Flyktningdebatten: Gamle argumenter, kynisk ordvalg
 |
| Onsdag har Senter for fredsstudier (CPS) en gratis visning av den kritikerroste filmen ”Middelhavet”. Filmen gir en realistisk fremstilling av flukten over Middelhavet. Foto fra filmen. |
Da Hallvard Tjelmeland skrev det tredje bindet av Norsk innvandringshistorie i 2003, så han et mønster i den offentlige innvandringsdebatten han kjenner igjen i dagens debatt. Hver gang det har hendt noe i verden som sender flyktninger mot Norge, slår politikerne alarm: Dette kommer ikke til å gå bra.
– Hver eneste gang til nå har det vist seg at det har gått fint og at den høylytte alarmen har vært unødvendig. Verktøyene vi har i den innvandringspolitiske verktøykassen har vært gode nok til å takle de utfordringene Norge har møtt, sier Hallvard Tjelmeland, historieprofessor ved UiT Norges arktiske universitet.
Kynisk
 |
I det tredje bindet av norsk innvandringshistorie var Tjelmeland en av to forfattere som skrev om innvandringen til Norge siden 1940.
– Alle argumentene som er i bruk i den offentlige debatten i dag, har vært brukt før – også argumentet om å hjelpe i nærområdene, sier Tjelmeland. Samtidig ser han noe helt nytt i dagens offentlige ordskifte.
– Aldri før har språkbruken vært så kynisk, aldri før har det kommet forslag som sår tvil om Norges internasjonale forpliktelser og aldri før har Norge meldt seg ut av en europeisk dugnad for å løse flyktningkrisen, sier Tjelmeland.
Konspirasjonsteorier
Også ved grensen til Russland har det vært slått innvandreralarm før. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning på 90-tallet ble det tegnet dommedagsprofetier for det norske velferdssamfunnet gjennom at millioner av mennesker skulle velte inn over den norskrussiske grensen.
– Denne gangen har det versert historier om et russisk komplott, konspirasjonsteorier hvor russiske myndigheter skulle bidra til en massiv flyktningestrøm for å destabilisere Norge, sier Tjelmeland.
Historiske paralleller
Når han onsdag kveld skal innlede til visningen av filmen ”Middelhavet” kommer historieprofessoren til å trekke flere historiske paralleller, slik han gjorde det i kronikken Historieløyse og alarmisme i flyktingdebatten i Aftenposten i februar i år. Han så selv filmen under årets Tromsø internasjonale filmfestival og mener den tegner et realistisk bilde av dagens situasjon i Middelhavet.
– I tillegg formidler den godt poengene med at flyktningene er en sammensatt gruppe og at de søker seg til Europa av forskjellige grunner, sier Tjelmeland.
Samarbeid
– Da filmen ble vist under TIFF gjorde den et sterkt inntrykk på oss, og vi mener at den bedre enn de fleste medieoppslagene viser hva som får mange afrikanere til å legge ut på den farefulle ferden og hva de risikerer både underveis og når de kommer fram, sier Christine Smith-Simonsen, leder ved Senter for fredsstudier (CPS), UiT Norges arktiske universitet.
Les også: Staten må ta kontroll over kirker og moskeer i kampen mot terror
