Vil ha 50 nye kvinnelige professorer og dosenter

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

UiT vil ha kjønnsbalanse i vitenskapelige toppstillinger. Et nytt prosjekt har derfor som mål at 50 kvinnelig vitenskapelig ansatte rykker opp til  professor- eller dosentstilling i løpet av tre år.

UiT har altfor få kvinner i vitenskapelige stillinger, og målet med det nye opprykksprosjektet er å få opp antallet. Her fra oppstartsmøtet for prosjektet på The Edge 28. oktober. Foto: Randi Solhaug

Fredag 28. oktober var over 60 kvinnelige vitenskapelig ansatte  ved UiT samlet for få mer informasjon om opprykksprosjektet ”Karriereutvikling av kvinner til toppstillinger 2016-2018”. De er alle valgt ut som aktuelle kandidater for opprykk av sine egne fakulteter og institutter.

– Opprykksprosjektet skal hjelpe kvinnelige ansatte i førstestillinger fram mot opprykk til professor eller dosentstilling innen høsten 2018. Prosjektet er en sentral del av UiTs arbeid for likestilling, og vi har deltakere fra samtlige fakulteter og enheter, med unntak av fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik, forteller rådgiver Sigfrid Kjeldaas i POA, som jobber med prosjektet.

Fremdeles skjevfordeling

Sigfrid Kjeldaas. Foto: Ute Vogel

Statistikk fra DBH viser at det i 2015 ble tatt opp flere kvinnelige stipendiater ved UiT (56,7%) enn mannlige. Antallet postdocs og førsteamanuenser er nokså jevnt fordelt mellom kjønnene.

Men når det gjelder toppstillinger som professor/dosent, så er det fremdeles skjevfordeling. To tredjedeler er menn (66,4%).

Målet er imidlertid at 39,1 prosent av disse skal være kvinner. Gitt at avganger og rekruttering til toppstillinger skjer med noenlunde lik kjønnsfordeling, vil det grovt regnet være behov for at cirka 50 kvinner oppnår opprykk via dette prosjektet for at UiT skal nå sitt mål ved utgangen av 2018.

Viderefører suksessoppskrift

– Hvorfor akkurat 39,1 prosent?

– UiT har også tidligere satset på opprykksprosjekt. Sist gang i 2010-2013, og det ble en suksess. Målet den gang var å øke andelen fra 25 prosent til 30. Det fikk man til. Og fram til i fjor hadde kvinneandelen i vitenskapelige toppstillinger økt enda mer. Den er nå på 33,6% . Det nye opprykksprosjektet har derfor samme mål som sist – opp fem prosent, forteller Kjeldaas.

At opprykksprosjektet i 2010-13  viste seg å være en effektiv måte å øke kvinneandelen på, er en av årsakene til at universitetsdirektøren nå å sette i gang det nye opprykksprosjektet. Flere kvinner i toppstillinger ved UiT er dessuten i tråd med ”Plan for likestilling mellom kjønnene ved UiT Norges arktiske universitet 2015-2020”.

– Sett av tid og vær motivert

På oppstartsmøtet var også flere ansatte som allerede har fått opprykk til dosent eller professor. Dosent Karin Rørnes og professor Laura Castor fortalte om sine erfaringer med mentorordninger, samt gleder og utfordringer ved å følge et eget opprykksprogram.

– Jeg tror dette kvinnefellesskapet man får gjennom et slikt løp er utrolig verdifullt, sier Rørnes, som selv oppnådde opprykk til dosent før hun rakk å fullføre opprykksprogrammet 2010-13.

Hennes råd til de som skal oppnå opprykk denne gangen er å være systematisk, sette av tid til deltakelse i prosjektet, forplikte seg selv og ikke la opprykket i seg selv være drivkraften:

– La deg heller styre av engasjementet og interessen for faget ditt, råder hun.

Se også: Vi har en professor i magen

Se også: Kjønnsbalanse blant professorene er mulig

På Twitter   #norgesarktiske