-50°C skremmer ikke samarbeidsvillige UiT-forskere
Kulde og miljøgifter er blant grunnsteinene i det nyoppstartede samarbeidet mellom UiT og helse- og undervisningsinstitusjoner i republikken Sakha i Russland – som ligger lengre øst enn Seoul i Sør-Korea, men er likevel en del av Arktis.
– Folk her sliter med mange av de samme utfordringene som oss i Nord-Norge, med tanke på store avstander, harde klimatiske forhold og mangel på kvalifisert helsepersonell, sier Turid Austin Wæhler i Senter for arktisk og global helse (SAG) ved UiT/UNN.
Komplett helsekunnskap for Arktis
Ifølge Austin Wæhler var UiTs besøk i Sibir svært vellykket.
– Vårt "svarte kunnskapshull" har vært Sibir, men nå har vi utarbeidet konkrete planer for å tilegne oss kunnskap gjennom samarbeid med de lokale forskere og helsearbeidere. Dette vil ha stor betydning for at vi skal kunne gi et komplett kunnskapsbilde av helse og miljøtilstand i nordområdene, og det vil være store muligheter for forskning, sier professor Jon Øyvind Odland, som har vært primus motor for dette arbeidet for UiT i en årrekke.
– For å få nyttiggjort data til forskning, er det helt nødvendig å utvikle skikkelige registre. Vi har gjennomgått erfaringene fra Murmansk og Arkhangelsk, som har resultert i en rekke doktorgrader de senere år. Det er fullt mulig å få til det samme i Sakha. Metodikken ligger klar og avtaler er inngått, og vi er nå klare for praktisk gjennomføring.
Mange dør av nedkjøling
Et annet viktig Sibir-samarbeid, er hypotermi og kuldeskader. Sakha er verdens kaldeste, bebodde område, så her er risikoen for nedkjøling stor. I januar ligger snittemperaturen på under minus 40°C. Særlig er hender og føtter er utsatt for ekstrem kulde.
Legene på det lokale kuldeskadesenteret måler jevnlig tosifret antall minusgrader langt inne i muskulaturen på føttene til skadde pasienter. Amputasjoner blir ofte konsekvensen av slike skader. Det er heller ikke uvanlig at resten av kroppen blir nedkjølt.
Foto: Privat
Under Sibir-besøket holdt Erik Sveberg Dietrichs og Timofey Kondratyev fra Akuttmedisinsk og anestesiologisk forskningsgruppe (UiT) innlegg om resultatene fra hypotermiforskningen i Tromsø, og de lokale legene i Sakha fortalte at hos dem var dødsfall grunnet nedkjøling dobbelt så vanlig som dødsfall etter trafikkulykker. Enorme avstander og ressursmangel i et tynt befolket område fører til at det er utfordrende for helsepersonell i Sakha å gi optimal behandling. De jobber likevel etter samme regel som vi kjenner fra UiT/UNN: «Ingen er døde før de er varme og døde».
PhD-utdanning i Sibir
Et mulig samarbeid som kan komme i kjølvannet besøket i Sakha, er utdanning på PhD-nivå.
– ISM har utviklet en utdanningsmodell i samarbeid med Northern State Medical University (NSMU) i Arkhangelsk. Den vil kunne fungere like godt her. Kandidatene bor og arbeider hjemme i Sibir, men registreres og får kurs og veiledning ved UiT. Dette konseptet har vist gode resultater i Nordvest-Russland, og våre kolleger på ISM begynner å få en sterk kompetanse innen veiledning og kursing, sier Odland og forteller at en internasjonal PhD enda ikke er godkjent i Russland, men at prosessen pågår.
– Kombinasjon av sterk metodekunnskap hos oss, og interessante populasjoner og data på russisk side, åpner for forskning både innen folkehelse, epidemiologi, klinikk og basalforskning. Vi ble veldig imponert over den tekniske standarden på sykehus og klinikker. Men vi ble kanskje mest imponert over de flinke og motiverte ansatte som har et sterkt ønske om videre samarbeid. Muligheten for internasjonal anerkjennelse – uten å måtte flytte til utlandet, ble spesielt godt mottatt. Fra vår side har vi også en spesiell forpliktelse til å forhindre hjerneflukt, såkalt brain drain, avslutter Odland.
