"Fredrik" kom først fram til Karibien: – Har vært utrolig spennende
I fire måneder har forskerne ved UiT Norges arktiske universitet og alle andre kunnet følge knølhvalenes ferd på uit.no. I midten av desember og starten av januar satellittmerket forskerne ti knølhvaler utenfor Tromsø, for å kunne følge dem langs kysten av Troms og til det antatte målet Karibien. Hit drar hvalene for å føde eller parre seg, og på tirsdag ble det altså klart at «Fredrik» nådde fram først.
– Dette er første gangen noen har klart å følge knølhvaler over en så lang distanse i Nord-Atlanteren, og vi har fått fantastisk gode data fra sporingen. Å kunne følge hvalene helt fra Tromsø til parringsområdene i sør har vært en liten drøm, sier Audun Rikardsen, leder for prosjektet og professor i arktisk og marin biologi ved UiT.
Nå befinner «Fredrik» seg i farvannene øst for Puerto Rico, med «Saga» og «Daniel» ikke veldig langt bak. Det er bare disse tre hvalene som fortsatt har satellitt-merkene på seg.
Hvalenes vandring har fått stor oppmerksomhet, både innad i det internasjonale fagmiljøet og av hvermannsen. Ifølge Rikardsen har bortimot 20.000 unike brukere vært innom UiT-siden for å følge den lange ferden.
– Det har vært kjempespennende å følge med. Jeg må innrømme at jeg har blitt litt hekta, og sjekket flere ganger om dagen hvor hvalene befinner seg. Jeg er like nervøs hver gang for om vi fortsatt har hatt kontakt med dem, sier Rikardsen og smiler.
Knølhvalen er det pattedyret i verden som vandrer lengst, opp til 8000 kilometer. Vandringene skjer oftest mellom spiseområder i mer arktiske strøk og parrings- og fødeområder i tropene. Rikardsen forteller at hvalene har hatt forskjellig atferd på veien sørover.
– «Fredrik» har brukt rundt tre måneder, mens «Saga» bare har brukt halvannen måned. Hun befant seg lenge langs kysten av Nord-Norge, og begynte ikke å bevege seg sørover før i midten av mars. Men hun har svømt dobbelt så fort som «Fredrik». Vi trodde alle hvalene som skulle sørover ville starte vandringa litt tidligere. Den antatt viktigste parringstiden i Karibien er fra februar til litt ut i april, så våre hvaler er tilsynelatende overraskende sent ute, sier han.
Prosjektet gjøres i nært samarbeid med forskerne Martin Biuw ved Havforskningsinstituttet og Fredrik Broms ved Akvaplan-niva/hvalid.no, samt med forskere ved Norsk institutt for naturforskning, Universitetet i Aarhus i Danmark og Marine Mammal Laboratory i Seattle i USA. Projektet er finansiert med egne midler og støtte fra Framsenteret.
Tror én har født på veien
Forskerne har mistanke om at «Daniel», eller kanskje rettere sagt «Daniella» har født på veien. Forskerne vet ikke kjønnet på hvalene, men tok genprøver av dem under satellittmerkingen - og disse vil vise kjønnet når de analyseres.
– Denne hvalen har nemlig hatt to mystiske stopp på veien de siste tre ukene - midt ute i Atlanteren. Etter stoppene holdt den lavere fart, noe som kan tyde på at den har født. Denne hvalen har nå vendt snuta nordover igjen.
Men det har også skjedd andre underlige ting.
– «Fredrik» var bare på grunna ved Puerto Rico i noen timer før han snudde nordover igjen, og vi vet ennå ikke sikkert om han har satt kursen "hjem" igjen. Vi hadde trodd han kom til å være i Karibien i flere dager eller uker. Kanskje har han brukt tre måneder sørover og det samme nordover igjen bare for å ha seg en kjappis i Karibien, sier Rikardsen og humrer.
Tre hensikter med prosjektet
Hensikten med prosjektet har vært tredelt. Først og fremst ville forskerne kartlegge hvalenes bevegelser på kysten utenfor Tromsø, og finne ut hvordan de oppførte seg i forhold til sildeforekomstene, fiskebåter og hvalturismen her.
– Vi ønsket også å undersøke om vi kunne bruke hvalene som «forskningsassistenter» ettersom de trolig er de beste til å fortelle oss hvor store deler av silda er til enhver tid. Til sist ønsket de også finne ut om det var mulig å følge dyrene hele veien ned til parringsområdene. Det var den våte drømmen vår, sier Rikardsen.
Forskerne merket hvalene ved å skyte satelittmerker inn i huden deres. Biologen er ikke overrasket over at mange har mistet merkene sine underveis.
– Vi visste på forhånd at det ville bli veldig vanskelig å få disse til å sitte, derfor brukte vi lang tid på å finne en god måte å gjøre dette på. Til det har vi fått god hjelp av ingeniørene ved UiT og gode råd fra en erfaren hvalmerker fra USA. Detaljene har vært viktige. Vi har justert og testet på nytt og på nytt før selve satellittmerkinga, blant annet for å gjøre den mest mulig skånsom for dyrene, sier Rikardsen, og legger til:
– Det at vi fortsatt har kontakt med tre av hvalene er en stor ekstrabonus for oss, og ikke minst at de befinner seg i Karibien-området.
Viser hvor silda er
I fjor merket forskere ved UiT og deres samarbeidspartnere 15 spekkhoggere på samme måte.
– Både merkingen av spekkhuggerne og knølkvalene indikerer at disse hvalene kan være veldig gode indikator for hvor silda drar etter at den har forlatt fjordene utenfor Tromsø. Å bruke hvalene som forskningsassistenter på denne måten er et godt supplement til forskningstokt med båter – og mye mer kostnadsbesparende til tross for at merkene er dyre, sier Rikardsen.
Forskerne fikk ideen til prosjektet for et par år siden. Hvert satellittmerke kostet 40.000- 50.000 kroner. Nå er Rikardsen er spent på hvor lenge merkene vil sitte på de tre resterende hvalene.
– Hvis vi klarer å følge dem et stykke av veien tilbake til Tromsø hadde det vært helt utrolig. Jeg oppfordrer alle til å følge hvalene «på direkten» og oppleve deres spennende ferd helt til merkene faller av, sier han engasjert.
Til høsten skal NRK sende en dokumentar som skal vise mye av forberedelsene og feltarbeidet i prosjektet, inkludert merkingen av knølhvalen"Fredrik".