Camilla Stoltenberg gleder seg til å jobbe for Helsefak
Møtet med Tromsø gjorde et stort inntrykk for 14-åringen Camilla Stoltenberg i 1972. Sammen med faren, Thorvald, søsteren, Nini, og broren, Jens, ankom hun Nordens Paris midt på natta. Sola skinte og Stoltenberg-familien ble invitert i et selskap der grunnleggerne av medisinerutdanning i Tromsø var samlet. Planleggingen av et nytt universitet i Tromsø var i full gang, og Camilla kan huske hvor spennende hun syntes dette hørtes ut.
– Jeg husker enda hvor imponert jeg var over planene om å bygge et helt nytt universitet fra bunnen av, sier Camilla Stoltenberg og smiler bredt. Hun befinner seg på Det helsevitenskapelig fakultet, som nyvalgt styreleder for nettopp det fakultetet hun hørte planene om i 1972. Om kun én time skal hun delta på sitt første styremøte.
– Etter sommeren 1972 har jeg hatt et entusiastisk forhold til medisinstudiet i Tromsø, og jeg er imponert over hvordan fagmiljøet her har bidratt til rekruttering av helsearbeidere og leger i landsdelen. Helsefak er fremtidsrettet, og fusjonene gir nye muligheter som vil styrke posisjonen ytterligere, sier hun engasjert.
For engasjement er noe som stråler ut av Camilla Stoltenberg, som er lege og forsker med doktorgrad i epidemiologi. I tillegg er hun direktør ved Folkehelseinstituttet, leder av HelseOmsorg 21-rådet og professor II ved universitetet i Bergen. Om ikke dette var nok, så er hun æresdoktor ved Københavns Universitet, og nå altså styreleder for Helsefak på UiT.
Har døgnet hennes flere timer enn oss andre?
– Nei, det har ikke det, men jeg liker å tro det! Jeg er en uforbederlig tidsoptimist. Det positive med det, er at jeg får gjort mye, for jeg må jo bare. Jeg reiser for eksempel ofte til Bergen, og nå skal jeg også reise til Tromsø, sier hun og legger til at hun håper reisene til Nord-Norge gir henne mulighet til å besøke de andre campusene til fakultetet.
– Fagmiljøet her i nord er spennende, og jeg er opptatt av Nord-Norge som landsdel. Jeg samarbeidet tett med forskere fra UiT da jeg ledet den nasjonale FUGE-plattformen «Biobanker for helse» fra 2002-2012, og jeg er glad for å få et nytt grunnlag for samarbeid, sier Stoltenberg.
Hun synes det er spesielt artig å nå få tettere kontakt med Tromsøundersøkelsen igjen, som hun mener fortjener mye mer anerkjennelse og oppmerksomhet.
– Helseundersøkelsene i Tromsø er viktig – også i verdenssammenheng. I tillegg er slike befolkningsbaserte helseundersøkelser en innovasjon som er under stadig utvikling. Mange land ønsker seg noe lignende, men svært få har så godt grunnlag for å utvikle slike studier som Norge. På dette området er vi fremst i verden, og det bør vi få enda mer ut – både vi og verden. Det at Tromsøundersøkelsen endelig kom på statsbudsjettet er bra med tanke på pengene, i tillegg blir den mer synlig for Stortinget, media, departementer og direktorater.
Stoltenberg mener UiT og Helsefak, med sitt tilholdssted i nord, har mulighet til å bli enda mer verdsatt i hele landet og i utlandet.
– Vi må bruke Tromsøundersøkelsen, Kvinner og kreft, biobankene og registrene våre og den tverrfaglige kompetansen til å vise frem vårt kunnskapssystem og de vitenskapelige resultatene det gir, poengterer hun med et smil.
