Sykefraværet blant de unge øker mest
 |
| I sin doktorgrad så Line Krane på sykefraværet til unge arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren. Hun mener de unge har god arbeidsmoral til tross for økende sykefravær. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Tallene er klare, økningen av sykefravær på jobb er stadig stigende for den yngre aldersgruppen, altså dem mellom 20-29 år. Dette er en synlig trend i Norge, men også i resten av Europa.
– Det er i helse- og omsorgssektoren man har det største sykefraværet, forteller tidligere PhD-stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, Line Krane.
Hun har fordypet seg i sykefraværet i denne sektoren, og hennes forskning viser at sykefraværet blant 20-29 åringer økte fra 10,6 prosent i 2004 til 14,7 prosent i 2008.
– Dette er en stor økning, konstaterer hun.
Krane har også sett på sykefraværet i Danmark, som i samme periode økte fra 6,7 prosent til 10,3 prosent for denne aldersgruppen.
– Unge er ikke late
Men hvorfor er det slik at det er den yngre garde som har den største økningen i fravær? De har ikke mest fravær, det har den eldste delen av arbeidsstokken, men det er sykefraværet til de unge som øker mest.
– Jeg synes det er veldig moralistisk å si at de yngre har blitt latere, for jeg tror de yngre i dag har mer press på seg. Jeg synes man i stedet for å være moralister, bør se på strukturelle endringer, for sykefravær blant unge er et fenomen som ikke bare gjelder Norge og Danmark, men også flere andre europeiske land, sier Krane, og utdyper:
– I min studie har jeg ikke hatt tilgang på diagnoser, kun tall på sykefravær, men vi vet at hovedårsaken til sykemeldinger er muskel- og skjelettlidelser. De står for 35 prosent av alle sykemeldinger, sier hun, og fastslår at det å jobbe med mennesker, og da eldre, er et tungt yrke.
Hun vil også dra inn psykiske lidelser.
– 15 prosent av alle sykemeldinger er grunnet psykiske lidelser, og vi vet at unge i dag sliter mer med depresjon nå enn tidligere. Hvis de føler de ikke klarer å prestere på jobb, kan det gjøre noe med sykefraværet.
”Er du på jobb, så må du kunne jobbe”
I studien hadde Krane også intervju med hjelpepleiere på sykehjem. Da snakket hun med både norske og danske arbeidstakere, og hun mener de ikke viste dårlig arbeidsmoral.
”Er du på jobb, så må du kunne jobbe, ellers er det ingen vits å komme”.
Sitatet er hentet fra en av intervjudeltakerne som poengterte at de ikke nytter å gå på jobb hvis man ikke kan ta de tunge løftene.
– Å jobbe på sykehjem er ikke som å jobbe på et kontor. Arbeidsoppgavene er tunge, og er man halvsyk, så kan man ikke bremse ned for å hente seg inn.
Krane forteller at tilbakemeldingene hun fikk i forhold til sykefravær, var at hjelpepleierne ønsket å yte, men at de ofte følte at de ble løpende mellom arbeidsoppgaver.
– Det var mye skyldfølelse for at de ikke hadde tid til å ta ordentlig vare på den enkelte pasient. De ønsket de kunne ha tid til å stelle håret til de eldre, lakke neglene deres eller trille tur med dem.
Føler seg utbrent
En studie ved UiT, gjort av universitetslektor Berit Mosseng Sjølie i 2008, viste interessante årsaker til høyt fravær hos yngre arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren. Utbrenthet er nøkkelordet.
For Sjølie fant forskjeller i utbrenthetskår i forhold til erfaring med pleiearbeidet, der de med kort ansiennitet (mindre enn to år) hadde høyest skår.
– For dem som som de siste 4 uker hadde hatt fravær, framkom en tendens til at de hadde brukt fravær for å unngå langtidsfravær, forklarer Mosseng Sjølie og konkluderer med at belastninger i arbeidssituasjonen, i form av manglende egenkontroll og medbestemmelse, samt høye krav, gjør så arbeidstakeren opplever stress og føler at de står i fare for å bli utbrent.
– Resultatene kan indikere at korttidsfraværet tas ut for å minske belastningene i arbeidssituasjonen.
Stor forskjell mellom kvinner og menn
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det stor variasjon i sykefraværet i de enkelte næringer, og det er store kjønnsforskjeller. I næringer som sysselsetter en stor andel kvinner, som omsorgstjenesten, er det et klart høyere sykefravær.
Krane tror ikke at kvinner er latere enn menn.
– Her må man se på hva slags jobb man er i. Omsorgsyret, som er et tungt yrke med belastninger både fysisk og psykisk, har mest kvinner. Jeg prøvde å sammenligne menn mot kvinner i studien min, men det var rett og slett for få menn, og ofte har menn i omsorgsyrket mer administrative stillinger.
Fersker tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i siste kvartal for 2015 var sykefraværet i Norge på 5,4 prosent
– Menn har et sykefravær, både med og uten justering av sykemeldingsgrad, som utgjør rundt 60 prosent av kvinners, skriver NAV på sine nettsider.
Les også: VI må løfte faget vårt til et høyere nivå
