Hva skjer med hjernen til unge anorektikere?

Studier viser at den krymper litt, men den kan vokse tilbake igjen hvis man blir frisk.

Wærås, Torgunn
Publisert: 15.12.16 00:00 Oppdatert: 26.10.18 13:53
Tromsø

 

Anna Dahl Myrvang skal finne ut hva som skjer med hjernen til unge anorektikere. Foto: Johanne Røe Mathisen

– Det er gjort flere studier på hva som skjer med voksne som er rammet av anoreksi, men vi har forsket på ungdom innlagt med spiseforstyrrelser, for å se hvordan hjernen deres påvirkes av sykdommen. Den er jo under utvikling når sykdommen inntrer.

Det forteller doktorgradsstudent ved Institutt for psykologiAnna Dahl Myrvang. Tidligere studier viser at både ungdom og voksne pasienter har redusert hjernevolum, men dette ser ut til å reverseres når de blir friske.

Strukturelle endringer på hjernen

Det er ikke bare livvidden som går ned – også den grå substansen i hjernen krymper. Myrvang forteller at den grå substansen er viktig for opplevelsen av egen sult, opplevelsen av egen kropp, og som belønningssystem. 

Men her den gode nyheten: De strukturelle endringene på hjernen er reversible hvis du blir normalvektig igjen. Det er imidlertid mye vi ikke vet om hvordan disse endringene påvirker hjernefunksjon og hva som skjer på sikt. Detter er noe av det doktorgradsstudenten forsøker å finne svar på.

Studien involverer jenter mellom 12 og 18 år. Hittil har studien hatt rundt 30 deltagere, og en like stor kontrollgruppe.

Sjelden sykdom

Vi tenker gjerne at anoreksi er en veldig vanlig sykdom, men sannheten er at det ikke er så veldig mange som blir rammet. Myrvang forteller at det heldigvis bare er 0,2 - 0,3 prosent av befolkningen som blir så syke at de blir innlagte for å få behandling, så det tar tid å få stor nok deltagergruppe.

– Vi trenger flere pasienter før vi kan si noe helt klart, påpeker hun.

Grundige undersøkelser

– Deltagerne i studien har gjennomgått grundige nevropsykologiske undersøkelser, som blant annet tester oppmerksomhet, hukommelse og inhibisjon, forteller Myrvang. Målet har vært å forstå sykdommen bedre.

I tillegg har de benyttet seg av såkalt Resting state fMRI (RS-fMRI), som er en hjerneavbildningsteknikk der hjerneaktiviteten ved hvile – uten stimuli fra utsiden – måles.

– Med denne metoden kan vi måle kommunikasjon i hjernens nettverk. Dersom vi finner endringer i pasientenes hjernenettverk, kan det potensielt fortelle oss noe om hvorfor mange strever med sykdommen lenge før de blir friske, sier hun.

Flere kognitive problemer

Det er flere som har forsket på hvordan en spiseforstyrrelse påvirker hjernen. I 2015 disputerte Siri Weider ved NTNU. I motsetning til Myrvang undersøkte hun voksne. Hun fant ut at personer som lider av anoreksi har flere kognitive problemer enn den friske kontrollgruppa.

– I undersøkinga fant vi at personer som lider av anoreksi og bulimi skårer innen normalområdet på alle testene. Men dersom vi sammenligner dette med friske av samme kjønn, alder og utdanning, ser vi en ulikhet, særlig blant de som lider av anoreksi. Når vi matcher med disse kriteriene ser vi at de som lider av anoreksi har en litt svakere skår på mange av målene, spesielt oppgaver som har med arbeidsminne og tempo å gjøre, forteller Weider til forskning.no.

Skal til Harvard

Nå er Myrvang snart klar til avreise til Harvard University i USA. Der skal hun være et halvt år for å tolke dataene hun har samlet inn. 

– Det er ikke så mange som bruker fMRI i pasientforskning i Nord-Norge, så jeg gleder meg til å få hjelp til å analysere bildene. Kanskje vil noe nytt dukke opp? sier Myrvang.

 

Fakta om anoreksi

Omentrent 10 prosent av oss har lettere spiseproblemer.

Anoreksi kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser. Frykten for å legge på seg er ofte intens, og mange føler seg tykke selv om de egentlig er undervektige. Det er også vanlig å benekte at man er undervektig, og de medisinske konsekvensene dette fører til. De fleste organene i kroppen blir påvirket av underernæringen.

Vanlige komplikasjoner er lav kroppstemperatur, dårlig blodsirkulasjon, tørr hud, økt hårvekst i ansiktet og på kroppen, at menstruasjonen blir borte og utvikling av benskjørhet. Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt og endringer i sentralnervesystemet kan også forekomme. 

Kilde: FHI

Les også: Mer om spiseforstyrrelser

Les også: Hestebasert terapi hjelper mot spiseforstyrrelser

Les også:

Wærås, Torgunn
Publisert: 15.12.16 00:00 Oppdatert: 26.10.18 13:53
Tromsø
Vi anbefaler