Boplasser kan fortelle om klimaendringer
 |
| Stephen Wickler (TMU) driver utgraving av boplassen Finnes på Ingøy i Vest-Finnmark. Bosettinga her er fra henholdsvis 400-200 år f.Kr. (tidlig metalltid), og 1200-1400 år e.Kr. (middelalder). Her ligger det organiske materialet godt bevart i skjellsanden. Foto: Hans Peter Blankholm |
Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 3 2015
Arkeologiske boplasser er som en tidskapsel hvor det finnes mye informasjon å grave fram om fortidens mennesker og hvordan de levde. Men ifølge forskerne er så mye som 60-70 prosent av fortidens materielle kultur av organisk materiale, og dette er sjelden bevart.
– I realiteten baserer mange arkeologiske tolkninger seg derfor på bare 30-40 prosent av den materielle kulturen, og det er i hovedsak gjenstander av stein. Mens rester av bein fra land- og havdyr, tre, skinn, pollen, planterester, DNA og insekter i liten grad er bevart og dermed ikke blir analysert i like stor grad. Det ønsker vi å gjøre noe med, forteller professor Hans Peter Blankholm ved Institutt for arkeologi og sosialantropologi, UiT.
Han leder et stort, internasjonalt forskningsprosjekt som har som formål å analysere langt mer av funnene fra boplasser med bevart organisk materiale. Forskere fra Norge, Sverige, Danmark, England, Skottland, Island, Grønland, Canada, USA og Russland deltar.
– Gruppa er bredt sammensatt av forskere som kan bidra med arkeologisk, geologisk, botanisk, zoologisk og klimatisk forskning og tolkning, sier Blankholm.
Klimaendringer
 |
| Fiskekroker av bein fra tidlig metalltid funnet på Finnes på Ingøy i 2011. Foto: Adnan Icagic |
For å få fullt utbytte av bevart organisk materiale kreves kunnskaper fra andre fagområder enn arkeologi. Ved å samarbeide med forskere med en annen fagbakgrunn, kan alle dra lærdom av hverandres metoder og tilnærminger.
– Ut i fra funnene kan vi for eksempel finne ut mer om de klimatiske endringene over en lengre tidsperiode. Beinrester fra dyr kan fortelle oss hvilke arter som levde hvor og når. Beinmålinger kan avsløre om det var et ungt dyr, og vi kan beregne når på året det må ha blitt felt. Pollenrester kan fortelle noe om hvilken vegetasjon som fantes, og ut i fra det kan vi beregne hvilke temperaturer det må ha vært i nordområdene. Selv om det er et puslespill, vil alle dataene til sammen gi oss et mer helhetlig bilde av hvordan mennesket levde tidligere, og hvordan det forholdt seg til endringer, forteller Blankholm.
– Boplasser med spor av slike organiske materialer er imidlertid meget sjeldne i arktiske og sub-arktiske områder, slik som her i Nord-Norge. Vi må dessuten ha med god geografisk og tidsmessig spredning på boplassene for å kunne si noe om endringene fra 10 000 år siden og fram til i dag. Derfor leter vi etter de gode boplassene hele tiden, sier Blankholm videre.
Sjekker tungmetaller
Når de finner disse boplassene er forskerne dessuten opptatt av å lete etter eventuelle tungmetaller i det organiske materialet. I dag vet vi at det ble frigitt enorme vannmasser da isen begynte å smelte etter siste istid. Vannet vasket ut jordsmonn og dro med seg metaller ut i havet.
– Og så kom de inn i næringskjeden. Først ble de tatt opp av marine organismer, som fisk, og deretter av mennesker som spiste fisk. Det hadde vært interessant å vite hvor mye menneskene fikk i seg av tungmetaller, samt hvilke. På dette grunnlaget ønsker vi å kunne forutsi kommende innvirkning på næringskjeden i forbindelse med havstigning som følge av nåværende klimaendring. Det vi ønsker å få svar på er hvilke svingninger som er naturlige og hvilke som ikke er det, sier Blankholm.
Haster å grave
Arkeologer er de eneste som studerer kulturforandringer i et langtidsperspektiv. Det betyr at de kan tolke hvordan mennesker har forholdt seg til naturen over flere tusen år. Og det vi vet om klimaendringer i dag og effektene av dem, gjør at det haster å finne og bevare det som finnes der ute.
– De få boplassene med gode bevaringsforhold som finnes står i fare for å bli ødelagte av prosesser som skyldes klimatiske endringer, som kysterosjon, opptining av permafrost og forsuring. Vi må derfor grave ut og analysere disse viktige arkeologiske boplassene før det blir for sent, og det organiske materialet er tapt for alltid. Dette er noe som det arkeologiske miljøet er veldig opptatt av, påpeker Hans Peter Blankholm.
Prosjektgruppa, som har fått navnet ”Joint Proxies”, startet opp 1. januar i 2015 og skal pågå i fire år.
 |
| Samling av bein fra tidlig metalltid funnet på Finnes på Ingøy i 2011. Foto: Adnan Icagic |
