Akademisk dugnad for flyktninger
 |
|
Astrid Elisabeth Revhaug har engasjert seg i diskusjonen om hvordan UiT kan bidra til å integrere flyktninger. Foto: Karine Nigar Aarskog |
Derfor har UiT blitt med i den landsomfattende aksjonen Akademisk dugnad for flyktninger. Det begynte med et initiativ fra rektor ved Universitetet i Oslo, og flere universiteter og høgskoler fulgte raskt etter.
– Mange har sett hvordan flyktningkrisen øker i omfang, og tenkt ”hva kan jeg gjøre?”. Nå mobiliserer studenter og ansatte ved universiteter og høgskoler over hele Europa. Hos oss gikk det ut et brev i november fra rektor Anne Husebekk til alle enhetene ved UiT, med oppfordring om å ta initiativ. Og det er stor vilje til å bidra, sier Revhaug.
Les også: Er flyktninger en trussel for likestillingen?
Mange gode initiativ
Blant flere tiltak planlegges det en seminarrekke utover våren for ansatte og studenter, og dersom temaene gis på engelsk og annonseres som åpne også utenfor institusjonen, vil publikum inkludert flyktninger og asylsøkere kunne delta. 13. april arrangeres et idémyldringsmøte på Tabletten i Farmasibygget. Studentene ved UiT har fattet et vedtak med konkrete forslag til bidrag som er i tråd med Norsk studentorganisasjon (NSO) sin uttalelse om at studentene er en viktig ressurs i integreringsarbeidet. Dessuten har Bedriftsidrettslaget ved UiT invitert asylsøkere med på en egen cricket-trening.
Les også: – Disse spillerne er alltid glade
Les også: – Beste skoledagen til nå!
Har besøkt asylmottak
I desember tok Revhaug direkte kontakt med de 13 ordinære asylmottakene i Troms og Finnmark og spurte om å få komme og holde informasjonsmøter om det norske utdanningssystemet for de asylsøkerne som har høyere utdanning eller en avbrutt høyere utdanning. I februar besøkte hun og Sigrid Ag, som er seksjonssjef for internasjonalisering av studier, asylmottakene på Sjøvegan og Setermoen.
– Vi snakket om norsk høyere utdanningssystem, og hva som skal til for å kunne bli tatt opp til studier i Norge og ved UiT. Asylsøkere bør ha fått opphold i Norge før de kan begynne å studere i Norge, slik at de ikke risikerer å måtte avbryte studiet på grunn av manglende oppholdstillatelse, forklarer Revhaug.
Rørende møte
Til tross for at mange derfor må vente lenge før de eventuelt kan ta opp igjen avbrutt høyere utdanning fra hjemlandet, forteller Revhaug at møtene var positive. Beboerne var veldig interesserte og stilte mange relevante spørsmål.
– Det var rørende da de kom og tok oss i hånda og takket oss, selv om vi ikke kan love dem en plass hos oss. Det kan tyde på at besøket allikevel ga mening for dem.
 |
|
Bedriftsidrettslaget ved UiT har invitert asylsøkere til å være med på cricket-trening. Foto: Karine Nigar Aarskog |
På de to asylmottakene de så langt har besøkt, sitter det opptil 100 asylsøkere på hvert mottak. De fleste er fra Syria, Irak, Afghanistan og noen afrikanske land. Rundt en tredjedel har høyere eller avbrutt høyere utdanning.
– Vi møtte både leger, tannleger, ingeniører, sykepleiere og andre yrkesutøvere med høyere utdanning. Det er om å gjøre å få dem inn i noe relevant de kan gjøre, sier Revhaug.
– Spørsmålet om eventuelt å senke opptakskravene noe har vært stilt i vår sektor, men både Kunnskapsdepartementet og NOKUT er klar på at det ikke er rette veien å gå, legger hun til.
Tilbyr norskkurs
Ansatte på faggruppa for nordisk ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning er positive til å utrede muligheten for å utvikle et eget norsktilbud fra neste semester for asylsøkere som bor i Tromsø.
– Da vil de som sitter på ordinære mottak her i Tromsø kunne komme til campus eksempelvis to-tre ganger i uka og lære norsk. For å nå asylsøkere i andre mottak i regionen er det mulig å lage en samlingsbasert variant kombinert med læring via nett. De som skal være med, bør kunne dokumentere høyere eller avbrutt høyere utdanning, forklarer Revhaug.
European University Association har nylig lansert et kart der de fortløpende plotter inn læresteder som deltar i akademisk dugnad av ulke slag. Så langt er 173 initiativ avmerket på kartet. Norge er representert med åtte institusjoner, og UiT er én av dem.
– Alle blir inspirert av hverandre og ser at det er mulig å få ting til. Men dette er ikke en krise som plutselig er over. Det handler om å omgjøre solidariteten vår til aktive handlinger og ta det med oss videre i vårt daglige arbeid, også på lengre sikt, sier Revhaug.
