lærerutdanningene som vi ikke har? tilføyer Jakobsen.

Nord universitet, som har sitt hovedsete i Bodø, ble etablert 1. januar 2016 etter en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.  

Les mer: Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master ved UiT

En samfunnsutfordring

Det er i sakens natur, at en endringsprosess må til, om søkertallene til lærerutdanningene skal øke de neste årene. Endringene kan blant annet bety økt markedsføring av studiemulighetene og formidling av kunnskap til unge. Prorektorene mener at det å opplyse fremtidige studenter om kravene for å komme inn på lærerstudiene, slik at de allerede på videregående kan forberede seg til en slik utdanning, kan være et grep i arbeidet.

– Studenter som velger en slik utdanning, får et fantastisk flott yrke. Det å være lærer er uten tvil et av de viktigste yrkene i verden, sier Jakobsen som selv har arbeidet som lærer på alle nivå i det norske utdanningssystemet.

Prorektorene har et mål om at politikere, skoleeiere og institusjoner, i enda større grad, skal være med å gi den drahjelpen som det er behov for.

– I hele Nord-Norge er det tydelig at lærermangelen nå er alvorlig. Som utdanningsinstitusjoner skal vi gjøre vår del av jobben, men det er avgjørende at flere melder seg inn i dette arbeidet, sier Solheim Hansen.

Les mer: Syv grunner til optimisme for norsk lærerutdanning

Vi anbefaler