Forebyggende arbeid for fremtidens fiskehelse
Trygg mat, høy dyrevelferd og sunt kosthold er de tre målene som skårer høyest når norske forbrukere blir spurt om hva de syntes er viktigst med norsk landbruk. Friske dyr er en forutsetning for å kunne produsere trygg mat og sikre god dyrevelferd. Fisk og sjømat inneholder mange av de næringsstoffene vi trenger i et sunt og anbefalt kosthold. For å produsere trygg og god sjømat er det også behov for god helse og velferd i havbruksnæringa.
Forebyggende helsearbeid gir friskere fisk
I fiskehelserapporten for 2016 kan man lese at svært mange oppdrettsfisk utvilsomt har det godt i Norge i dag. Vellykkede vaksinasjonsprogrammer holder de fleste bakteriesykdommer under kontroll, men det finnes fremdeles store utfordringer. Virussykdommer er, nest etter lakselus, den største tapsfaktoren for norsk havbruksnæring. For å lykkes fremover er det viktig at man forstår verdien av god fiskehelse som et grunnlag for fremtidig fiskeoppdrett.
– Alle tjener på god fiskehelse, sier fagdirektør Brit Hjeltnes ved Norsk Veterinærinstitutt.
Forebyggende helsearbeid som vaksinering er et av de mest effektive tiltakene man har for å redusere forekomst av sykdommer hos oppdrettsfisk. Dessverre har man foreløpig ikke like god effekt av vaksiner som skal beskytte mot sykdommer fra virus som det man har mot bakteriesykdommer.
– Virusvaksinene som er i bruk i dag gir ikke god nok beskyttelse mot mange alvorlige sykdommer, forteller Jorunn Jørgensen, professor ved Norges fiskerihøgskole. For å fremstille vaksiner som virker godt og lenge nok, må man forstå hvordan fiskens immunsystem er bygget opp. Ved Norges fiskerihøgskole (NFH) er forskningsgruppen som jobber med fiskeimmunologi og vaksineutvikling et ledende miljø i Norge og internasjonalt. Målrettet forskning har gitt ny og viktig kunnskap, men det er fremdeles mange hemmeligheter i fiskenes immunsystem som må avdekkes.
Bidrag til fremtidig fiskehelse
To nye prosjekter ved NFH skal fortsette utredningen av ukjente sammenhenger. Professor Jorunn Jørgensen og førsteamanuensis Ingvill Jensen utforsker laksens immunologiske hukommelse.
– Antistoffer fra spesielle immunceller, kalt B-celler, er en viktig del av beskyttelsen etter vaksinering, forteller Jørgensen. Disse antistoffene fester seg til mikrobene og hindrer at de sprer seg i kroppen. Hos pattedyr vet man mye om hvordan denne produksjonen settes i gang og opprettholdes over tid, men i laks er disse mekanismene lite undersøkt. I prosjektet “Multiple routes to B cell memory in Atlantic salmon” vil denne typen celler kartlegges slik at vi får en bedre forståelse av hvordan de bidrar til en samlet immunrespons hos laksen.
Professor Børre Robertsen ved NFH forsker på om DNA-vaksiner (se faktaboks) kan gi fisken bedre beskyttelse mot virussykdom. Beslutninger i EU tyder på at slike vaksiner kan bli godkjent til bruk på fisk også i Norge. Pancreassykdom (pancreas disease, PD) er den mest tapsbringende virussykdommen i oppdrettsnæringa i dag. I 2016 ble det registrert 138 nye tilfeller av tilstanden som gir skader i fiskens kroppsmuskler, hjerte og spiserør. Syk fisk slutter å spise og mange vil til slutt dø. Det finnes vaksiner mot sykdommen (basert på inaktivert virus, se faktaboks), men disse gir ikke tilfredsstillende beskyttelse. Robertsens gruppe har nylig vist at DNA-vaksine beskytter laksen bedre mot PD enn den vaksinen som har vært brukt i norsk lakseoppdrett de siste 10 årene.
Mens DNA-vaksiner virker svært godt mot enkelte virus, har de beskjeden effekt mot andre, slik som infeksiøs lakseanemi (ILA)-virus. ILA er en sykdom som angriper blodårene til laksen og ofte ender med alvorlig blodmangel. - Vi har vist at DNA-vaksine mot ILA-virus gir sterk beskyttelse dersom vi tilfører vaksinen genet for proteinet interferon, forteller Robertsen. Interferon spiller en nøkkelrolle i immunforsvaret hos fisk og pattedyr ved at det beskytter mot virusinfeksjoner og samtidig forsterker dannelsen av antistoffer mot viruset, forklarer han. I det nye prosjektet “The road to successful DNA vaccination of Atlantic salmon against virus diseases” skal Robertsen og hans medarbeidere undersøke om det er mulig å utvikle et konsept for DNA-vaksiner som gir god beskyttende effekt mot et bredt spekter av laksevirus.
– Oppdrettsnæringen har sterkt behov for effektive virusvaksiner. DNA-vaksiner bør snarest godkjennes for bruk i Norge, sier professor Børre Robertsen.
