Får skryt for satsing på Open Access: – Viktig for demokratiet
Det kommer fram i «Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017», som ble lagt fram av Kunnskapsdepartementet på tirsdag. Begrepet «Open Access» (OA) handler om å gjøre vitenskapelige publikasjoner fritt tilgjengelige for alle.
Blant institusjonene som publiserte mest i 2016 utmerker UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) seg når det gjelder åpen tilgang til forskningsresultater.
– Dette er ikke uventet ut fra deres satsing på Open Access og sterke oppfølging av den lokale policyen, heter det i rapporten.
I 2016 ble cirka 42 prosent av alle produserte forskningsartikler ved UiT gjort tilgjengelig for alle. Hos HiOA er tallet 68 prosent. Universitetet i Stavanger (UiS) var dårligst på Open Access i fjor, 13 prosent av de publiserte artiklene hadde åpen tilgang.
LES OGSÅ: Får ein million kroner til å førebu elevar på studielivet
Trukket fram før
Jan Erik Frantsvåg, Open Access-rådgiver ved Universitetsbiblioteket ved UiT, synes det er fint at Kunnskapsdepartementet trekker fram UiTs innsats rundt Open Access.
– Det er veldig hyggelig, men vi har blitt vant til det, sier han og humrer.
– Vi har oppnådd relativt gode resultater på Open Access, og har blitt trukket fram i tilstandsrapporten noen ganger før, legger Frantsvåg til.
UiT har som mål å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for flest mulig. Vitenskapelige studier skal derfor som hovedregel enten publiseres i åpent tilgjengelige vitenskapelige tidsskrifter eller gjøres tilgjengelig i åpne vitenarkiver via Munin.
– Viktig for demokratiet
Fri tilgang til vitenskapelige artikler er viktig av mange grunner. Frantsvåg sier at Open Access blant annet gjør forskningen mer nyttig.
– Forskningen blir tatt i bruk raskere og bredere, og får dermed en større samfunnsnytte. Ut fra et demokratiprinsipp er det også viktig at alle har tilgang til forskningen. Det skattebetalerne betaler for, skal de også ha tilgang til. Med Open Access unngår man også utilsiktet duplisering av tidligere studier.
Enklere å publisere
Ifølge Frantsvåg har UiT satset bevisst på Open Access siden 2008/2009, og Universitetsbiblioteket enda lenger – siden 2006. I 2010/2011 opprettet UiT et publiseringsfond som dekker utgiften ved å publisere i åpne tidsskrifter. I gjennomsnitt koster det drøyt 13.800 kroner å publisere en slik artikkel, og fondet dekker publiseringsutgifter inntil 25.000 kroner.
– Andelen forskere ved UiT som publiserer i gull-Open Access og i vitenarkivet har økt litt hvert år siden 2010. Det skyldes blant annet at vi var tidlig ute med å etablere dette fondet, at vi har klart å endre vaner hos forskere og at det har blitt flere Open Access-tidsskrifter. Det har blitt lettere å publisere her, og vi har informert mye om Open Access og fordelene ved dette til ansatte og studenter, sier Frantsvåg.
Han gir Curt Rice, tidligere prorektor for forskning og utvikling ved UiT, og Helge Salvesen, mye av æren for at UiT har nådd så langt når det gjelder Open Access.
– De har vært veldig fremsynte og ivret for publisering av flere artikler i åpne kanaler.
I dag har UiT tre årsverk og én stipendiat dedikert til Open Access-arbeid.
Økonomisk gunstig ordning
Gamle Høgskolen i Oslo hadde en ordning der det var økonomisk gunstig for forskerne å tilgjengeliggjøre artikler også i skolens vitenarkiv. Frantsvåg tror forskerne har holdt på disse vanene etter at skolen ble fusjonert til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og at dette er hovedgrunnen til at skolen ligger på desidert førsteplass når det gjelder Open Access.
– I tillegg er som nevnt Curt Rice en sterk tilhenger av Open Access. Han er nå rektor på HiOA og har snakket varmt om dette, sier han.
Open Access inneholder både nivå 1- og nivå 2-artikler. UiT har åtte Open Access-tidsskrifter/serier på nivå 1; «Borealis», «NAMMCO Scientific Publications», «Nordisk tidsskrift for helseforskning», «Nordlit», «Nordlyd», «Poljarnyj vestnik», «Rangifer» og Sjuttonhundratal». Alt som finnes på Septentrio Academic Publishing er Open Access.