– På tide at urfolk blir hørt

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

– Det er på tide at urfolks stemmer blir hørt og at de får mer plass. Og da må man kunne diskutere ut fra en juridisk base, mener Matthias Åhrén, jusprofessor ved UiT og forfatter av boka Indigenous Peoples’ Status in the International Legal System som ble lansert i går.

En ny dag

– Boka viser at det må bli en ny dag for urbefolkning når det gjelder fordeling av ressurser. Man skal ikke være nødt til å motta støtte med lua i handa, ta imot småpenger i «royalties» fra gruveselskaper eller drive kasino på prærien. Boka er banebrytende, skrevet på høyt nivå og tar pulsen på den seneste utviklinga innen internasjonal rett, sa prodekan Gunnar Eriksen på boklanseringa.

Utfordrer definisjonen av "folk"

– Urfolksretten utfordrer hvordan man definerer «et folk» og dette er avgjørende for urfolks status som rettighetssubjekter og rettighetsbærere, sier Mattias Åhren.

Urfolk barn — Det må bli en ny dag for urbefolkning når det gjelder fordeling av ressurser, er noe av det som framgår av Mattias Åhréns nye bok om urfolks status i det internasjonale rettssystemet. Foto: Øyvind Ravna

– Derfor er også de største internasjonale rettsforskerne interesserte i urfolksrett. Innen urfolksretten har oppfattelsen og forståelsen av hva «peoples» er gjennomgått en utvikling som må karakteriseres som et paradigmeskifte innen folkeretten, mener han.

Forlaget Oxford lanserer boka internasjonalt og den skal være og få kjøpt i nesten hele verden.

Kan bli standardverk

Prodekan Gunnar Eriksen setter utgivelsen i perspektiv.

– Boka er ikke bare en intern hendelse innen forskningsgruppa for samerett på Jurfak på UiT. Denne boka omhandler viktige problemstillinger som vil bli avgjørende for urfolks rettslige status i fremtiden. Boka kan bli et standardverk, og har stor internasjonal betydning, uttalte prodekanen da han åpnet bokslippet.

Forklare enkelt

Hovedmålet med boka har vært å forklare enkelt og øke forståelsen for hva urfolksrett er, og hvordan den passer inn i det totale folkerettssystemet. Derfor har boka en enkel struktur og det har vært et mål at den ikke skal være for tykk.

– Det har også vært et mål at boka ikke kun skal være for jurister, men at den skal nå en bred målgruppe. Den skal kunne brukes i undervisning for studenter innen mange fag, men den har også interesse for folkerettseksperter, sier jusprofessoren.

Utfordrer forståelsen

– Urfolksrett er et relativt nytt fagområde innenfor internasjonal rett. Men utviklingen har gått veldig fort. Urfolksrett utfordrer den generelle folkeretten, og blir stadig mer viktig. Begrep som folk, stater og suverenitet har nærmest vært som hogget i stein tidligere, men deres tradisjonelle forståelse passer ikke helt inn når det gjelder urfolk, sier Mattias Åhrén.

Hva er et folk?

– For hva er et folk? I følge folkeretten har det siden 1600-tallet betydd en sum av innbyggere i en stat eller et territorium. Mens med urfolk må begrepet utvides til også å gjelde «en gruppe mennesker med felles kultur og etnisitet» som ikke nødvendigvis har en egen stat, forklarer Åhrén.

Han legger til at representanter fra urfolksgrupper har gjort en fantastisk innsats som lobbyister i FN-systemet, og at det er derfor man har fått til mye siden begrepet urfolksrett oppsto.

Må få lov å være unik

– Hvorfor er det så viktig at urfolk har egne rettigheter?

– 300 millioner mennesker globalt kaller seg urfolk. De har en helt spesiell livsstil og et samfunn som er bygd opp på en annen måte i forhold til majoriteten der de bor. Det er viktig å få lov til å være unik, man skal ha rett til det, mener Åhrén.

Gagner verdenssamfunnet

Professoren påpeker også at kunnskap urfolk innehar om naturen kan komme det globale verdenssamfunnet til gode, for eksempel når det gjelder klima- og miljø.

– Urfolk har for eksempel forvaltet regnskoger, ørkener og tundraer på en utmerket måte i tusenvis av år. Tenk på kunnskapen de sitter inne med, sier professoren.

«Oxford-standard»

Interessen for urfolks rettigheter er altså stor, og Åhréns bok gis nå ut i hele Europa, Amerika og resten av verden. At det fins behov for en slik bok, mener Åhrén er åpenbart – ellers ville ikke det akademiske prestisjeforlaget Oxford ha villet gi ut boka.

Han forteller om en lang prosess med utallige runder med kvalitetssikring i et stort apparat av eksterne og interne granskere hos forlaget, for å leve opp til Oxfords høye kvalitetskrav.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder

Trude Haugseth Moe

Publisert: 08.04.16 00:00 Oppdatert: 29.01.21 14:28

Arktis Helse og velferd Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø