Hva skjer etter hjerteinfarktet?
Livsstilsendingene som kreves etter et hjerteinfarkt er for mange en stor utfordring, så nå skal stipendiat Amalie Nilsen undersøke hvordan hjertepasientene takler den nye hverdagen.
Amalie Nilsen skal undersøke hva som skjer med de pasientene som endrer livsstil, og hva de endringene de gjør har å si for dødeligheten deres. Hun har flere år bak seg som sykepleier for hjertepasienter, og fra hjerteskolen ved Nordlandssykehuset. En hjerteskole er et tiltak som flere norske helseforetak tilbyr. Målet er å gjøre pasienter og pårørende bedre rustet til å mestre den nye hverdagen de brått befinner seg i.
– Den lærdommen vi sitter igjen med på slutten av prosjektet, kan forhåpentligvis hjelpe oss til å utvikle en bedre hjerteskole, og et bedre behandlingstilbud til pasientene, sier Nilsen.
Flere overlever
Ifølge NHI overlever i dag hele 90 % et akutt hjerteinfarkt.
– I løpet av få år har bedre behandling ført til at langt flere pasienter overlever hjerteinfarkt enn tidligere. Dette er selvsagt en veldig gledelig nyhet, men fører også til at flere pasienter må lære seg å leve med konsekvensene av sykdommen, forteller veileder Laila Hopstock.
Overlevelsen er bare det første steget på veien. Så mange som en tredjedel av de som får hjerteinfarkt har allerede hatt et tidligere infarkt, og det er her tiltakene du gjør kan spille en stor rolle for framtiden din.
– Å gjennomføre livsstilsendringer er ikke lett, og svært mange faller av lasset på veien, kan Nilsen fortelle.
Mange medisiner
Hjertepasienter blir ofte skrevet ut av sykehuset med et lass av resepter i lomma. Betablokkere, blodfortynnende midler, kolesterolsenkende midler, blodtrykksenkende. Lista over medisiner de må ta kan være lang som et ondt år, og i tillegg må man håndtere eventuelle bivirkninger av alle disse medisinene.
– Det kan være utfordrende nok å forholde seg til alle medisinene, og allerede her er det mange som ikke klarer å holde tritt. I tillegg kan det ha stor betydning om man klarer å legger om kostholdet og stumpe røyken, og hvor mye fysisk aktivitet man er i, sier Hopstock.
Hvordan pasientene opplever sin egen helse, og hvor høy livskvalitet de føler at de har, har også mye å si.
– Mange elementer, som alder, kjønn og gener, er det ikke noe pasientene kan gjøre noe med, så da er det viktig å gjøre dem klar over hvor de kan sette inn støtet, forteller Nilsen.
Ikke bare hva, men hvordan
Kunnskapen er der, så etter et opphold på sykehuset og hjerteskole sitter pasientene gjerne igjen med masse informasjon.
– Problemet er ikke at de ikke får vite hva de burde gjøre, men de får ikke vite så mye om hvordan de skal gjøre alle disse endringene, mener Nilsen.
Data fra Tromsøundersøkelsen
Flere internasjonale studier viser at de fleste som har overlevd hjerteinfarkt ikke klarer å nå målene for livsstilsendring, noe som øker faren for videre sykdomsutvikling og død. Enn så lenge mangler vi norske data om temaet, men det kan den nye PhD-graden endre på.
Nilsen skal bruke data fra Tromsøundersøkelsen i arbeidet sitt. Her kan hun følge utviklingen fra Tromsø 4 til Tromsø 7, og undersøke hvordan det går med tidligere pasienter.
I prosjektet skal Nilsen undersøke hvilke faktorer som henger sammen med å lykkes med varige livsstilsendringer.
Spennende samarbeid
Nilsen er PhD-student ved UiT – Norges arktiske universitet, men jobber samtidig ved Nordlandssykehuset i Bodø. Veilederne hennes befinner seg både ved UiT, UNN og Nordlandssykehuset.
– Dette blir et spennende tverrfaglig samarbeid mellom de to helseforetakene i nord og universitetet, sier Hopstock.
| Hva er et hjerteinfarkt? |
|
Hjerteinfarkt skyldes en plutselig stans i blod- og oksygentilførselen til deler av hjertet, vanligvis på grunn av åreforkalkning og kolesterolavleiring på innsiden av koronararteriene. Hvis blodtilførselen er avstengt lenge nok, vil denne delen av hjertemuskulaturen dø. Å oppsøke medisinsk hjelp kan være forskjellen mellom liv og død. Hjerte-lunge-redning kan sikre at en liten mengde oksygen tilføres hjertet og hjernen, og bør startes i løpet av få minutter. Risikofaktorene er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt, røyking, mangel på fysisk aktivitet, diabetes, stress, alder og kjønn. Det er flere menn enn kvinner som får hjerteinfarkt. Kilde: NHI |
Leg også: Fra australsk til nordnorsk hjertehelse
Les også: Hjerteinfarkt - nå synker tilfellene
Les også: Hjertesyke blir betrygget av farmasøyter
