Jenter med autisme sliter mer enn gutter
En ny studie på barn som senere får autismediagnosen, viser at allerede på småbarnsstadiet har jentene tydelige symptomer på diagnosen de skal få.
– Vi så på utviklingen til over 50 000 barn som var 18 måneder gamle. På den alderen har de færreste rukket å få autismediagnosen, men nå, noen år senere, gikk vi tilbake for å se på hvordan ting hadde utviklet seg, sier Roald Øien, doktorgradsstudent i psykologi ved UiT – Norges arktiske universitet.
I forbindelse med sin doktorgrad har han fått tilgang til forskning fra ABC-studien (autismestudien), en del av Den norske mor og barn-undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet. Barna var med i studien mellom 2003 og 2009, og flere år senere hadde en del av disse barna fått diagnoser innen autismespekteret. Øien gikk tilbake for å se på om disse barna hadde utmerket seg allerede da de var 18 måneder.
Færre, men større symptomer
Ifølge Folkehelseinstituttet, er autisme en utviklingsforstyrrelse der de første symptomene vanligvis viser seg i løpet av barnets tre første leveår. Symptomene varierer fra person til person, men omfatter vansker med sosialt samspill, kommunikasjon og repeterende atferd.
– De jentene som ikke senere får en autismediagnose ligger foran guttene i utvikling på omtrent alle områder ved 18 måneders alder. Men når det gjelder de jentene som er rammet av autisme, er situasjonen ganske annerledes. Disse jentene har gjerne jevnt over flere symptomer enn de jevnaldrende guttene, forteller Øien.
Overrasket over forskjellene
– Se på ballen, sier man, og peker på ballen som ruller bortover gulvet. Både barnet og den voksne retter oppmerksomheten mot det samme punktet. Dette kalles felles oppmerksomhet, og her viste jentene en klar styrke.
– Det ser ut som om jenter både med og uten autisme er mer oppmerksomme på det som skjer rundt dem, sier Øien.
– Gutter var derimot bedre enn jenter på å imitere ansiktsuttrykk.
– Jeg visste at jenter og gutter utvikler seg forskjellig, men jeg hadde ikke forventet at det skulle være dette som var forskjellene.
Mens gutter gjerne leker enklere leker, kan jenter skape seg avanserte fantasiverdener.
– Late-som-lek kan være mye mer komplekst hos jenter enn hos gutter, og det er noe vi så tydelig, det at jentene med autisme ikke klarer å henge med sine medsøstre, forteller Øien.
Er diagnosekriteriene feil?
Fire ganger så mange gutter som jenter får diagnosen klassisk autisme. For enkelte andre diagnoser innen autismespekteret, er andelen gutter som får diagnosen enda høyere. Øien mener at det kan være flere grunner til dette.
– Kanskje er det virkelig flere gutter enn jenter som blir rammet av autisme. Kanskje går de jentene som har såkalt høytfungerende autisme under radaren fordi diagnosekriteriene ikke fanger dem opp, enten fordi symptomene deres er mulig å kamuflere og, at de ikke blir oppdaget, eller kanskje diagnosekriteriene rett og slett er feil, sånn at flere gutter blir oppdaget, mener han.
– På den andre siden kan man ikke si at noen har autisme hvis de ikke har symptomene på det, sier Øien.
Skjuler problemene
Flere forskere har påpekt av diagnosekriteriene kanskje ikke er godt nok tilpasset for å fange opp jenter. Nils Kaland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer, mener at det kan være vanskeligere å oppdage jenter som har problemer innen autismespekteret.
– Mange av disse jentene prøver å unngå sosial konfrontasjon for på den måten å skjule sine problemer. Omgivelsene ser deres ytre fremtoning, mens i realiteten sliter mange med problemer som er relatert til deres nevrologiske bakgrunn, skriver han i en artikkel for det danske tidsskriftet Specialpaedagogik.
Komme tilbake
I tillegg til å være stipendiat ved UiT, har Øien en stilling som Research Scientist ved Yale University i USA, og hans biveiledere jobber der. Veileder og medforfatter Fred R. Volkmar regnes av mange som verdens ledende ekspert på autisme. Sammen med sine kolleger fra Yale har Øien nå publisert en artikkel i Journal of Autism and Developmental Disorders om sin forskning.
– Det hadde vært veldig spennende å komme tilbake til disse tallene om noen år. Da har nok enda flere av barna fått diagnosen, og da kan det være at tallene slår helt annerledes ut. Mange får diagnosen ganske seint, noen først i voksen alder, forteller Øien.
Les også: Utviklet unik kommunikasjon gjennom lek
Les også: Er utfordrende barn skolens avfall?
