Ikke lett å være student


Det er ikke så enkelt å være fersk student. Dette er Tromsø-psykolog og studentrådgivninga helt enige om.

Ola Otterlei forteller at studenter som sliter blir tatt godt vare på ved UiT. Foto: Johanne Røe Mathisen

– Ja visst gör det ont när knoppar brister, skrev Karin Boye i 1935. Kanskje var det de tøffe overgangsperiodene i livet hun hadde i tankene da hun skrev det berømte diktet. I så fall er Catharina Elisabeth Arfwedson Wang helt enig med henne.

Wang er professor i klinisk psykologi ved UiT – Norges arktiske universitet, og sier til NRK at mange psykiske lidelser debuterer i ung alder, nettopp fordi det er så vanskelig å bli voksen. Mange blir mer sårbare denne perioden i livet. Lidelsene som kan oppstå er både alvorlige diagnoser som psykoser og spiseforstyrrelser, og lidelser som depresjon og angst.

Vanskelig overgang

– Overgangsperioder er vanskelige, det er ikke noe nytt, sier Wang.

– Livsoverganger kan være utfordrende for psyken, fordi man må mestre noe nytt. Da kan til og med hyggelige ting bli krevende, forteller hun.

Dette stemmer med det Ola Otterlei, avdelingsleder på Studentrådgivninga ved Norges arktiske studentsamskipsnad, har erfart.

– Det er de yngste studentene som sliter mest. De har flyttet hjemmefra for første gang, og brått må de klare seg selv. Nå skal de plutselig bo alene, ha ansvaret for å handle inn og lage sin egen mat, sosialisere seg med fremmede medstudenter, og forholde seg til å lese fag på en helt annen måte enn det de er vant til fra videregående. Noen sliter mye mer med dette enn andre, forteller han.

En av fem sliter

I slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene er vi nemlig ekstra sårbare for psykisk sykdom.

De vanskeligste periodene for alle er når vi plutselig må omstille oss for å takle en ny livsfase, men de er ekstra vanskelige for studenter. I 2014 gjennomførte norske studentsamskipnader en stor undersøkelse av studentenes helse og trivsel (SHoT 2014), og tallene var klare: Hver femte student rapporterte om alvorlige psykiske symptomplager, noe som er en dobbelt så høy forekomst som blant de i samme aldersgruppe som ikke studerer.

Kvinner sliter mer enn menn: det var hele dobbelt så mange kvinner som svarte at de slet.

Kort ventetid

På UiT blir problemene møtt med alvor, og det finnes flere muligheter for studenter som kjenner at de sliter.

I motsetning til en del andre studentsamskipnader er ventetiden i ved Studentrådgivninga i Tromsø svært kort. Henvisning er ikke nødvendig, og ventetiden er maks 14 dager. Hvis det haster kan man i tillegg komme på drop-in time hver dag mellom 13:00 og 14:00.

I tillegg er det flere muligheter for å delta på gruppesamtaler, blant annet for å få bedre selvtillit eller å mestre depresjon.

– Vi ser litt på hva det er behov for. Hvis vi får flere henvendelser om lignende problemstillinger, så kan vi vurdere om det kanskje er hensiktsmessig å opprette en gruppe, forteller Otterlei.

Noen studenter er med på prosjektet Studier med støtte. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NAV, universitetet og Studentsamskipnaden. Dette er et tilbud for studenter med moderate til alvorlige psykiske helseproblemer, som har behov for ekstra støtte underveis i studieforløpet. Her må det søkes om plass.

Ingen problemer er for små

– Alle som føler behov for det kan  ta kontakt. Ved siden av å være et lavterskeltilbud, så er det også studenter som går i lengre samtaleforløp. I utgangspunktet er ingen problemer for små, sier Otterlei. Han mener det er viktig at Studentrådgivninga kommer tidlig inn i bildet, slik at de kan hjelpe til med å skille mellom hva som er akseptable problemer i en modningsprosess, der det kanskje er nok å få snakket med noen én gang, og hva som er, eller kan utvikle seg til noe mer alvorlig.

– Noen trenger bare noen å lufte tankene sine for, mens andre trenger mer omfattende hjelp, sier han.

De fleste klarer seg bra

Otterlei mener at det ikke har vært dramatisk økning i antall studenter med psykiske problemer.

– Vi har sett en svak økning de siste årene, men det er vanskelig å si om dette er fordi folk sliter mer, eller fordi det er større aksept for å oppsøke hjelp for psykiske problemer. Det er nok veldig mye mindre tabu enn før, sier han.

Han mener det tross alt er grunn til å være optimistisk.

– Hvis 20 % har behov for samtaler, betyr det at det er 80 % som ikke har det. De fleste klarer seg veldig bra, og så må vi yte litt ekstra hjelp til de som har behov for det, forteller han.

Les mer: Sykefraværet blant de unge øker mest

Les mer: Russetid med langvarig bivirkning?

På Twitter   #norgesarktiske
Skip to main content