Fluehjerne skal pryde MH2-bygget
Illustrasjon Vegar Moen og Beret Aksnes
Skrevet av: Kirsti Seljenes
Det var kunstnerne Beret Aksnes og Vegar Moen som vant konkurransen om å få utsmykke fasaden til nye MH2. Dette betyr at 2,9 x 21,5 meter av nordvestlig fasade på det nye bygget til Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, skal bestå av et forstørret elektronmikroskopisk fotografi av hjernen til en drosophila melanogaster, eller på folkemunne kjent som en fruktflue.
Fruktflue + forskning = sant
Fruktflua har i over hundre år vært en modell for forskning innen medisin og genetikk, og fruktflua regnes for å være den organismen som er best forstått vitenskapelig.
Fruktflua har gitt oss kunnskap om læringsmekanismer, nervesystemet og sirkadinrytme. Dette er blant annet belønnet med fem Nobelpriser innen fysiologi og medisin. Tross dette, er det få mennesker som får se denne lille hjernen som har hatt så stor betydning for oss og forskningen.
– Dette er en organisme som har fulgt oss tett i flere hundre år. Den har fulgt mennesker siden vi emigrerte fra Afrika for hundre tusen år siden. Noen regner den nesten for et husdyr å være, sier kunstnerne.
Fasaden skal speile omgivelsene
Teknikken som brukes på fasaden kalles rastrering, og dette tillater forstørring av hjernebildet, samtidig som rustfritt stål gir fasaden et speil mot omgivelsene rundt. Dette er nøye gjennomtenkt av kunstnerne.
– Vi speiler oss på mange måter i denne lille fluehjernen innen medisinsk og fysiologisk forskning, samtidig som speil kan betraktes som en symbolsk grense mellom virkelighet og illusjon. Speil har vært en del av vår kultur i 6000 år, og har mange referanser til det som vil foregå på nye MH2. Dette skal bli et dynamisk og levende kunstverk, sier kunstnerne.
Fluehjernen må forstørres 170.000 ganger
Elektronmikroskopisk avdeling ved UiT har ansvar for å ta bildet av fluehjernen, som må forstørres rundt 170 000 ganger. De skal støpe hjernen fra en ekte fruktflue inn i en liten plastbit, for deretter å snitte den, farge den og ta bilde av den i et transmissions elektronmikroskop.
– Å lage slike bilder krever nøyaktighet, forteller Randi Olsen, som leder arbeidet. Hun forteller at avdelingen synes oppdraget er spennende.
– Denne avdelingen brukes til medisinsk, biologisk og geologisk forskning, og ofte ser vi på overflater og snitt i celler og vev. Det er et ekstremt lite materiale vi jobber med. Vi studerer biologiske mekanismer og ser om de tilsvarer normalitet eller sykdom, og eventuelle konsekvenser av sykdomsbehandling. I tillegg gjøres det diagnostikk på prøver.
– Fra vi får flua på laben, tar det fire dager til bildet er klart. Så da er det bare å vente på at bygget blir klart, så får vi se kunsten i praksis, avslutter Olsen.
Les mer om det nye medisin- og helsefagbygget
