En hund etter tenner


Helt ærlig – hvem har vel ikke gruet seg til et tannlegebesøk? Kunne litt hundekos fått tannlegetimen til å friste mer?

Tannpleier Veronica Eide forbereder utstyret, mens pasient Solveig Tjosaas legger seg til rette med Barley på fanget. Begge er 2. års tannpleierstudenter som poserer for bildene. Foto: Lars Åke Andersen

Mange av oss utsetter stadig å bestille den sjekken vi vet tennene våre hadde hatt godt av. Men trenger egentlig tannlegebesøket være en kjip opplevelse? Hadde vi gruet oss mindre hvis vi ble ønsket velkommen av en firbeint krabat, en såkalt terapihund?

Terapihund i tannlegestolen

De siste årene har det stadig dukket opp nye former for terapihunder – nå kan man blant annet møte disse hundene på gamlehjem, på sykehus og i fengsel. De har spredt mye glede, men akkurat i tannlegestolen har hundene vært et ikkeeksisterende syn i Norge.

For Anne Margrete Gussgard, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi, UiT, var ikke tanken på å kombinere tannbehandling og hund helt uhørt. Selv om hun stort sett har jobbet med mennesker, har hun også ti års erfaring som tannlege for hunder og katter bak seg, i tillegg til ett års utdanning som hundeinstruktør.

Utmerket seg

Tannlegestolen er mindre skummel med en hund på fanget. Foto: Lars Åke Andersen

I det store utland har hunder lenge vært brukt for å behandle tannlegeskrekk, og i juni ble labradoodelen Barley kanskje Norges aller første terapihund for pasienter med angst for tannbehandling. Da besto han og Gussgard eksamen sammen. Barley er ett år og ni måneder, og har vært under trening siden han var ett år.

Gussgard hadde lenge lekt med tanken på å skaffe seg en terapihund som kunne jobbe sammen med henne på tannlegekontoret. Å skaffe seg den rette hunden var ikke gjort i en håndvending, men etter litt leting fant hun endelig den rette oppdretteren i Skåne i Sverige.

Allerede da han var 7-8 uker gammel utmerket Barley seg som en hund med ekstra godt gemytt, og oppdretterne mente han ville passe fint til oppgaven som terapihund. Derfor ble han valgt ut av et hundekull på ni valper, og ble med Gussgard for å starte sitt nye liv i Tromsø.

Utdannet seg i Sverige

Før Barley kan komme opp i tannlegestolen må Anne Margrete Gussgård sørge for at sklisokkene er på plass. Foto: Lars Åke Andersen

Barley er fjerde generasjon labradoodle. Hundetypen røyter lite, og er derfor svært allergivennlig. I tillegg er denne hundetypen kjent for å ha et usedvanlig godt gemytt. Likevel skal det mer til for å bli godkjent som terapihund. Både hund og eier må kurses grundig, og Gussgard mente at de kunne få den beste utdanninga i Sør-Sverige.

– Mange syns sikkert jeg er gal som har valgt en utdanning som er så langt borte, men jeg gjorde nøye undersøkelser, og det virker som om denne skolen var den som hadde det mest omfattende opplegget. I tillegg har hundeskolen et tett samarbeid med oppdretterene til Barley, og jeg hadde allerede et veldig godt inntrykk av dem, sier Gussgard.

Lang reise

Flere ganger i året tok Barley og Gussgard fatt på den lange reisen til Lund. Først fly til Oslo, der de overnattet. Så en 7 timers reise med tog til Lund via Gøteborg, før reisen ble avsluttet med en halvtimes busstur. Barley hadde ingenting imot den lange turen, og legger seg fornøyd ned og sover uansett hvor han er.

– Jeg har faktisk fått spørsmål om jeg doper han ned siden han er så rolig. Det gjør jeg selvsagt ikke, han bare slapper av og tar livet med ro, sier Gussgard, som også forteller at hun ofte tar med seg Barley på flyplassen bare for at han skal bli vant til å være der.

Lyd og lukt

Anne Margrete Gussgård bruker mye tid på å trene sammen med Barley. Foto: Lars Åke Andersen

Foreløpig trener Barley en dag i uka. Før han kommer inn i Tann-bygget i Tromsø får han på seg tørkle og vest som opplyser om at han er en terapihund. Med en gang han kommer inn døra er han på jobb, og får ikke lov til å hilse på folk uten at han får beskjed om at det er greit.

Når Barley kommer inn på tannlegerommet hopper han fornøyd opp i tannlegestolen, og legger seg ned. Stolen er glatt, så antisklisokkene er plassert på potene hans. Hans ro vil forhåpentligvis smitte over på pasientene.

– Vi tilbringer en hel del tid med å trene her inne. Barley skal bli vant til vanlige lyder og lukter inne på et tannlegekontor, og nå tar han lyden av bor eller sug helt med ro, forteller Gussgard.

Sitter i fanget

Under opplæring fikk ikke Barley treffe ordentlige pasienter, men kolleger, venner og studenter stillte mer enn gjerne opp som forsøkspersoner.

