– Er utfordrende barn skolens avfall?
– Hvor mye betyr mellommenneskelige relasjoner for god klasseledelse og hvilken innvirkning har de på samarbeidet mellom skolen og hjemmet? Spørsmålene stilles i boken Relasjoner i pedagogikken, som ble lansert ved UiT Norges arktiske universitet i Alta torsdag.
– Svarene vi bidrar med har en alternativ innfallsvinkel til kjente, pedagogiske spørsmål om relasjoner, sier redaktør av boken Relasjoner i pedagogikken, Mirjam Harkestad Olsen, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet.
Rød tråd
Boken har sitt utspring i forskningsgruppen ”Inkludering og tilpasset opplæring” ved UiT, og en rød tråd i boka er at relasjoner knyttet til skolen har stor innvirkning på elevenes læring. I ti forskjellige artikler har skoleforskerne laget koblinger mellom sosiologisk og filosofisk teori, pedagogisk empiri og erfaringer fra skolehverdagen. Temaene de skriver om er blant annet frafall i den videregående skolen, erfaringer fra foreldre når barn trenger ekstra støtte i skolehverdagen og elevers opplevelse av tilhørighet i skolen.
– Vi har tatt i bruk nye teoretiske briller og et helt annerledes begrepsapparat enn det som har vært vanlig når det er snakk om relasjoner i skolen, og vi håper at vårt bidrag er med på å skape en større forståelse for hva som skjer i skolen, sier Olsen.
Menneskelig avfall
Redaktøren har selv skrevet en artikkel som omhandler relasjoner mellom foreldre, skolen og elever med den medisinske diagnosen ADHD.
– Foreldrene vi snakket med forteller om en skole som ikke er for alle, sier Olsen. Som de andre forfatterne har hun brukt teoriene til sosiologen Zygmunt Bauman for å forstå hvorfor det har blitt sånn, og i sosiologens begrepsverden blir personer som av ulike grunner ikke passer inn i eksisterende mentale skjema, klassifisert som fremmede og som menneskelig avfall.
Utfordrer skolen
– Jeg tenker at begrepet skolens avfall er beskrivende for måten noen av de utfordrende elever blir sett på i skolen. Foreldre fortalte om en hverdag hvor skolen var mer opptatt av diagnosen enn av de faktiske behovene til barna. Foreldrene snakket også om konflikter på skolen og i skole-hjem-samarbeidet, og om behov som ikke ble sett eller håndtert av skolen, sier Olsen. I boken skriver hun at økt kunnskap om denne elevgruppens læringsbetingelser vil gjøre at både relasjoner og læringsutbytte blir mye bedre.
– Flere foreldre snakket om hva som skjedde når den ene læreren, den som faktisk så behovet barna hadde, kom inn i klasserommet. Da ble det bedre for alle, sa Mirjam Harkestad Olsen på boklanseringen.
Forskningsbasert
Relasjoner i pedagogikken er forskningsbasert og retter seg mot lærere og lærerstudenter.
– Men vi tror at også foreldre og andre som er opptatt av hva som skjer i skolen kan ha nytte av å lese boken, sier Mirjam Harkestad Olsen.
