– Ingen grunn til å velge bort realfagsstudier
 |
| Tvilligene Annette og Tanita Fossli Brustad tok hver sin master samtidig ved UiT Narvik. Nå jobber de begge ved IVT-fakultetet i hjembyen. |
Den ene hadde en kompis som studerte satelitteknologi og tenkte "hvorfor ikke prøve?" Den andre behersket kun det grunnleggende innen data, men var nysgjerrig på programmering.
– Jeg jobbet et par år i barnehage etter videregående, men hadde en kamerat som studerte satelitteknologi her på skola. Jeg syntes det hørtes interessant ut og tenkte: «Hvorfor ikke prøve?», forteller Annette.
– Ut over det grunnleggende kunne jeg nesten ingen ting om data, men jeg var nysgjerrig på dette med programmering, så derfor endte jeg her, forteller Tanita.
Tungt og kjedelig?
Og «her» er Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) ved UiT, campus Narvik. Spekket med ingeniørlinjer – og med et ønske om at flere jenter velger det som kanskje har blitt sett på som tungt og kjedelig; realfag.
Annette var glad i realfag på videregående, mens Tanita medgir at det ikke var hennes sterkeste side; «men det gikk greit», sier hun. Og begge har kommet seg godt gjennom fem år med studier basert på de «vanskelige» fagene. Men hvorfor velger jenter flest bort realfagsstudier når det kommer til høyere utdanning?
Mer engstelige?
– Kanskje er jenter mer engstelige for å begi seg ut på noe de ikke helt tror de vil lykkes med i utdanningssammenheng? At vi er redd for ikke å lykkes på første forsøk? Det burde ikke være noen grunn til det. For å si det veldig enkelt; det er lov å gjøre feil. Det er lov å få dårlige karakterer i et fag. Du får sjansen til å rette det opp igjen, påpeker de.
Krever selvdisiplin
Samtidig er de nøye på å understreke at når det kommer til høyere utdanning så er det du selv som er ansvarlig for egen læring.
– Akkurat det er nok en kraftig overgang for mange fra videregående – uansett kjønn. Å studere krever selvdisiplin. Det holder ikke å møte opp i timen og forvente at foreleserne skal gi deg alt du trenger av kunnskap. Du må selv gjøre en innsats. Men legger du deg til gode studievaner – rett og slett lærer deg å studere – så knekker de fleste koden, sier de.
Starttips
For de som sliter med realfagene på videregående, men som likevel har lyst til å studere ingeniørfag, har tvillingene et tips:
– Vi startet på treterminordningen her på skola. Den er for de som har generell studiekompetanse, men som mangler fordypning i for eksempel matematikk som er nødvendig for å studere til bachelor i ingeniørfag. Det er også et tilbud for dem som har fagene, men som kanskje ikke er helt trygge på kunnskapene sine. Der startet vi med en repetisjon av matten fra videregående og fortsatte med en intensiv innføring i faget den første terminen. For oss var det en god måte å få inn kunnskapen på.
Begge i jobb på fakultetet
Og kunnskapen har de åpenbart både tilegnet seg og brukt godt – og medgir beskjedent at de kom ut av studiene med «relativt gode» karakterer.
Tanita gjennomførte bachelor datateknikk og master i computer science. Nå har hun startet doktorgradsarbeid i geometric modeling innenfor phd-programmet «anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser».
Annette gjorde unna bachelor satellitteknologi og deretter master i Satellite Engineering – og har nå fast jobb som universitetslektor ved UiT Narvik.
