Byråd eller formannskap? – For innbyggerne har det ingenting å si
 |
| FOLKEVALGTE: Hvordan det politiske arbeidet organiseres, har liten betydning for folket. Her er de folkevalgte i Tromsø kommune. Foto: Pål Jakobsen/Tromsø kommune |
Artikkelen er hentet fra Labyrint nr 3, 2015
I Norge er det innført parlamentarisme i Oslo, Bergen og Tromsø, samt i fire fylkeskommuner. Etter høstens kommunestyrevalg blir denne politiske styringsformen avskaffet i Tromsø og formannskapsmodellen gjeninnført. Og det etter bare fire år. For partiene som overtok posisjonen i Tromsø har valgt å legge ned byrådet. Begrunnelsen er at det gir mer demokrati og færre kroner til politikerlønninger.
Ingen overraskelse
Denne dreiningen var ingen overraskelse for en av statsviterne ved UiT, Tord Willumsen, som i år har evaluert nettopp parlamentarismen i Tromsø.
– Nei, for det har hele tiden vært en del av debatten. Og vi har hatt flere partier som har programfestet å avskaffe parlamentarismen slik som Rødt, SV, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Men selve valget dreide seg ikke om parlamentarismen. Det var ikke en folkeavstemning for eller imot parlamentarismen hvis man skal tolke årets valg. Derimot, de som gikk til valg på parlamentarismen hadde et klart flertall, for de aller største partiene er for. Parlamentarismen i Tromsø ble avskaffet på grunn av en god gammeldags hestehandel i politikken, sier Willumsen.
I Tromsø utgjør Arbeiderpartiet, Rødt og SV nå den politiske styringen i kommunen.
Nådde målene
Parlamentarismen er en styringsform der parlamentet bestemmer hvem som skal være den utøvende makt. I kommunene er det byrådet som er «regjeringen» og det sitter så lenge det har tillit fra parlamentet. De fleste kommunene i Norge styres derimot gjennom formannskapsmodellen. Formannskapet er det nest høyeste organet etter kommunestyret. I formannskapet sitter både opposisjons- og posisjonspolitikere.
Tord Willumsen fikk sammen med statsviterne Marcus Buck (UiT) og Hans Petter Saxi (Universitetet i Nordland) i oppdrag å evaluere og komme med råd om hvordan man kunne ta parlamentarismen videre i Tromsø. Forskerne måtte da først se på målene med å innføre parlamentarismen. Disse var å synliggjøre det politiske ansvaret, få sterkere styring over administrasjonen, skape klarere politiske skillelinjer og effektivisere beslutningssystemet med raskere og kortere linjer.
Forskerne så på mange perspektiver og brukte ulike forskningsmetoder. Og undersøkelsen gav svar. De intervjuet kommunestyrerepresentanter, administrativt ansatte og et representativt utvalg på 500 innbyggere i Tromsø kommune om hvordan de opplevde innføringen av parlamentarismen. Undersøkelsen ga følgende svar: Et flertall av kommunestyrerepresentantene mente at alle de fire målene man hadde med å innføre parlamentarisme ble oppnådd. De administrativt ansatte var enige i at politikerne styrte dem i større grad, samt at man visste hvem som hadde det politiske ansvaret. Det samme mente innbyggerne.
For folk betyr styringsform lite
Nå skal altså Tromsø tilbake til formannskapsmodellen, etter en overgangsordning fram til våren 2016. UiTs forsker mener dette ikke vil ha noe å si for befolkninga i Tromsø.
– De aller fleste vil ikke merke det. Parlamentarismen er en rådhusreform. Folk vil ikke merke det på de forskjellige tjenestene som kommunen skal levere, slik som skole. Det har ingenting å si. Forskningen vår viste at en fjerdedel av befolkninga ikke visste at Tromsø ble styrt gjennom parlamentarisme. De få som vil bli berørt av en omlegging av styringsformen er de på topplanet. Visse deler av næringslivet vil merke det de dagene de skal ha kontakt med politisk ledelse, det blir større papirmølle og møysommeligere saksbehandling, sier Willumsen.
 |
| VALGFORSKER: Tord Willumsen har sett spesifikt på byrådsmodellen i Tromsø kommune. Foto: Torje Jenssen |
Kan bli gjeninnført
Da forskerne offentliggjorde evalueringen i februar i år, hadde de den oppfatningen at flere kommuner vil forsøke å innføre parlamentarismen og at mange ville se til Tromsø. Nå er utstillingsvinduet knust. Men knuste ting kan som oftest repareres og derfor er ikke nødvendigvis parlamentarismen ferdig som styringsform i Tromsø.
– Det kan godt hende at man vil få en debatt igjen. Dette er noe man har debattert siden 90-tallet. For å innføre det igjen må det stemmes over det to ganger og det må være et kommunevalg i mellom. Reises det et forslag i denne perioden, som det stemmes over, må det være flertall etter neste valg for å gjeninnføre det, sier Willumsen, som tror andre kommuner vil lese evalueringsrapporten til forskerne godt og at de vil følge ekstra nøye med på det politiske arbeidet i Tromsø fremover.
– Parlamentarismen kommer ikke til å bli en utbredt styringsform i Norge. Flere store og mellomstore kommuner kommer til å reise forslag. Om parlamentarismen blir innført er en annen sak. Det tok en god del år før Bergen innførte det, sier han.
Hva kunne blitt bedre i Tromsø?
Evalueringen til de tre forskerne har blitt brukt av politikerne som bakteppe for å avskaffe parlamentarismen i Tromsø.
– Da har man tolket evalueringen ganske langt. Vårt mandat var å finne ut hva som kunne fungere bedre, og ikke redusere parlamentarismen, sier Willumsen.
For anbefalingene deres var blant annet at man burde utarbeide mekanismer for at kommunestyret skulle kunne føre effektiv kontroll med byrådet. En annen anbefaling var å se på funksjonen til komiteene og kommunestyrepolitikernes tilgang til administrasjonen, samt å redusere antall politiske rådgivere. Men det blir med anbefalingene. For parlamentarismen er uansett snart historie i Tromsø.