Når en pasient skal undersøkes, setter Barley seg godt til rette i fanget. Etter hvert er planen å skaffe en benk til Barley ved siden av tannlegestolen, sånn at det er mulig å kose med ham under tannlegebehandlingen også for de som ikke vil ha ham i fanget.

– Noen vil kanskje foretrekke å ikke ha fysisk kontakt med ham i det hele tatt, men ønsker at han bare skal ligge på teppet sitt i et hjørne. De vil bare at han skal være i rommet sammen med dem, sier Gussgard. Det er pasientens behov som skal styre hva som skjer inne på tannlegerommet, og det vil nok variere hvor tett kontakt med hunden de ønsker.

Tannlegeangst og fobi

Halvparten av oss bekymrer oss for å dra til tannlegen. Dette forteller Jon-Are Kolset Johnsen, som er ekspert på tannlegeskrekk. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Men hva er egentlig tannlegeskrekk?

Jon-Are Kolset Johnsen, psykolog og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi ved UiT, og ekspert på tannlegeskrekk, forteller at så mange som halvparten av oss føler en mild bekymring når det nærmer seg et nytt tannlegebesøk. Opptil 30 prosent har en moderat tannlegeangst, og cirka 5 prosent lider av odontofobi og vil helst unngå tannlegebesøket for enhver pris.

De fleste har nok hørt skrekkhistorier om tannleger fra «gamle dager», men i dag blir tannlegeskrekk tatt på alvor, og det finnes flere behandlingsalternativer for angsten. Musikkterapi, samtaleterapi, lystgass eller narkose er bare noen få av dem.

– Selv om narkose er mulig for de pasientene som trenger det, så kan vi ikke dope ned pasienter fra det sekundet de kommer inn tannlegedøra. De må fremdeles gjennom en undersøkelse før vi kan starte behandling, og her kan nok Barley være en stor trøst for mange, mener Gussgard.

Likevel mener hun ikke at Barley vil være løsningen for alle som er redde for tannlegetimen.

– En tannlegehund er bare nok et verktøy, og passer selvsagt ikke for alle. Men for noen er det kanskje akkurat det som skal til for at de skal tørre å ta turen innom tannlegen. Dette er et helt bivirkningsfritt verktøy, og kan føre til mye smil og glede, forteller hun.

Hva er man redd for?

Barley er klar for å ta imot dagens pasient. Foto: Lars Åke Andersen

– Det varierer fra person til person hva de er redde for når de setter seg i tannlegestolen. Noen er redde for bedøvelsessprøyta, andre er redde for spesifikke situasjoner som kan oppstå. Andre igjen er redd for boringa, for smerten som kan komme, og noen er redd for en kombinasjon av alt. Hver pasient har sitt eget angsthierarki, forteller Johnsen.

– Mange er redde for å miste kontroll. De ser for seg flere mulige katastrofescenarioer der de dør av tannbehandlingen, eller blir gale, og ikke klarer å holde ut, sier han.

– En del av de med seriøs odontofobi er flyktninger som har opplevd tortur, eller overgrepsofre, forteller Johnsen.

Skam

Det er mye skam forbundet med å ikke ha vært hos tannlegen på mange år, og mange er i tillegg til tannlegeskrekken redde for hvordan tannlegen skal reagere på at man har latt tannhelsa forfalle over lang tid, kanskje flere tiår. Her kan Barley være en fin isbryter, mener Gussgard.

– Barley dømmer ingen. Selv om tannlegen sier at han ikke gjør det heller, vil kanskje noen pasienter ikke stole helt på at det er sant. Hunden vil logre og vise kjærlighet uansett, og bryr seg ikke om hvordan tennene ser ut, sier hun.

Kan Barley trekke folk til tannlegen?

De med alvorlig odontofobi har i dag et tilbud ved landets odontologiske kompetansesenter. Men hva med de som ikke har opplevd store traumer, men bare blir engstelige med tanke på tannlegebesøket?

– Det er et tankekors at vi ikke nødvendigvis når ut til de som «bare» er moderat redde, sier Johnsen.

Kanskje er det Barley som kan få folk avgårde til tannlegen når dørstokkmila er lang?

– Jeg har et ønske om å hjelpe pasienter som ellers ikke ville tatt turen innom tannlegen, og der håper jeg at Barley kan være den som vipper pinnen. Om han bare kan hjelpe så mye som én pasient, så har vi oppnådd noe, mener Gussgard.

Barn med tannlegeskrekk

I framtiden er tanken at Barley skal bli med på et klinisk forsøk der man skal sjekke hvilken effekt han har på barn med tannlegeskrekk.

– Vi vet godt hvilken effekt hunder har på folk. Hjerterytmen blir roligere, og blodtrykket går ned. Det blir mer oxytocin i blodet, og mindre cortisol. Likevel er det ingen studier som spesifikt går på terapihunder under tannbehandling, så her er det på tide å få gjort noen studier, sier Gussgard. 

Kanskje kan Barley få flere til å ta den nødvendige turen innom tannlegen?  Foto: Lars Åke Andersen

Les også: Bedre tannhelse i nord etter at UiT fikk tannlegeutdanning

Les også: Halvparten av oss forstår ikke helseinformasjonen

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content