Nye utfordringer i en voksende næring
I tillegg til dagens sykdomsbilde kan man også forvente at produksjonsvekst og nye produksjonsformer, samt miljø- og klimaendringer kan introdusere nye helsetrusler for fisken.
– Er det noe vi er sikre på, så er det dessverre at det vil komme nye sykdomsproblemer. Jo flere individer, jo større sannsynlighet, sier fagdirektør Brit Hjeltnes.
– Det er derfor ytterst viktig at vi ruster oss gjennom forskning, utdanning og beredskap, forteller hun. Kunnskap om hvordan nåværende og nye sykdommer utvikler seg og hvordan de smitter er svært viktig i årene som kommer. Det samme gjelder hvilke arter som kan bære på sykdommene og hvilke arter som blir syke av smitten. For å kunne utføre forebyggende helsearbeid er det viktig å forstå hvordan og hvorfor sykdommer oppstår. Det er også viktig å ha gode systemer for å overvåke fiskehelsen slik at nye sykdommer raskt kan oppdages. God fiskehelse er en forutsetning for god fiskevelferd, og fremtidens havbruksnæring avhenger av disse faktorene. - Å måle velferd er en komplisert prosess, men med god bakgrunnskunnskap om fiskens immunsystem kan også ulike deler i immunsystemet virke som målbare indikatorer på helse og velferd, påpeker professor Jorunn Jørgensen.
UiT satser på havbruk
Økt vekst i havbruksnæringen krever kunnskap om nåværende og fremtidige problemstillinger. En helhetlig forståelse for utfordringene som næringen står ovenfor er viktig. Produksjon og videreformidling av ny kunnskap vil gjøre nyutdannede kandidater bedre rustet til å løse utfordringene de møter i arbeidslivet. En bredere forståelse av fiskens immunsystem og utvikling av bedre vaksiner for å styrke det forebyggende helsearbeidet er viktige fokusområder. For å imøtekomme dette kunnskapsbehovet vil Norges fiskerihøgskole nå styrke sin satsing innen havbruk. Det allerede bredt sammensatte kunnskapsmiljøet skal utvides ytterligere med en ny forskningsgruppe og eksisterende miljøer vil styrkes.
I tilknytning til forskningsgruppen for fiskeimmunologi og vaksineutvikling utlyses det nå en ledig stilling som professor/førsteamanuensis. I denne stillingen vil man ha fokus på grunnleggende immunologi, vaksinologi og samspillet mellom fisk og sykdomsfremkallende mikroorganismer. Det forventes også at den som ansettes i stillingen kan bidra til å belyse sammensatte problemstillinger som omfatter andre tema innenfor havbrukssatsingen. Andre områder som vil styrkes med nyansettelser i nærmeste fremtid er stress og velferd, biologi og genetikk, samt fôr, ernæring og vekst.
Les mer om havbrukssatsingen til UiT Norges arktiske universitet.
|
Hva er immunitet? Første gang kroppen smittes med en mikrobe (virus, bakterie, parasitt eller sopp), aktiveres to viktige celletyper i immunforsvaret, T-celler og B-celler. Noen av cellene vil være hukommelsesceller som «husker» mikroben (immunologisk hukommelse). I tillegg vil noen B-celler utvikle seg til plasmaceller. Plasmacellene produserer antistoffer som gjenkjenner og fester seg til akkurat denne mikroben. Neste gang kroppen blir utsatt for den samme mikroben, vil immunsystemet ”huske” mikroben. Immunresponsen kommer raskere og blir kraftigere, og kan forhindre at den smittede blir syk. Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen/vaksinasjon/1.01-hvordan-vaksiner-virker/ Vaksinering Ved å gi dyr eller mennesker hele eller deler av svekkede sykdomsfremkallende mikrober vil de bli motstandsdyktige mot akkurat denne mikroben. Mikroben er uskadeliggjort slik at den ikke fører til sykdom, men nok til at immunforsvaret reagerer. Vaksiner kan inndeles i 3 hovedgrupper etter virkestoffene de inneholder: 1) levende, svekkede (attenuerte) bakterier eller virus 2) ikke-levende (inaktiverte) bakterier eller virus 3) mindre enheter av mikroben (protein, toksoid, polysakkarid, DNA) I genbaserte vaksiner, såkalte DNA-vaksiner, bruker man ikke svekkede/inaktiverte bakterier eller virus, men i stedet genmateriale (DNA eller RNA) som koder for ett eller flere antigener hos mikroben (de delene av mikroben som kroppen vår gjenkjenner som fremmed). Produksjon av antigen skjer i kroppens egne celler på en måte som ligner en normal virusinfeksjon. Denne måten å vaksinere på gir en sterk immunrespons, og kan gi beskyttelse mot sykdommer der tradisjonell vaksineteknologi ikke har fungert. Kilde: http://tidsskriftet.no/2006/11/tema-vaksinasjon/dna-fremtidens-vaksine |
