Er isbading sunt?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Artikkelen er hentet fra Labyrint nummer 3, 2015

Det er som et ritual. De samles ved sjøkanten og kler av seg. Bare badesko og badeklær beholdes på. Så trør de forsiktig på de islagte steinene før de entrer det iskalde vannet. Og dette gjør de frivillig og i ren nytelse.

På folkemunne har man gjerne sagt at isbading har en helsebringende effekt, og dette støttes av mange mindre korttidsstudier også. De fleste studiene er med mannlige forsøkspersoner. Men det er ikke alle studier som viser en positiv effekt. Professor ved UiT Norges arktiske universitet, Maja-Lisa Løchen, har sett på forskningen rundt isbading.

– En finsk studie av ti friske kvinnelige vintersvømmere som isbadet tre ganger i uken i tolv uker, viste ingen endring verken til det verre eller bedre av motstandsstoffene antioksidanter i kroppen. Isbad har lenge vært brukt som behandling av revmatiske sykdommer, uten at man har kunnet måle noen objektiv bedring. Men pasientene forteller at de føler seg bedre, sier Løchen.

Isbading som restitusjon i idretten

Isbading brukes også innen sportens verden til restitusjon. En undersøkelse av hva som bidro til den beste opplevelsen av å bli restituert etter en konkurranse hos nesten 900 ballspillere av begge kjønn på internasjonalt toppnivå viste interessante kjønnsforskjeller. Hos menn var isbad mye høyere rangert enn hos kvinner, som i stedet sa at det å diskutere med sine lagkamerater og trenere var mye viktigere enn det menn rapporterte.

Heller ikke en studie fra 2011 av mannlige rugbyspillere, viste noen positiv effekt av isbading.

– Det er også gjort mange forsøk med isbad av deler eller hele kroppen hos idrettsutøvere. Så hvis kroppen blir overopphetet i forbindelse med ekstremt hard trening eller konkurranse, er isbad den beste måten å restituere kroppen på, påpeker professoren i forebyggende medisin.

Isbadere har noen fordeler

Enhver isbader du spør, har troen på at isbading er helsebringende. Og kanskje det ligger noe i det, forteller professoren.

– Hos isbadere er det målt høyere nivå av en rekke beskyttende faktorer i blodet, faktorer som beskytter mot infeksjoner, og dette passer med at isbadere har færre luftveisinfeksjoner enn andre. En hypotese som ikke er bekreftet, er at for personer som driver regelmessig isbading, så tilpasses kroppen den ekstreme påkjenningen slik at man får en helsebringende effekt på lang sikt. Ifølge hypotesen kan dermed personer som slett ikke er vant til isbading oppleve helsefarlige konsekvenser av isbading, sier Løchen.

I Storbritannina er det omtrent 400-1000 dødsfall hvert år blant personer mens de svømmer i kaldt vann. Dødsfallene skyldes hjerteinfarkt eller hjerneslag på grunn av plutselig blodpropp eller alvorlig hjerteflimmer.

– Det vi har manglet er studier med langtidsoppfølging av isbadere av begge kjønn som holder på med dette regelmessig og over flere år, sammenlignet med folk som ikke driver denne ekstremsporten. En ganske ny studie kan tyde på at vi har en paradoksal situasjon her. Selv om korttidsstudier kan tyde på at isbading ikke skader, så har vi nå fått en langtidsstudie som viser det motsatte, sier Løchen.

Isbading er stressende og dødelig

Studien hun viser til er fra Kina, der en i 2014 undersøkte nesten 900 regelmessige isbadere over 30 år og deres dødelighet som følge av hjerteinfarkt og hjerneslag. Den viste at disse har en omtrent dobbelt så høy dødelighet sammenlignet med den generelle befolkningen. Forskerne mener det skyldes den intense stressituasjonen som sårbare organer som hjerne og hjerte blir utsatt for med store mengder adrenalin og andre stressmarkører som strømmer ut i kroppen gang på gang.

– Dette betyr at isbading ikke er noe vi kan anbefale for folk med hjertesykdom. Isbad kan utløse et hjerteinfarkt. En annen ting er isbad en gang i blant for friske folk. Det er ingenting som tyder på at det har noen helseskadelig effekt. Men ikke bad alene. Man kan besvime på grunn av det store sjokket som kroppen utsettes for, sier Løchen, som nylig har gitt ut en bok om knuste hjerter og andre vanlige hjertesykdommer sammen med Eva Gerdts fra Universitetet i Bergen.

Knust hjerte på grunn av stress

Boka «Kvinnehjerter» tar blant annet for seg nettopp fenomenet knuste hjerter. Det er en medisinsk tilstand der det skilles ut store mengder stresshormoner og andre skadelige stoffer som påfører hjertet et infarkt og hjertesvikt, uten at det er en blodpropp i kransårene, slik som ved vanlige hjerteinfarkt.

– Stress-sjokket ved isbading kan på mange måter sammenlignes med det sjokket kroppen utsettes for ved et ekstremt psykisk sjokk, slik vi ser ved tilstanden knust hjerte. Denne tilstanden kan vi se for eksempel etter at en partner eller et nært familiemedlem plutselig dør. Man har beregnet at opptil ni prosent av alle pasienter som legges inn på sykehus med mistanke om hjerteinfarkt, har knust hjerte. Og det rare er at opptil 90 prosent av disse pasientene er kvinner, sier Løchen avslutningsvis.

Publisert: 04.01.16 00:00 Oppdatert: 29.01.21 09:34

Helse og velferd